Debatt ● Stein Haugom Olsen

Vi som gikk frivillig

John Peter Collett bemerker at det ikke er vanlig at professorer sier opp sine stillinger. Burde de gjøre det oftere? For hvor lenge bør man egentlig stå i en slik stilling?

Stein Haugom Olsen har bekledd professorater, instituttlederstillinger, dekanstillinger, og til og med en prorektorstilling i Norge, Hongkong og Tyrkia. I hvert enkelt tilfelle har han selv sagt opp stillingen.
Stein Haugom Olsen
Tidligere professor Stein Haugom Olsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en artikkel i Khrono i går med tittelen «Professorene som sa opp» bemerker John Peter Collett at «Det er ikke vanlig at professorer sier opp stillinger». Det spørsmålet som artikkelen imidlertid ikke reiser er om professorer i større grad bør si opp sine stillinger. For hvor lenge bør man egentlig stå i en slik stilling?

I en fjern fortid ble jeg utnevnt som professor i britisk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Jeg ble utnevnt av Kongen i statsråd som vanlig var på den tiden, skjønt jeg var nok en av de siste (dette var i 1985). Professorer var den gang embetsmenn og de var på det nærmeste uavsettelige. Etter tolv år i stillingen, søkte jeg og fikk innvilget tre års permisjon og i år 2000 søkte jeg og fikk innvilget avskjed i nåde.

Jeg har siden den gang i bekledd professorater, instituttlederstillinger, dekanstillinger, og til og med en prorektorstilling i Norge, Hongkong og Tyrkia. I hvert enkelt tilfelle har jeg selv sagt opp stillingen (med unntak av den prorektorstillingen jeg hadde da jeg nådde 70 år). Min erfaring fra dette snart 40 år lange løpet vil jeg gjerne de

Min erfaring er at man trenger minst fem år for å komme skikkelig inn i og bli effektiv i en professorstilling ved et universitet. Likeledes er min erfaring at det man ikke får gjort i stillingen i løpet av en tiårs periode har man liten sjanse til å få gjennomført. Man bør da se seg om etter nye utfordringer. Jeg forutsetter at man har en ambisjon for institutt/fakultet/institusjon og at dette er grunnen til at man søker stillingen. Min erfaring er imidlertid også at en del akademikere søker seg professorater og akademiske lederstillinger ikke fordi man har spesielle ambisjoner, men fordi disse stillingen fører med seg høyere prestisje og høyere lønn. Man ønsker å være professor, men har egentlig ingen klar formening om hva en professor skal gjøre eller hvordan en professorstilling skiller seg fra andre stillinger i universitetsstrukturen.

Ikke lenge etter at jeg tiltrådte som instituttleder, opplevde jeg å bli invitert i en sekstiårsfeiring ved et annet institutt der instituttlederen fylte år. Under feiringen reiste den ene gjesten etter den andre seg og gav et tilbakeblikk fra jubilantens akademiske liv. De presenterte en sammenhengende karriere der jubilanten hadde gått parallelt med sine kolleger og venner fra studietid, til stipendiattid, til amanuensisstilling og til professorat, alt ved samme universitet. For meg, som nylig hadde sagt opp mitt professorat og tilhørende stillinger ved en annen institusjon etter en periode på ti år, var dette forstemmende å høre. 

Vegringen mot å forlate et professorat som man har tilkjempet seg igjennom skarp konkurranse kan være forståelig, men en slik vegring har uheldige konsekvenser for hele det akademiske miljøet i det den minsker dynamikken i miljøet. I det man går fra en professorstilling åpner man for å slippe til nye krefter, med nye idéer og ny energi. Samtidig kan den som forlater en stilling, ta med seg det man har lært til en ny stilling i en ny institusjon hvor man får nye problemer å løse. Dette gjelder både i undervisning og forskning så vel som i akademisk ledelse. Men en mer grundig presentasjon av hvordan dette kan skje krever en lengre utreding.

stein haugom olsen debatt oppsigelse meninger john petter collett
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS