Debatt ● svein stølen
Vi trenger et nytt UHR med større faglighet, solidaritet og åpenhet
Jeg mener Universitets- og høgskolerådet må fungere som en interesseorganisasjon for hele sektoren, og at organisasjonen i så måte har et betydelig forbedringspotensial.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg ser frem til UHRs representantskapsmøte torsdag, som jeg håper blir godt og konstruktivt. Jeg har selv sagt meg villig til å ta en rolle i det nye styret og takket ja, da valgkomiteen ba meg stille som nestleder.
Jeg ser av avisene at det bygger opp til en valgkamp der «de gamle» står mot «de nye». Selv om jeg forstår hvorfor en slik polarisering tar form, synes jeg det er synd å se frontene bli steile. Kanskje er det sågar en avsporing.
Selv mener jeg det er langt viktigere at vi nå diskuterer hva Universitets- og høgskolerådet skal være, og hvilke forventninger vi bør ha til et slikt felles interesseorgan i årene som kommer. Derfor har jeg snakket med mange av institusjonene de siste ukene om verdien av å mane til felles innsats.
Jeg mener UHR må fungere som en interesseorganisasjon for hele sektoren, og at organisasjonen i så måte har et betydelig forbedringspotensial. Skal vi lykkes i å forvalte interessene på en strategisk og framtidsrettet måte, må vi jobbe mer forpliktende sammen og ha en tydelig og omforent agenda og vilje. Jeg mener UHR trenger at vi konsoliderer oss, bygger tillit og gjennomfører et stort og involverende prosjekt som kritisk og konstruktivt definerer «nye UHR».
Det må settes noen tydelige rammer ved inngangen til et slikt arbeid:
• Faglighet: agenda og fagpolitiske rammer og føringer må settes av sektorens ledere og vitenskapelig tilsatte.
• Åpenhet: alle styrepapirer og styremøter må være åpne. Styremøtene må streames. Vi har ingenting å skjule. Dette innlegget i Khrono er et steg i retning av en større åpenhet.
• Prosesser: Det må være tydelig hvordan større prosesser starter og gjennomføres. Vi må sikre transparens og forutsigbarhet omkring arbeidet UHR skal gjøre. Styret må lede og sette rammer. Det må etableres en tydelig og god kommunikasjon om tidslinjer i prosesser for å sikre tid til involvering og diskusjon av viktige saker ved institusjonene.
• Prioritering: UHRs styre må innenfor gitte rammer prioritere hvor innsatsen skal settes inn og til hva.
• Solidaritet: UHR må i alt sitt virke sette norsk politikk for forskning og høyere utdanning i en global kontekst, ikke minst situasjonen til sektoren i lavinntektsland må adresseres tydelig. Koronapandemien har vist hva et svakt forsknings- og høyere utdanningssystem betyr for samfunn og mennesker. Bærekraftsagendaen kan ikke nås uten at det jobbes globalt.
• Bredde: UHR må i betydelig og økende grad sørge for at Kunnskapsdepartementet og Statsråd møter hele sektoren og hele sektorens perspektiver, ikke bare styreleder eller et utvalg institusjoner.
Jeg er selv svært bekymret for at vi, generelt i sektoren og i samfunnet, bruker stadig større krefter og ressurser på å skrive lange rapporter og utredninger. Så også i UHR. Vi må stå sammen, være bevisste og klare om vi skal stoppe den utviklingen.
Jeg mener vi bør invitere til en åpen debatt om disse retningsvalgene nå. UHR har akkurat ansatt ny generalsekretær. Ny styreleder skal velges om kort tid. Den som velges må legge inn betydelig kraft og tid i dette vervet. Hva ønsker egentlig de som nomineres å oppnå? Hva tenker de om framtiden for vår sektor og for UHRs rolle? Hva skal vi måle dem på? Og ikke minst; hvordan ser «nye-UHR» ut om to år?
