Debatt ● carina hundhammer
Vi vil tette hullene i Senterpartiets forskningspolitikk
Skulle noen glemme den delikate balansen mellom Forskningsrådet og høyere utdanning, kan det få store konsekvenser for jobbskapingen i landet. Det er jeg opptatt av å minne om, skriver Carina Hundhammer.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
FORSKNINGSPOLITIKK| Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand lurer på om vi i Abelia har glemt saker og ting da vi påpekte at deler av det som kan bli partiets forskningspolitikk ikke nødvendigvis er god forskningspolitikk. Vi har ikke glemt, men er opptatt av det som kan virke godt gjemt: de store effektene av de små detaljene.
La meg forklare.
Jeg er ikke ute etter å arrestere eller å kverulere, men å tette eventuelle hull i Senterpartiets forskningspolitikk. Den henger unektelig tett sammen med partiets næringspolitikk som skal legge til rette for «et livskraftig næringsliv og arbeidsplasser i hele landet». Hvordan henger dette så sammen?
La meg forsikre Knutsdatter Stand om at hverken Abelia eller jeg fyller ut sider i glemmeboken.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Vi har ikke glemt at Senterpartiet tydelig anerkjenner forskningsinstituttenes rolle for innovasjon og samfunnsutvikling. Det er en setning i partiprogrammet det gjør godt å lese.
Vi har heller ikke glemt at Senterpartiet vil styrke forskningsinstituttenes grunnfinansiering. Det er også viktig å ikke glemme at grunnfinansieringen kun utgjør 10 prosent av inntektene til forskningsinstituttene, norske bedrifters innovasjonsmotor.
La oss ikke glemme at omtrent 40 prosent av instituttenes inntekter hentes gjennom fra Forskningsrådet og EU.
Det er disse 40 prosent vi er bekymret for. Det er de vi er opptatt av å ivareta gjennom forskningsmidlene man kan søke på i Forskningsrådet. En av grunnene til det er at det er prosjekter som gjennomføres stort sett i samarbeid med andre, som kommunene og det regionale næringslivet.
Norsk næringsliv består av 99 prosent små og mellomstore bedrifter som ikke har råd til egne forskningsavdelinger. For å utvikle nye tjenester og produkter som kan konkurrere internasjonalt er de avhengig av forskningsinstitutter som er rustet til å ta imot og løse problemstillinger med resultater i verdensklasse. Den muligheten må alle norske bedrifter, uavhengig av hvor de holder til, ha tilgang på. Det har ikke Abelia glemt. Det tror jeg ikke Senterpartiet har glemt heller.
Skulle noen glemme den delikate balansen mellom Forskningsrådet og høyere utdanning, kan det få store konsekvenser for jobbskapingen i landet. Det er jeg opptatt av å minne om.
Så vet jeg at Knutsdatter Strand er opptatt av å sikre mest og best mulig regional innovasjon og utvikling. Det er et oppdrag som ikke løses alene eller i silo, men med felles krafttak. Bedrifter, forskningsinstitutter og frivillige står klare for å bidra mer og bedre for å løse oppdraget.
Vi i Abelia står klare for å diskutere løsningsforslag.
Nå lukker Stortinget snart dørene for sommeren og valgkampen tar straks til for fult. Men, mellom det er det et lite pusterom. Om Knutsdatter Strand vil, kan vi benytte pusterommet til å slå hodene sammen for å ta et steg mot mer og bedre regional innovasjon og utvikling. I Abelia er vi klare for en prat. Bare si tid og sted. Eventuelt tid og teams-rom.
