Professor-strid

Dråpen som fikk det til å renne over for professoren

«En forrykende krangel», skrev Dagbladet om saken som bidro til at den kjente sosiologen og filosofen gikk av i protest. 

Dag Østerberg sa opp som professor i protest mot UiO-ledelsen i 1991.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Det virker som mitt professorat er blitt proforma. Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Ordene over sto på trykk i Dagbladet 10. september 1991. De tilhører sosiologiprofessor Dag Østerberg.

— Du er sinna, spør Dagbladet.

— Nei, men dette orker jeg ikke å være med på mer. Det er opprørende for kvinnene og ille for den som var innstilt at kollegiet ikke kunne la tvilen komme vedkommende til gode i denne ansettelsessaken, svarer den kjente sosiologen og filosofen, som døde i 2017.

Noen dager tidligere har professoren sendt et brev til ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO). Der varsler Østerberg at han har bestemt seg for å slutte i stillingen som professor. 

«Beslutningen har såvel en foranledning som en dypere, mer almen grunn», skriver han i oppsigelsesbrevet, som kan leses i sin helhet under.

Dagen før intervjuet med Østerberg, skriver Dagbladet om det de kaller «en forrykende krangel» ved Universitetet i Oslo. 

«Intriger, bakvaskelseskampanjer og brevaksjoner. Påstander om manglende kompetanse og kvinnediskriminering.» Dette er ifølge Dagbladet elementene.

Striden Dagbladet skriver om var det Østerberg karakteriserer som «dråpen som fikk begeret til å flyte over». 

Så hva var det som skjedde ved Universitetet i Oslo for mer enn 30 år siden?

Protester mot UiO-ledelsen

Som Khrono skriver om i en annen sak, er det ikke hverdagskost at professorer sier opp stillingen i protest. Men det finnes noen tilfeller, i flere av dem har forskere sagt opp i protest.

Dag Østerberg er altså en av dem.

Dagbladet 9. september 1991

Kjernen i striden ved UiO er en stilling som professor i sosiologi. Karin Widerberg, som på det tidspunktet er professor i rettssosiologi ved det juridiske fakultetet på UiO, innstilles som nummer én til jobben. Innstillingen får støtte av både instituttet og fakultetet. Til tross for dette blir den avvist av det akademiske kollegiet, med rektor Inge Lønning i spissen. De ber om at den lyses ut på nytt. 

Reaksjonene er harde. Dagbladet beskriver hvordan ledelsen dynges ned av protestbrev, de skriver at saksbehandlingen også har satt sinnene i kok i internasjonale forskermiljøer, universitetsledelsen skal ha fått i fanget et protestbrev signert 54 prominente vitenskapsfolk internasjonalt.

— Dette framstår som en sak der noen synes å jobbe hardt for å manipulere vekk en kvinne fra en stilling hvor hun er innstilt som nummer én, sier faglig leder av senter for kvinneforskning, Torill Steinfeld, til Dagbladet.

Rektor Lønning avviser anklager om kvinnediskriminering.

Dagbladet 10. september 1991

— Det rene og skjære sprøyt, sier han.

Blir professor i sosiologi

Så hvor kommer Østerberg inn? Han var en av de tre sosiologiekspertene som innstilte på Widerberg. 

— Det akademiske kollegiet har fratatt instituttet for sosiologi selvstendigheten. Meningen med den nye universitetsloven var at den skulle bli større. Jeg synes kollegiet skulle ta ansvar for seg selv, og her har de opptrådt klosset. Disse professorgreiene er i det hele tatt bare blitt verre og verre den siste tida, sier Østerberg til Dagbladet.

Noen dager senere kommer det en ny sak i Dagbladet. Avisa kan nå fortelle at professorstriden løser seg. Widerberg får tilbud om intern overføring, hun slipper å søke på stillingen som sosiologiprofessor på nytt.

— Jeg håper dette er en ordning til alles tilfredshet, sier Lønning til avisa.

Widerberg sier på sin side at forslaget til løsning høres bra ut. 

Den profilerte sosiologen blir professor ved instituttet, senere blir hun også instituttleder. 

En dypere grunn

Men denne striden var altså bare dråpen, skriver Østerberg. Det er også «en dypere, mer almen grunn» til at han har bestemt seg for å slutte i stillingen. 

Østerberg skriver at arbeids- og lønnsvilkårene er blitt stadig forverret i de ti årene han har hatt stillingen. Han anslår at lønnen har sunket med 20-25 prosent.

— Arbeidssituasjonens ressurser er på alle måter blitt ringere og knappere. Dette oppleves særlig som mangel på tid og ro. Universitetet gir for lite anledning for meg til å drive med hovedsaken, nemlig å skrive faglige artikler og bøker, skriver han.

Overfor Aftenposten beskrev daværende instituttleder Sigurd Skirbekk situasjonen ved institutt for sosiologi som helt vanvittig.

— Vi har 960 studenter, dobbelt så mange som for tre år siden, og er 32 lærere hvorav 12 i fast stilling. Administrasjon og undervisning tar stadig mer tid. Ofte møter jeg selv bare halvveis forberedt til undervisningen. Det er ikke til å unngå dersom jeg også skal bruke tid på forskning, sa han.

Østerberg kom forøvrig tilbake til Universitetet i Oslo i 1993,  i en professor II-stilling ved Institutt for musikk og teater.

Powered by Labrador CMS