Vi skylder alle våre prinsippfaste jusseksperter en stor takk

Selv om tiltak er godt ment, og utformet med en god intensjon, så kan de likevel bære galt avsted. Det viser regjeringens og Stortingets hemmelige forberedelser og utarbeidelse til forslag om en midlertidig «kriselov for en krisetilstand».

• Les også: Gjennomslag for mye fra jurister

Det er krise. Koronapandemien er en global krise, og den rammer hardt, også i Norge. Mange ekstraordinære tiltak og inngripen fra myndighetene er påkrevd og høyst nødvendig. Og de aller fleste innbyggerne strekker seg langt.

Og det er særlig i krisetider at viktige prinsipper kan bli satt på prøve. Det ble noen kritiske døgn i forrige uke, og inn i helgen.

Les også: Morten Walløe Tvedt

Nødvendige endringer i koronaloven

I løpet av sist onsdag kom det flere meldinger ut om at noe var på gang. Det skulle være ekstraordinært statsråd på Slottet, med både kongen og kronprinsen tilstede, det ble varslet en topptung pressekonferanse utpå ettermiddagen. Og, ikke minst: Statsminister Erna Solberg skulle tale direkte til folket på Dagsrevyen kl. 1900.

Og det tok noe tid før det kom ut informasjon om hvorfor og hva som var tema. Annet enn at det kanskje var noe enda mer alvorlig og dramatisk på gang?

Det gjorde ikke ting bedre at Fredrik Solvang på NRK Debatten kvelden i forveien hadde invitert lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo universitetssykehus, som hadde mildt sagt dystre perspektiver og en hardtslående kritikk av norske myndigheters dårlige håndtering av en koronakrisen som sitt hovedbudskap. En håndtering hun mente var ute av kontroll og det måtte enda strengere og mer inngripende tiltak til. Legens synspunkter rystet mange.

Omsider lekket det ut i mediene at det det handlet om denne gangen var at Storting og regjering under fullstendig hemmelighold, hadde «jobbet døgnet rundt» de siste dagene for å få på plass en kriselov for krisehåndtering. En midlertidig koronalov som skulle gi regjeringen vide fullmakter til både å lage nye forskrifter og regler, samt sette nåværende lover til side.

Og framgangsmåten her er det mange som bør ta kritikk for, både regjering og Storting for hemmeligholdet og mangel på åpenhet, mens diskusjonen dem imellom gikk. Og mine kolleger i mediene bør ta selvkritikk på at vi ikke klarte å fange opp hva som var på gang. Hva var myndighetene redde for? En åpen debatt om maktfordelingsprinsippet i landet? En åpen debatt om nødvendighetene av kriselover og eventuelle tvangstiltak? Hemmeligholdet, dramatikken og regien rundt framleggingen av forslaget for folket gjorde bare vondt verre for mange av oss.

Ifølge opplysninger som kom fram på NRKs Dagsnytt18 i forrige uke hadde et av de tidligere forslagene fra regjeringen gått ut på at den omstridte loven skulle gjelde ut 2021. Så ble regjeringen og Stortinget først enige om seks måneder, men etter at en rekke jurister både ved universiteter, høgskoler og andre miljøer protesterte, ble man lørdag enige om at den skal vare i én måned. Og fullmaktene skal innskrenkes betraktelig i forhold til regjeringens og Stortingets opprinnelige forslag.

Etter planen skal loven endelig vedtas tirsdag.

Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, var tidlig ute med kritikk. Det samme var Morten Walløe Tvedt ved Høgskolen i Molde, jussprofessorene Terje Einarsen og Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen og UiOs Mads Andenæs og Benedikte M.Høgberg - og en rekke andre.

Flere av dem var sterkt kritiske og kalte regjeringens forslag for ren galskap. Hans Petter Graver minnet i NRK om at den felles dømmekraften kan bli svekket i tøffe krisesituasjoner, og viste som eksempler både til den kalde krigen og rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig.

— I kriser er enkeltindividets rettssikkerhet truet, sa han og mente at både ytringsfriheten og demokratiet ble satt til side gjennom forslaget og måten det var fremmet og framforhandlet på.

UiBs Hans Fredrik Marthinussen mente at loven var et angrep på demokratiet, og selv ikke under okkupasjonen i 1940 ba regjeringen om så vide fullmakter, skrev han i en kronikk i BT.

Mads Andenæs mener at loven strengt tatt ikke er nødvendig, men at unntakene og dagsens smittevernlov for eksempel er dekkende.

Men etter sterke protester fra flere av landets jurister, så ble ikke alle viktige prinsipper kastet over bord.

Etter innspill fra de juridiske miljøene i landet, og ble et enighet om et nytt lovforslag med sterke innskjerpinger:

• Loven skal kun gjelde i tilfeller Stortinget ikke kan gjøre en tilstrekkelig jobb eller dersom endringene som trengs, haster så mye at det ikke er mulig med vanlig saksbehandling.
• Innskjerpet varighet: Loven er nå begrenset til å vare i én måned, og ikke i seks måneder slik regjeringen ønsket.
• Forskrifter skal kunngjøres umiddelbart i Stortinget og gjelder ikke dersom en tredel av Stortinget ikke gir sin støtte.
• Domstolskontrollen er utvidet.

Her kan du lese det nye lovforslaget som et samlet Storting har vedtatt - og som skal endelig vedtas tirsdag.

– Vi tror det Stortinget har vedtatt er helt praktikabelt for oss, sa statsminister Solberg etter at et enstemmig storting var klart, og hun la til:

— Dette var ikke et forsøk på statskupp, men et forsøk på å få hverdagen til å fungere.

Det var nok ingen som trodde at det var et statskupp på gang. Men den siste uken er en sterk påminnelse om hvor skjørt systemet er og hvor lett det er å tråkke feil. For mange i det godes tjeneste og hensikter.

Vi skylder alle våre prinsippfaste jusseksperter en stor takk. De har vært demokratiets våkne vaktbikkjer denne siste uka.