ukraina

«Jeg syns jo først og fremst at det går utrolig tregt i Norge»

Ledere ved universiteter og høgskoler mener myndighetenes arbeid med å få ukrainske flyktninger inn i akademia går tregt.

Soria Moria 20211018 – UHR sitt styremøte. Rektor på UiO, Svein Stølen
Soria Moria 20211018 – UHR sitt styremøte. Rektor på UiO, Svein Stølen
Publisert Oppdatert

Universitets- og høgskolerådets styre diskuterte i sitt møte mandag 25. april arbeidet opp mot ukrainske flyktninger og det å få både studenter og ansatte inn på universiteter og høgskoler. Saken på dagsorden handlet egentlig om rollen til Universitets- og høgskolerådet (UHR) og om de kan gjøre mer enn det de gjør, men flere uttrykte bekymring over at alt tar for lang tid.

Fakta

Styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR) 1. juli 2021-30.juni 2023

Styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR) 1. juli 2021-30.juni 2023
  • Styreleder Sunniva Whittaker Rektor Universitetet i Agder
  • Nestleder Svein Stølen Rektor Universitetet i Oslo

Styremedlemmer

  • Klaus Mohn Rektor Universitetet i Stavanger
  • Øystein Thøgersen Rektor Norges Handelshøyskole
  • Hanne Solheim Hansen Rektor Nord universitet
  • Arne Krumsvik Rektor Høyskolen Kristiania
  • Unn-Hilde Grasmo-Wendler Direktør Norges idrettshøgskole
  • Anne Borg Rektor NTNU
  • Gunnar Yttri Rektor Høgskulen på Vestlandet
  • Tuva Todnem Lund Leder Norsk studentorganisasjon
  • Herman Siggerud Nestleder Norsk studentorganisasjon

Kilde: uhr.no

— Dette er litt krevende. Jeg syns jo først og fremst at det går utrolig tregt i Norge. Det er helt utrolig hvor passivt det er. Og jeg skjønner det ikke helt. Hvis vi drar til Krakow der sover jo studentene i auditoriene. Så jeg syns jo i den grad UHR kan være med å dytte på at det faktisk må skje noe så hadde jeg satt pris på det, mener en frustrert rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen.

Han fortsetter:

— Et par av de tingene vi fikk inntrykk av at vi kunne hjelpe til med tidligere har ikke blitt løst. Statsråd Ola Borten Moe nevnte jo at man kanskje kunne ansette ekstra på forskningsrådsmidler, men hvordan lyser du ut stillinger uten at det er i henhold til norsk lov? Det samme gjelder utfordringer med å hjelpe med lønnsmidler for forskere som fortsatt er i Ukraina. Ved UiO har vi ansatte som vil betale lønn til forskere som jobber i Ukraina, men vi ser ikke hvordan vi kan løse det.

Stølen trakk også fram at de ukentlige rapportene han mottar fra ministeriet i Ukraina er hjelp til digitale kurs og digital undervisning.

— Vi klarer ikke å håndtere det alene, så hvis UHR også kan være en organisasjon som kan se på hvordan Norge kan bidra til mer digital undervisning i Ukraina for flyktende studenter så hadde det vært interessant, sier Stølen.

Ber myndighetene kartlegge i forkant

I begynnelsen av april ble en rekke instanser invitert til en rask høringsrunde om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse.

UHR er blant de som lot høre fra seg. De trekker fram at regjeringen har anslått at Norge vil ta mot 35.000 flyktninger i år, anslagsvis 30.000 fra Ukraina. Studietilbøyeligheten i Ukraina er høy, og regjeringen har uttrykt at den ønsker at flyktningene som kommer til Norge skal tilegne seg kompetanse mens de er her.

Regjeringen har derfor foreslått å opprette 1000 nye studieplasser for flyktninger fra august 2022.

— Da er det viktig at voksne som er i gang med høyere utdanning i Ukraina eller er kvalifisert for høyere utdanning i Norge blir bosatt et sted med relevante utdanningstilbud, skriver UHR og de poengterer:

— Justis- og beredskapsdepartementets forslag til midlertidige endringer i lovverket ivaretar ikke dette hensynet.

UHR påpeker i høringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet at det er helt nødvendig å kartlegge flyktningenes utdanningsnivå og studietilbøyelighet på mottaket, ikke etter at de er bosatt i en kommune, dersom Norge skal lykkes med å tilby studenter på flukt utdanningsmuligheter allerede fra august 2022.

UHR påpeker også viktigheten av at Norge tilrettelegger for forskere som kommer til Norge.

Har vært i møte om studieplasser

Styreleder Sunniva Whittaker kunne fortelle styret at UHR har vært i møte med Kunnskapsdepartementet med tanke på fordeling av de annonserte studieplassene.

Whittaker og generalsekretær Nina Sandberg ville vite fra styret om de ønsket at UHR skulle gjøre mer enn det de gjør.

UHR har opprettet en nettside etter modell fra pandemien som oppdateres jevnlig med ny informasjon, regelendringer og annet som angår universiteter og høgskoler knyttet til den ukrainske flyktningsituasjonen.

Rektor ved NTNU, Anne Borg, trekker fram at det er fremdeles en del ordninger på myndighetsnivå det trengs avklaringer på.

Forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe besøker NTNU. Rektor Anne Borg er vertskap.
Forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe besøker NTNU. Rektor Anne Borg er vertskap.

— En av dem handler om studenter som ikke tar fulle gradsgivende utdanninger. Mange følger studier i hjemlandet, de endringer regjeringen har foreslått betyr at ikke fulltidsstudenter får støtte, og de kan fort etter et halvt år miste støtte til livsopphold, påpeker Borg.

Hun trekker også fram at ukrainske akademikere møter utfordringer i møte med NAV, og at det kanskje kunne være lurt at UHR i enda sterkere grad bidro til en direkte dialog i sektoren rundt konkrete løsninger og erfaringsutvekslinger.

— Og hva med norske studenter som har studert medisin i Ukraina, bør de få studieplass i Norge, spør Borg, som en liten sidesak.

— Trenger et campus å gå til

Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) trekker fram at de vet at mange ukrainske flyktninger som er studenter følger undervisning i hjemlandet fra Norge.

— Men de trenger et sted å være, trenger noen rammer rundt studenthverdagen, kanskje enda mer enn de som får et fysisk studiested her, påpeker Lund.

— En ting er den rene undervisningen, men det er ganske mye rundt, en ting er studieplasser og finansiering av disse, men hva med boliger og psykologhjelp, spør Lund.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, følger opp.

— Vi må huske på at det er kommunene som er førstelinje i mottaket av flyktninger. Kanskje bør vi være enda mer aktive overfor kommunene med å fortelle at vi kan være en ressurs i denne situasjonen. Her kan vi kanskje være tydeligere, sier Yttri, som roser UHR for det de har gjort til nå.

Arne Krumsvik, rektor ved Høyskolen Kristiania, understreker at den informasjons- og erfaringsutveksling som har skjedd til nå har fungert godt.

— Det er veldig bra om UHR kan fortsette med det, også på ulike nivåer i organsiasjonen, sier Krumsvik. Han legger til:

— Det gjelder også relasjonen til myndighetene og det hadde vært fint hvis UHR kan være pådriver for å få løst situasjonen slik at flyktingene kan komme i en situasjon hvor de faktisk kan begynne å studere eller begynne å jobbe.

— Må ta grep på egenhånd

Ole Gustavsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Ole Gustavsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Ole Gustavsen er rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

— Denne situasjonen er utrolig kompleks og sammensatt. Jeg tror det er smart at UHR fortsetter med den jobben de har gjort så langt. Det vil være utrolig krevende å ta på seg mer ansvar. Vi var tidlig ute i våre nettverk i europeiske nettverk, men har egentlig bare gitt opp. Det er ingenting som er mulig å flytte på, sier Gustansen.

Han fortsetter:

— Hvis man skal få fortgang i dette arbeidet og få til noe, så må vi ta grep selv.

Han legger til at han mener institusjonene må sette seg sammen og da tror han UHR er for små, med alle respekt, hvis man skal kunne få gjort noe.

— Hvis vi skal hjelpe noen så må vi gjøre det mot alle lover og regler og ta alt ansvar og økonomisk usikkerheten selv, sier Gustavsen og han spør:

— Det har ikke skjedd noen ting på to måneder, hvis sektoren mener alvor må vi rett og slett ha en aksjonsgruppe, som setter seg ned, og hvem har lyst til det, hvem har krefter til det.

Powered by Labrador CMS