— Viktig at ressursene ikke smøres for tynt utover

— Det drar seg til økonomisk i akademia, merker du det i hverdagen din på jobb? I tilfelle hvordan?

Fakta

Sommar i Khrono

I sommar kan du bli kjend med ulike folk som er knytte til universitets- og høgskuleverda.

Khrono har stilt alle dei same spørsmåla om jobb, kvardag og framtida.

• I dag møter du Gottfried Greve, som er viserektor for innovasjon, satsinger og klynger ved Universitetet i Bergen.

— Ja, det merkes at akademia har fått strammere økonomi, og det er lite som tyder på at økonomien vil bli bedre i overskuelig fremtid. Det går utover investeringer i infrastruktur og det vil bli vanskeligere å rekruttere nye forskere og holde på de gode forskerne. Dette er nok noe som først vil ramme de mindre fagområdene. Den digitale utviklingen, ikke minst KI, vil kreve mye i vår sektor. Den vil bli ressurskrevende med tanke på infrastruktur, kompetanseoppbygning og energiforbruk.

Sommar i Khrono

Strümke: «KI vil gjere dei dårlege dårlegare og dei gode betre»

— Flere universiteter og høgskoler vurderer nedbemanning og eventuelt sluttpakker til sine ansatte. Vil du takke ja dersom du får tilbudet? 

— Jeg har ett år igjen som viserektor og deretter to år igjen før jeg blir pensjonist gitt dagens pensjonsalder. Jeg har fortsatt en del jeg vil gjøre ferdig og ville derfor trolig ikke si ja til en sluttpakke om jeg skulle bli tilbudt det. Dessuten går jeg etter perioden som viserektor tilbake i 50/50 stilling der den andre halvdelen er ved Haukeland universitetssykehus

— Hvilke gode råd vil du gi forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) for å styrke akademia framover?

Sommar i Khrono

Den nye økonimiske situasjonen har gått inn på rektoren

— For at vi som nasjon skal løse fremtidens utfordringer, er det viktig at Norge satser på forskning, og forskningsbasert innovasjon og utdanning – av høy kvalitet. Det krever tilstrekkelige ressurser. Det må gjøres store løft for at Norge skal klare den digitale omstillingen. Alle vil bruke stadig nye digitale verktøy og KI, men universitetene bør gis ressurser til å forske frem mulighetene som ligger i den digitale utviklingen. Selv om det er viktig at hele landet skal ha gode utdanningstilbud, er det viktig at ressursene ikke «smøres for tynt utover». Da blir det ikke gode resultater av noe.

— Stadig fleire unge og studenter sliter med psykisk uhelse, viser flere undersøkelser. Bør universitetene og høgskolene endre på noe i utdanningene eller i undervisninga si for å legge bedre til rette for studenter som sliter? 

— Psykisk uhelse er et økende problem i hele vårt samfunn, og er sånn sett ikke et problem som universitetene og høyskolene kan løse alene. Jeg tror at det viktigste for alle mennesker, er at de føler seg sett og ivaretatt. Velkomstuken ved studiestart er et viktig første møte med universitet og høyskoler og for mange også et nytt sted. Ved UiB har vi gjort mye for at denne uken skal være inkluderende. Moderne undervisningsformer med mer undervisning i smågrupper og mindre vekt på store eksamener, gir nok studentene mer trygghet. Samtidig er det viktig at studentene har et tilstrekkelig psykisk helsetjenestetilbud. 

Sommar i Khrono

Vil ha mindre marknads­tenking i akademia

— To tidligere statsråder er blitt avslørt i fusk på masteroppgavene sine, regjeringa har anket en sak mot en student inn til høyesterett for selvplagiering — og saken kommer opp i september. Blir plagiering/selvplagiering godt nok håndtert i akademia? 

Problemet med plagiering og selvplagiering er blitt betydelig ettersom alt nå legges ut digitalt Å kopiere inn utsagn fra egne og andres arbeid er med det blitt svært lett. Samtidig er det blitt mye lettere å sjekke for plagiering. Fortsatt kan en ikke si at akademia har funnet frem til gode måter å håndtere dette på gitt sakene med de to avgåtte statsrådene og saken som skal opp for høyesterett. Å kreditere andre når en siterer dem, er noe både studenter og forskere skal være nøye med — det må vi alle huske på. Vanskeligere er problemene med selvplagiering. Det er begrenset hvor mange ulike måter en kan uttrykke samme tanker på, og det blir litt et spørsmål om hvem som eier det en selv har skrevet enten det er eksamensoppgaver, masteroppgaver eller artikler. Det blir spennende å se hva høyesterett kommer frem til.

Sommar i Khrono

Ingen grunn til å kline til med fleire universitet no

— ChatGPT og kunstig intelligens er kommet for å bli og utvikle seg videre. Hva slags muligheter/trusler ser du for høyere utdanning og forskning når det gjelder KI?

— KI generelt vil åpne nye muligheter på alle samfunnsområder. Jeg tror vi kun har sett begynnelsen på denne utviklingen. I forskningen vil KI blant annet gi muligheter for mer effektiv bruk av store datasett, også på tvers av fagområder, og bidra til bredere og bedre bruk av materiale i dataarkiv og -samlinger. Jeg tror at grensen mellom det skrevne og bilder vil bli gradvis utvisket. KI vil også være et viktig verktøy i undervisning og egenlæring. Selv om ChatGPT og KI stadig er under utvikling, kan resultatene de presenterer være feil, og kildene brukt kan være umulige å finne tilbake. Og som alltid kan resultatene misbrukes. Det er derfor ekstremt viktig at universiteter og høgskoler gjennom forskning og utdanning fører an i utviklingen av KI — også i Norge.

Sommer i Khrono

—Akkurat nå ville jeg takket nei til en sluttpakke

 5 kjappe

1. Valgt eller ansatt rektor?
— Valgt

2. Sensor på skriftlig eller muntlig eksamen? 
— Muntlig

3. Forskningstermin i Paris eller Svalbard? 
— Svalbard

4. Studenter som protesterer eller studenter som gjør som de blir fortalt? 
— Studenter som protesterer

5. Hvem fra norsk akademia ville du helst ha strandet med på ei øde øy, og hvorfor akkurat disse?

— He, he det var ikke et helt lett spørsmål. Det er mange kollegaer jeg gjerne skulle lært mer av. En som ville vært kjekke å ha med, er professor Øyvind Frette, prodekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB) for å lære mer om CERN og partikkelfysikk, og ikke minst partikkelfysikkens spennende historie ved UiB. Frette er en fantastisk historieforteller.