Stavanger vil ha juss, men departementet sier nei

Juss. Universitetet i Stavanger har et sterkt ønske om å få tilby master i juss, men departementet sier nei.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Universitetet i Stavanger kan i dag kun tilby bachelorutdanning i rettsvitenskap, men har et sterkt ønske om å kunne få tilby master også, slik at studentene kan få en fullverdig jussutdanning hos dem.

I dag har Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet enerett på å tilby master i rettsvitenskap.

I sitt innspill til forenkling og forbedringer av målstrukturen ved universiteter og høgskoler, som alle i sektoren ble bedt om å svare på innen 1. juni, ber UiS om en forskriftsendring, slik at universitetet kan få tilby master i rettsvitenskap.

— Vi har fagene, forskningen, stipendiater og dyktige studenter, og dermed alt som skal til for å kunne etablere et fullverdig løp. Det er et stort ønske fra vår side å få til dette, sier rektor Marit Boyesen ved UiS.

Vi har fagene, forskningen, stipendiater og dyktige studenter, og dermed alt som skal til for å kunne etablere et fullverdig løp. Det er et stort ønske fra vår side å få til dette.

Marit Boyesen

Får nei fra departementet

Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet gir ikke Boyesen noe håp om å få det til. Hun viser blant annet til at utdanningskapasiteten i juss er tilstrekkelig.

— UiS har også tidligere ønsket å tilby master i rettsvitenskap, men etter grundige vurderinger i 2015 landet departementet på at dette ikke er ønskelig, sier Borsch.

— En etablering av master i rettsvitenskap ved flere institusjoner enn i dag er ikke i tråd med vurderingene i stortingsmelding 18 (2014-2105) «Konsentrasjon for kvalitet». Framskrivninger peker også på at utdanningskapasiteten i juss er tilstrekkelig fram mot 2030, sier hun.

Ber om forskriftsendring

I innspillet til Kunnskapsdepartementet ber UiS om en forskriftsendring, slik at de kan få tilby en master i rettsvitenskap som er spisset på skatterett og næringslivsjuss, som er områder UiS har spesiell kompetanse på.

«Forskriftsregelen bryter med det som er normalen ellers i akademia hvor kvalitet er avgjørende for universiteters rett til opprettelse av mastergrader. Kvalitetskravene følger av NOKUT-systemet og vilkår knyttet til dette», skriver Boyesen og universitetsdirektør Ole Ringdal i brevet.

Innspillet kommer opp som orienteringssak (sak 51/18 underpunkt k) på styremøtet ved UiS 7. juni.

UiS argumenterer både med at universitetet har spesialkompetanse innen juss som kan være et viktig supplement til det de tre andre universitetene tilbyr, og at det er stort behov for kandidater med denne kompetansen.

Har et juss-miljø

Marit Boyesen sier at UiS gjerne vil tilby en master i rettsvitenskap, både av hensyn til bachelorstudentene som ønsker å gå videre og av hensyn til videre utvikling av fagmiljøet i rettsvitenskap.

UiS tar opp 58 bachelorstudenter i rettsvitenskap per år, og har i tillegg en master i regnskap og revisjon der en del av de samme juridiske fagene som i bacheloren inngår. Ifølge innspillet til departementetet har universitetet bygget opp et rettsvitenskapelig miljø, som de mener er et viktig supplement, og ikke en konkurrent, til jussutdanningene ved de tre andre universitetene.

Vanskelig å komme videre

I dag er det vanskelig for studenter som har tatt en bachelor i rettsvitenskap å komme seg videre og få tatt en master. UiS har en samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen, men bachelorstudentene må konkurrere med karakterene fra videregående for å komme inn på masterstudiet der.

— Dette er en viktig grunn til at vi ønsker et fullverdig løp; vi ønsker at våre dyktige studenter skal kunne fortsette med en master, slik de ønsker. Videre har vi et fagmiljø som har spisskompetanse på skatterett og næringslivsjuss, og dette er kompetanse det er stort behov for i samfunnet, sier hun.

UiS har kontaktet KD om dette flere ganger tidligere, men fått til svar at forskriften hindrer at flere enn UiB, UiO og UiT kan tilby femårig jussutdanning.

Ønsker medisin også

UiS ønsker også å få medisinutdanning ved universitetet, men har møtt lunken mottakelse i Kunnskapsdepartementet.

— Jeg tror et naturlig første skritt er tilrettelegging for en master i medisin. Avhengig av utviklingen på litt lengre sikt, vil jeg som rektor gjerne ønske et medisinsk fakultet ved UiS velkommen, sa Boyesen til Khrono ifjor høst.

Les også:

Fakta

Juss-utdanning

Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er de tre eneste som får tilby master i rettsvitenskap og dermed et fullverdig jussløp.

Dette er regulert i en forskrift fra 2005.

Universitetet i Stavanger ønsker å tilby master i rettsvitenskap.

I sitt innspill til forenkling av målstrukturen ved universiteter og høgskoler ber UiS om en forskriftsendring.

UiS har i dag 58 bachelorstudenter

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS