—Akkurat nå ville jeg takket nei til en sluttpakke

— Det drar seg til økonomisk i akademia, merker du det i hverdagen din på jobb? I tilfelle hvordan? 

FAKTA

Sommar i Khrono

I sommar kan du bli kjend med ulike folk som er knytte til universitets- og høgskuleverda.

Khrono har stilt alle dei same spørsmåla om jobb, kvardag og framtida.

• I dag møter du instituttleiar ved  Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo, Christine Meklenborg Nilssen

— Vi merker det godt, og vi sparer inn der vi kan. Grunnbevilgningene våre dekker ikke lønnsutgiftene, og vi er helt avhengige av ekstern finansiering. Prognosene er urovekkende, og vi har måttet fryse stillingsplanen ved instituttet. Også budsjettet til timelærere er redusert.

— Flere universiteter og høgskoler vurderer nedbemanning og eventuelt sluttpakker til sine ansatte. Vil du takke ja dersom du får tilbudet?

— Akkurat nå ville jeg takket nei til en sluttpakke, rett og slett fordi jeg mener jeg har mer å gi og fordi jeg er ganske tidlig i karrieren. I akademia er man som kjent ung til man er godt over 50. Dersom jeg skulle startet karrieren på nytt og valgt noe helt annet, tror jeg at jeg hadde blitt snekker.

 — Hvilke gode råd vil du gi  forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) for å styrke akademia framover?

 — Hjelp oss å holde fanen høyt for kunnskap og kvalitet. Samfunnet trenger forskningsbasert kunnskap i møte med pseudovitenskap og mørke avgrunner på internett og i samfunnet for øvrig. Jeg vil også be Hoel sikre en politikk som ikke bare tar vare på de prioriterte områdene innenfor høyere utdanning, men som også sikrer nasjonal kompetanse på felter som ikke har de store søkertallene. Det er helt nødvendig at Norge som nasjon har stor bredde i kompetansen.

— Stadig flere unge og studenter sliter med psykisk uhelse, viser flere undersøkelser. Bør universitetene og høgskolene endre på noe i utdanningene eller i undervisninga si for å leggje bedre til rette for studenter som sliter? 

— Studenters psykiske helse er noe vi må ta på det største alvor. Jeg tror ikke det er selve innholdet i utdanningene som bør endres, men vi må se mer på hvordan vi bidrar til å skape gode studentmiljøer. Ved Det humanistiske fakultet i ved Universitetet i Oslo jobber vi systematisk med førsteåret og hvordan vi møter studentene. Det er en nøkkel til å skape gode miljøer. Det er også viktig at det finnes et sterkt apparat rundt studentene, for eksempel gjennom samskipnadene.

— To tidlegere statsråder er blitt avslørt i fusk på masteroppgavene sine, regjeringa har anka en sak mot en student inn til høyesterett for selvplagiering - og saken kommer opp i september. Blir plagiering/selvplagiering godt nok håndtert i akademia?

— Vinterens debatt avslørte at det er ulike tradisjoner og praksiser ved institusjonene når det gjelder fusk. Det ble også tydelig at det er veldig ulikt syn på vurderingen av plagiat mellom ulike disipliner. Forståelsen av at plagiering av tekst er fusk er rimelig nok sterkere innen disipliner hvor selve teksten er en del av forskningsresultatet, slik det typisk er innen humaniora og samfunnsfag. Jeg tror sektoren bør snakke mer om hva fusk er og hvordan det skal håndheves. Når det gjelder selvplagiering, ser jeg på det som et forunderlig sidespor. Det reelle problemet er at man bruker andres tekst og ideer, ikke at man gjenbruker sine egne tekster. Det er uryddig dersom man ikke oppgir referanse, men det er vanskelig å se at det er fusk.

— ChatGPT og kunstig intelligens er kommet for å bli og utvikle seg videre. Hva slags muligheter / trusler ser du for høyere utdanning og forsnking når det gjelder KI?

 —Jeg tror vi må lære oss å bruke KI uten at KI bruker oss. Vi trenger større forståelse for hva KI innebærer og hvilke muligheter og begrensninger den har. Innenfor humaniora jobber vi med tekst og kritisk lesning. KI har potensialet til å åpne et helt nytt felt for humanister, hvor vår kompetanse blir sentral.

 5 kjappe

1. Valgt eller ansatt rektor?
— Valgt

2. Sensor på skriftleg eller munnleg eksamen? 
— Muntlig

3. Forskingstermin i Paris eller Svalbard? 

— Paris

4. Studenter som protesterer eller studenter som gjør som de blir fortalt?
— Studenter som protesterer.

5. Hvem fra norsk akademia ville du helst ha stranda med på ei øde øy, og hvorfor akkurat disse? 

— Margareth Hagen, Terje Lohndal og Ole Petter Ottersen. Så kunne vi utmeislet en nasjonal strategi for fremmedspråk og småfag. Margareth, Terje og jeg som representanter fra humaniora, og Ole Petter som ringrev i sektoren.