Bred enighet i Stortinget

Gjennomslag for mye av kritikken fra jurister

Den nye kriseloven er endret på endel punkter og partiene på Stortinget har oppnådd enighet. Varigheten blir eksempelvis 1 og ikke 6 måneder.

Fra presssekonferansen på Stortinget der partiene presenterer sitt kompromissforslag.
Fra presssekonferansen på Stortinget der partiene presenterer sitt kompromissforslag.
Publisert Oppdatert

På en pressekonferanse lørdag rett før 14.00 kunne saksordfører Jonas Gahr Støre presentere et enstemmig nytt lovforslag. Samtlige partier er glad for at man har klart å komme fram til et enstemmig forslag.

Fakta

Fakta om korona-loven

Loven vil gi regjeringen fullmakt til å sette til side lover og forskrifter for å håndtere coronakrisen. Blant disse er følgene, skriver NTB:

  • Arbeidsmiljøloven.
  • Dagpengeregelverket og regelverket rundt andre ytelser, for å kunne innføre automatisk saksbehandling og mer deling av personopplysninger.
  • Domstolsloven for å kunne ha forenklet behandling i domstolene, deriblant gjennomføring av rettssaker uten at partene er fysisk til stede.
  • Plan- og bygningsloven, samt økt mulighet til å kunne rekvirere bygg på kort varsel. Også skip skal kunne rekvireres for å sikre forsyningslinjer.
  • Unntak fra selskapsloven, regnskapsloven, burettslaglova og andre lovverk, der det kreves fysisk oppmøte i formelle sammenhenger som årsmøter og generalforsamlinger.
  • Kommuneloven, for å gi kommuner myndighet til å fatte enkelte beslutninger uten at dette er forankret i kommunestyret.
  • Unntak fra kravet om politiattest.
  • Økt bruk av fotlenke for straffedømte.
  • Mulighet til å sette EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner til side.

Kilde: NTB

SVs Audun Lysbakken trakk fram at det at man nå har redusert gyldighetstiden for loven fra 6 måneder til 1 måned, at man har fått krav om mer åpenhet og at man har fått presisert at det bare er helt unntaksvis loven skal benyttes, gjør at stortingsgruppa til SV vil stemme for forslaget.

De andre partilederne og parlamentariske lederne poengterer at det nye forslaget har tatt til følge mye av den kritikken, spesielt fra jurister, som har blitt reiset i forkant.

Se også: Her er innspillene fra jurister til Stortinget

— At vi nå har sikret domstolskontroll og at Stortinget har fått en nødbrems er avgjørende for oss, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes på pressekonferansen.

— Det at politikerne jobber helt inn i stortingsmøtet understreker hvor ekstraordinær saken er, sier politisk kommentator Magnus Takvam, til nrk.no.

NRK trekker også fram at Takvam mener det er avgjørende for legitimiteten til en så spesiell fullmaktslov at det er tverrpolitisk oppslutning.

Fornøyde jurister

Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt, en av initiativtagerne til et kritisk juristopprop mot regjeringens opprinnelige forslag mener det nye lovforslaget er en veldig stor forbedring.

– Loven sikrer i større grad at maktfordelingsprinsippet ikke settes til side, sier Tvedt, til NRK.

Jussprofessor på Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver, er også fornøyd med de endringer Stortinget har gjort.

— Jeg syns at Stortinget på en helt annen måte enn regjeringen erkjenner de store rettssikkerhetmessige problemene det er med en sånn lov og jeg syns også at det forslaget som nå er vedtatt, eller loven som er vedtatt, reflekterer dette på en mye bedre måte, sier Graver til Dagsrevyen, NRK.

Han legger rett nok til:

— Vi har aldri hatt en slik lov tidligere i Norge. Det vil kunne gjøre det mindre vanskelig å gå til et slikt skritt på et senere tidspunkt, sier Graver til NRK.

Jurister og opposisjon

Forslaget om en ny kriselov ble lagt fram for Kongen i statsråd onsdag 18. mars, den ble diskutert av partiene fredag.

Det ble stemt over loven i Stortinget, i dag lørdag, og den kan være lov og tre i kraft etter annen gangs behandling tirsdag.

Se også: Informasjon fra Stortinget om saksbehandlingen

Etter at lovforslag og proposisjonen ble offentlig onsdag har reaksjonen fra jurister ikke latt vente på seg. Fredag ettermiddag har både SV og Frp signalisert at de ikke kan stemme for loven slik den nå er. Flere jurister og akademikere reagerer også sterkt mot loven.

Se også: Her er lovforslaget fra statsråd onsdag 18. mars

Graver: Galskap

På Dagsnytt 18 onsdag uttrykte professor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, sterk bekymring og advarte mot loven. Og kalte den for galskap, og viste da både til måten den var blir fremforhandlet på: i hemmelighet på Stortinget uten at offentligheten var informert, samt også de vide fullmaktene den gir regjeringen.

– Her er det bare fantasien som setter grenser, sa Hans Petter Graver om hvilke tiltak regjeringen kan sette i verk. Han viste også til at det i krisesituasjoner ofte oppstår en kollektivt svekket dømmekraft. Han viste blant annet til situasjonen i Norge under rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig og den kalde krigen.

Les også: Hva gir loven regjeringen makt til å gjøre?

I etterkant er så et opprop blant jurister lansert. Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt ved Høgskolen i Molde er blant dem som også har reagert og ytret seg kritisk om den nye loven.

Det var VG som først omtale oppropet.

Mange akademikere sterkt bekymret

Blant juristene er det mange akademikere som så langt har undertegnet oppropet mot den nye kriseloven.

  • Professor Jørn Øyrehagen Sunde
  • Professor Mads Andenæs
  • Professor Cecilia Bailliet
  • Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven
  • Førsteamanuensis Harald Irgens-Jensen
  • Høgskolelektor Georg Inge Iversen Panzer
  • Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt
  • Førsteamanuensis Nicolai Nyland

— Koronaloven gir regjeringen makt til å fravike lovene som gjelder i dag. På alle områder uten begrensning. Dette skal gå raskt og uten offentlig høring. Forslag gir ikke andre politiske partier mulighet til å si hva de mener og sperrer for en demokratisk diskusjon, skriver Walløe Tvedt, i ett innlegg, først publisert i Panorama, så Khrono.

Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt.
Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt.

Til VG eksemplifiserer han:

— Regjeringen kan bestemme seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det, sier Tvedt.

Spør om manglende åpenhet

Oppropet har tittelen «Nødvendige endringer i koronaloven».

Det starter med:

«Undertegnede jurister mener at det er behov for endringer i Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven).»

Og det fortsetter:

«Vi er ikke enig i fremgangsmåten for å utarbeide dette lovforslaget ved at prosessen har vært holdt hemmelig. Vi stiller regjeringen spørsmål om hvorfor denne loven ikke kunne bli til i åpenhet? I forarbeidene til loven er ikke lovens forhold til Grunnloven vurdert. Før loven kan vedtas må forholdet til Grunnloven vurderes.»

Flere ytrer seg kritisk

Andre som har reagert offentlig er jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen som advarer Stortinget mot å vedta loven i Dagbladet.

NRKs Dagsnytt 18 onsdag advarte jusprofessor Hans Petter Graver også mot loven.

Han reagerte både på loven, men også mangelen på reaksjoner med tanke på den nye loven, og flere andre tiltak som skjer.

Hans Petter Graver, professor UiO.
Hans Petter Graver, professor UiO.

— Kommuner har bedt om hjelp fra heimevernet til å stoppe hyttefolket. Dette blir uttalt uten at det komme reaksjoner, trakk Graver fram osndag, og han var tydelig rystet over at dette skjer uten debatt og reaksjoner.

Regjeringen vil blant annet kunne sette til side arbeidsmiljøloven, EØS-avtalen og Nav-regler skriver Aftenposten.

Statsministeren begrunner: – For å få ting til å fungere

— Så langt har vi innført tiltak i forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Denne hjemmelen kan vi ikke benytte oss av for å håndtere utfordringer som ikke er direkte knyttet til smitte eller helsevesen, sa statsminister Erna Solberg (H), da loven ble presentert onsdag.

Regjeringen understreker at formålet med lovforslaget er å sikre at samfunnet fungerer og at de negative konsekvensene ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.

Eksempler de trekker fram er behov for å gjøre endringer for å sikre at folk ikke mister velferdsytelser, at domstolene skal kunne opprettholde sin kritiske samfunnsfunksjon, at ikke frister og saksbehandlingsregler står i veien for de nødvendige tilpasninger til krisen.

Statsminister Solberg understreker at samfunnsmaskineriet må fortsette å virke.

– Personer og næringsliv må ikke miste ytelser eller inntekt fordi man ikke greier å oppfylle slike krav. Da må vi heller fastsette midlertidige ordninger tilpasset de utfordringene vi møter, sa Solberg. Hun understreket at de skal håndtere mulighetene som ligger i loven med klokskap.

Sterk skepsis i SV

Det er Jonas Gahr Støre som er saksordfører for lovarbeidet på stortinget. Det er ventet at Stortingets særskilte koronakomité vil fortsette drøftingene rundt forslaget vil utover kvelden fredag.

— SV kan ikke stemme for koronaloven slik den er nå. I vårt parti er det sterk skepsis, sier SV-leder Audun Lysbakken, til NRK.

SV-leder Audun Lysbakken, uttrykker sterk skepsis til den nye koronaloven.
SV-leder Audun Lysbakken, uttrykker sterk skepsis til den nye koronaloven.

Ifølge Lysbakken er det uklart hvor bredt loven kan bli tatt i bruk.

— Stortingets mulighet for løpende kontroll er for svak, mener han.

Støre sier ifølge NRK, som gjengir NTB, at ett av spørsmålene Stortingets særskilte koronakomité drøfter, er om krisefullmaktsloven bør ha kortere varighet enn de seks månedene regjeringen har lagt opp til.

— Ett av spørsmålene er om man for eksempel bør ha tre måneder, sier Støre til NTB.

Endringslogg:

20. mars kl. 20.15: Lovproposisjon fra onsdag 18. mars lastet opp og lenket til.

21. mars kl. 9.45: Lenket til Stortingets side for saken.

21. mars kl. 13.42: Informasjon om enighet på Stortinget lagt til.

21. mars kl. 14.00: Informasjon fra pressekonferanse om enstemmighet om lovforslaget.

21. mars kl. 19.38: Oppdatert med kommentarer fra fornøyde jurister.

Powered by Labrador CMS