Vi satser på språk i helse­utdanningene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

FAGSPRÅK| I et debattinnlegg i Khrono utfordrer Magne Nylenna og Erlend Hem utdanningsinstitusjonene til større innsats for et godt helsespråk. Vi er enige med dem i at helsepersonell trenger god språkkompetanse. Et godt fagspråk og evnen til å uttrykke seg klart er avgjørende både for å forebygge sykdom, for å gi god behandling og for å ivareta pasientenes rettigheter.

Derfor står arbeid med språk og kommunikasjon høyt på agendaen i våre utdanninger. Vi jobber målrettet med å bedre språkkompetansen hos de 1500 studentene som hvert år tar en helseutdanning ved OsloMet.

Et godt eksempel er nettkurset Norsk i sykepleie, som vi har utviklet sammen med universitetsbiblioteket. Kurset er i første omgang et tilbud til sykepleierstudenter og sykepleiere med et annet førstespråk enn norsk. Her lærer studentene å bli trygge på eget fagspråk, og å være bevisste på hvordan de bruker det i møte med pasienter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Å trene på å møte pasienter med ulike bakgrunner og forutsetninger er en viktig del av læringen i alle våre 10 helsefaglige bachelorutdanninger. Men også på andre måter jobber vi med språk.

Vi er bevisste på at vi må gå foran med et godt eksempel om vi skal gjøre studentene til gode språkbrukere. Når vi nå har laget en ny programplan for sykepleierutdanningen, har vi derfor lagt stor vekt på språket. Med god hjelp fra eksperter på klarspråk, har vi gitt planen en språkdrakt som både er presis og lett tilgjengelig for studentene.

Språk og tanke henger tett sammen. Å lære studentene å tenke kritisk rundt helseinformasjon, og spesielt helsepåstander, blir stadig viktigere. I et nytt fellesemne for alle helseutdanninger på OsloMet lærer studentene nettopp å vurdere helsepåstander i media kritisk. Det tror vi vil bidra til økt bevissthet rundt språk og helsekommunikasjon, og ha stor nytte for våre framtidige profesjonsutøvere.

les også

Hva skjer hvis sykepleiestudenter ikke får trening i helsefaglig engelsk?

Vi mener imidlertid Nylenna og Hem bommer litt når de legger alt ansvar for profesjonsutøveres språkkompetanse på utdanningene. Misforstå ikke, vi vil fortsette å ta vår del av ansvaret, men helsetjenestene må også på banen om vi skal lykkes i satsingen.

La oss forklare hvorfor: Alle helseutdanninger har mye praksis. Praksisstudiene utgjør opptil 50 prosent av studiet, for eksempel i sykepleie. Utdanningene foregår dermed i svært tett samarbeid med tjenestene, spesielt ved universitetssykehusene. Mens sykehusene har en lovpålagt plikt til å bidra til både utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter, har ikke kommunehelsetjenesten samme ansvar. Det er utfordrende at vi ikke kan ha de samme forventningene til praksissteder i kommuner og på sykehus, også når det gjelder å utvikle studentenes språkkompetanse.

Det språket studentene møter i praksis vil de erfaringsmessig ta til seg og gjøre til sitt. Å utvikle språkkompetanse krever også gode språklige rollemodeller og bevisste holdninger i tjenestene. Vi mener derfor det trengs et tettere samarbeid om studentenes kommunikasjons- og språkferdigheter med alle helsetjenestene, også de kommunale.

Som Nylenna og Hem beskriver, er det å forstå helseinformasjon en barriere for mange pasienter. Det samme gjelder befolkningens evne til å forstå informasjon fra helsemyndighetene, for eksempel knyttet til smittevern eller annet forebyggende helsearbeid. Forskere fra OsloMet har nylig bidratt til to rapporter om befolkningens helsekompetanse. Rapportene viser at helsekompetansen er ujevnt fordelt i befolkningen.

Dette er kunnskap både utdanningsinstitusjoner og helsetjenesten må ta med seg. Samtidig trenger vi mer forskningsbasert kunnskap, både knyttet til helsespråket og helsekompetanse. OsloMet har nå tatt initiativ til å etablere et nasjonalt nettverk for forskning på helsekompetanse. Det er et bidrag både til å utvikle spesielle tiltak overfor enkelte grupper, men ikke minst for å bevisstgjøre om behovet for et enkelt og presist helsespråk.

les også

Bør forskere pålegges å formidle og undervise på norsk?