debatt om opptak

Vil gi flere studieplasser til søkere rett fra videregående

Opptakssystemet til høyere utdanning i Norge er under lupen. Teknologistudenter ønsker langt flere studieplasser til førstegangssøkerne.

Studentleder i Tekna, Marcus Steen Nitschke
Studentleder i Tekna, Marcus Steen Nitschke
Publisert

Opptaksutvalget er ledet av Marianne Aasen og skal levere sin innstilling som en offentlig utredning innen 1. desember. Aasen har bedt om innspill fra sektoren, og nå har Tekna (medlemmene har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap) levert sine synspunkter.

I dag er fordelingen femti-femti mellom de som søker med førstegangsvitnemål og de som søker med tilleggspoeng. Tekna mener en bør ha en langt sterkere vektlegging av førstegangssøkerne og foreslår en fordeling med at 70 prosent av plassene skal gå til de yngste og ferske søkerne som kommer mer eller mindre rett fra videregående skole.

Fakta

Opptaksutvalget

Ledet av Marianne Aasen.

Oppnevnt av Solbergregjeringen.

Utvalgets arbeid skal resultere i en norsk offentlig utredning (NOU), som skal leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. desember 2022.

Av mandatet går det fram at utvalget gi sine anbefalinger til hvordan departementet skal utforme et regelverk som:

  • er lett å forstå for søkerne og som oppfattes som rettferdig.
  • bidrar til at elever i videregående opplæring og andre kan ta gode og informerte fagvalg og komme raskt i gang med utdanningen.
  • bidrar til at ressursene i befolkningen utnyttes best mulig
  • bidrar til forståelse om konkurransen om og fordelingen av studieplassene.
  • bidrar til at vi får dekket kompetansebehovene i arbeidslivet og som ikke er til hinder for et mangfoldig og kjønnsbalansert arbeidsliv.
  • er effektivt og digitaliseringsvennlig.

Kilde: regjeringen.no

Vil ha flere frett fra videregående

Studentleder i Tekna Marcus Steen Nitschke sier at de vil ha flere studenter rett fra videregående skole.

— Innsats og topprestasjoner fra videregående skole er dessverre ikke nok for å komme inn på enkelte studier. I dag ser vi at en rekke studenter med toppkarakterer fra videregående skole ikke kommer inn på studiet de ønsker, fordi plassene går til kandidater som har sanket ekstrapoeng, sier Nitschke.

Teknas studentleder poengterer at videregående skole er det nivået som skal sikre at studentene er studieforberedt til høyere utdanning.

— Vi må legge til rette for motivasjon og læring i videregående skole og for at elevene legger ned et godt arbeid i disse tre årene. Vi må få mest mulig ut av de gode ressursene vi har i lærerne i videregående skole, sier Nitschke.

— Dårlig samfunnsutnyttelse

Han trekker fram at det er lite gunstig dersom stadig flere kalkulerer med at de må ta opp igjen fag etter videregående, sanke alderspoeng og basere seg på forkurs.

— Det er ikke heldig for samfunnet og dårlig ressursutnyttelse dersom for mange unge bruker lang tid før de setter i gang med studiene, sier han.

Tekna og Nitschke mener at opptaksutvalget også bør vurdere å gi mer uttelling for relevante studier.

— Det å velge å ta fag på høyere nivå, gjennom et årsstudium eller en grad, vil åpenbart gjøre studenten mer rustet til å gjennomføre studiet de ønsker seg inn på, og bør gi større uttelling enn for eksempel alderspoeng, sier Nitschke. Han legger til:

— Opptaksutvalget bør også se på sammensetningen og vekting av karakterer for opptak til for eksempel realfag og teknologistudier. Man bør for eksempel vurdere om norsk fortsatt skal ha tre tellende karakterer for opptak til sivilingeniørstudier.

Debatt om alderspoeng og loddtrekning

Det er tverrpolitisk enighet om at det er nødvendig å se på opptakssystemet, men uenighet om hva som bør gjøres og hvilke av dagens regler som bør skrotes.

— Det er problematisk når det blir så små marginer, og kravene blir skyhøye. Samtidig viser statistikk at det har gått en viss inflasjon i høye standpunktkarakterer, sa Aasen til Khrono i en kommentar til årets opptakstall, i starten av august.

Årets hovedopptak til høyere utdanning har synliggjort en rekke utfordringer. Aasen-utvalget har også selv satt blant annet bruk av loddtrekning på dagsordenen.

I en høringsrunde i vår svarte flesteparten i universitets- og høyskolesektoren at de ikke synes dette er en så god ide, men eksempelvis UiT Norges arktiske universitet heier på en slik løsning.

Universitetet i Oslo satte alderspoeng og problematiske sider ved bruken av disse på dagsordenen tidligere i sommer gjennom sin prorektor for utdanning, Bjørn Stensaker i Dagsnytt 18 på NRK.

— Er man kvalifisert, er man gammel nok, slo Frps Himanshu Gulati på sin side fast, overfor Khrono fredag 29. juli.

Powered by Labrador CMS