— Vi ser et større behov for spesialisering i utdanningen

— Planene våre har blitt møtt med stor interesse, spesielt i næringslivet. Grunnen til det er de inngår i en diskusjon om spesialisering innenfor juridisk utdanning, sier Morten Kinander.

Kinander er leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, og primus motor for skolens planer om å kunne utdanne fullverdige advokater.

I dag er det kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT - Norges arktiske universitet som tilbyr mastergrader i rettsvitenskap.

For at BI skal kunne tilby det samme må Kunnskapsdepartementet endre den såkalte gradsforskriften, som begrenser hvilke utdanningsinstitusjoner som kan tilby ulike yrkesutdannelser med beskyttet tittel.

• Les også: Stavanger vil ha juss, men departementet sier nei (sak fra 2018)

Skal rette seg mot forretningsjussen

Det var Dagens Næringsliv (DN) som ført meldte om BIs planer om å prøve å få dette til.

— Utdanningen ved de tre nevnte universitetene er i stor grad rettet mot akademia og offentlig forvalting. Nå ser vi et stadig større behov for en spesialisering i utdanningen, som retter seg mot forretningsjussen, den private sektoren og de store advokatfirmaene, forteller Kinander, og legger til:

— Mastergraden hos oss vil med andre i hovedsak være rettet mot næringslivet.

— Men så er det viktig å understreke at de som vil ta denne graden hos oss selvsagt også vil være skikket til å jobbe innenfor juss i for eksempel offentlig sektor, understreker instituttlederen.

Må endre gradsforskriften

Når det gjelder veien videre er neste punkt på listen altså at Kunnskapsdepartementet må endre gradsforskriften. Deretter er det opp til Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å ta den endelige avgjørelsen om kvaliteten på utdanningen er høy nok til å kunne iverksettes.

Kinander vil ikke forskuttere Kunnskapsdepartementets avgjørelse, men sier at de krysser fingrene for en «riktig avgjørelse». Nokut-runden er han også positiv til, ettersom BI akkurat har vært gjennom en lignende runde i forbindelse med godkjenningen av mastergraden i jussøkonomi, et studieprogram som BI startet opp med så sent som i høst.

— Totalt sett er det en omfattende prosess, sier Kinander.

Blir alt godkjent, ligger alt til rette for at BI kan utdanne advokater relativt raskt. Planen er at skolen kun skal tilby den avsluttende toårige masteren, som gir fremtidige advokater muligheten til å fullføre bachelorgrader i juss som de har tatt andre steder i landet. Slik status er i dag må disse studentene til utlandet for å ta en mastergrad.

— Det er dette vi ønsker å endre på. Samtidig er det viktig for meg å understreke at dette ikke er ment som en konkurranse til de tre universitetene som allerede tilbyr masterutdanninger innenfor juss. Vi vil i utgangspunktet bare ta opp noen titalls studenter i året, og det vil være høyt karaktersnitt for å komme inn. Fordelen vår er at de som søker seg til oss i stor grad vil vite i hvilke retninger arbeidslivet deres skal ta når de er ferdige med utdanningen, kommer det fra Kinander.

— Utdanningen hos oss vil snarere være et supplement for å imøtekomme etterspørselen, fortsetter han.

Utdanningsstedet vil ifølge Kinander bli lagt til BI i Oslo. Som de fleste kjenner til er jurist teknisk sett ingen beskyttet tittel. Men en mastergrad i rettsvitenskap er en forutsetning for å yte rettshjelp og få advokatbevilling.

Statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i Kunnskapsdepartementet sier til DN at hun på generelt grunnlag er glad for at det er oppmerksomhet rundt utdanninger.

— Og det er bra at næringslivet engasjerer seg i hva slags type utdanninger universiteter og høyskoler tilbyr, sier Johansen Horrigmo til DN.

Juristforbundet: — Behovet for beskyttelse styrkes

President i Norges Juristforbunds hovedstyre, Håvard Holm, ser i utgangspunktet positivt på at BI forsøker å etablere en masterutdanning i juss.

— Vi forutsetter imidlertid at studiet i tilstrekkelig grad vil ivareta jussens egenart som metode- og modningsfag, på linje med de juridiske fakultetene, sier Holm til Khrono.

Han presiserer videre at det på generelt grunnlag kan reises spørsmål ved hvor mange juridiske utdanningsinstitusjoner Norge bør har for å kunne opprettholde tilstrekkelige robuste fagmiljøer.

— Men med utgangspunkt i det juridiske miljøet som allerede eksisterer ved BI, er det ikke grunn til å problematisere dette nærmere her. Vi bemerker også at med et økt juridisk utdanningstilbud på ulike nivåer, så styrkes behovet for en beskyttelse av juristtittelen, sier Holm.

UiO: — Forholder oss til gradsforskriften

Dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Helene Hennum, ønsker å svare på Khronos spørsmål i forbindelse med saken via e-post. Hun skriver blant annet følgende:

— Jeg har registrert BIs ønske, men kjenner ikke detaljene i planene deres, så akkurat det vil jeg ikke uttale meg om. Vi forholder oss til gradsforskriften, og ifølge den er det kun universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø som kan tilby mastergrader i rettsvitenskap.

— Ellers kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen av at vi som tilbyr mastergrader i rettsvitenskap i dag kun er rettet inn mot akademia og det offentlige. Svært mange av våre ferdigutdannede kandidater arbeider i de store advokatfirmaene og i det private næringsliv, avslutter Hennum.