Helsefaglig engelsk må inn som et fokusområde i sykepleierutdanningen, mener to ansatte ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Nicklas Knudsen
Helsefaglig engelsk må inn som et fokusområde i sykepleierutdanningen, mener to ansatte ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Nicklas Knudsen

Hva skjer hvis sykepleiestudenter ikke får trening i helsefaglig engelsk?

Språk. Sykepleiestudenter er gode i «TV-engelsk», men de fleste kan ikke uttrykke seg på engelsk om faget sitt. Slike språkbarrierer kan være problematiske i kritiske i situasjoner.

Publisert   Sist oppdatert

Å snakke et fremmedspråk er som å kle seg naken. Det er ingen god følelse.

Språkrådet anbefaler at en bruker norsk når en kan, engelsk når en må. I sykepleierutdanningen legges det opp til få situasjoner der en må, og studenter kan i prinsippet velge vekk helsefaglige engelskutfordringer gjennom hele studiet. Det er sparsomt med engelskspråklig pensum, så godt som ingen møter med internasjonale forelesere og lite vekt på å ta i bruk helsefaglig engelsk i løpet av de tre årene. Vi møter både studenter og lærere som er gode på å unngå ubehagelige språksituasjoner hvor helsefaglig engelsk er et must.

Vi mener at helsefaglig engelsk må inn som et fokusområde i sykepleierutdanningen. Det handler om å kunne skrive, lese, lytte, formidle og kommunisere eget fagspråk på engelsk. Studentene, som nordmenn flest, har gode kunnskaper i “tv-engelsk”, men henger etter når det gjelder ferdigheter i lesing og skriving og bruk av høflighetsfraser.

Vi slår fast at behovet for å kunne skrive, lese, lytte, formidle og kommunisere faglig på både engelsk og norsk er stort.
Ingrid Gilje Heiberg og Halle Hjelle
Høgskulen på Vestlandet

Forelesere har også utfordringer når undervisningen skal foregå på engelsk. Forskning viser at undervisningskvaliteten påvirkes når forelesere, som bare av og til underviser på engelsk, skal i ilden. Det blir mindre detaljer, mindre fleksibilitet og mindre flyt sammenlignet med når de samme foreleserne underviser i samme tema på sitt morsmål.

For sykepleiere kommer kompetanse i helsefaglig engelsk først og fremst til uttrykk gjennom kommunikasjon og i arbeid med fagutvikling og forskning.

Fagmiljøene i norske helseinstitusjoner blir mer og mer internasjonale; 20 –25 % av de som tildeles autorisasjon som helsepersonell i Norge er flerspråklige, med et annet morsmål enn norsk. Det er en sårbarhet i det å skifte språk. Sykepleiere som selv har vært i denne situasjonen, gjennom for eksempel et opphold i utlandet under utdanningen, vil lettere kunne forstå andre. Sykepleiere som unngår situasjoner hvor engelsk er kommunikasjonsspråket, vil fort ende opp med å unngå både pasienter, kollegaer og internasjonale studenter - og bli oppfattet som både uhøflige og uinteresserte.

En av våre internasjonale studenter fikk merke hvor ubehagelig det er å møte disse sykepleierne i sin kliniske praksis; «I felt like a ghost» var hennes reaksjon; ingen på praksisplassen vågde å snakke engelsk med henne.

Brukere av helsetjenestene er også i økende grad flerspråklige og det er grunn til å anta at antallet flerspråklige studenter vil øke. Erfaringsmessig blir «poor English» fort et samarbeidsspråk i denne sammenheng. Flyttes stadig mer av kommunikasjonen over på en språkplattform mange behersker dårlig, vil det relativt fort føre til uønskede konsekvenser for kvalitet og sikkerhet.

Mye forskning og oppdatert fagkunnskap utgis først på engelsk og det å forstå helsefaglig engelsk blir langt på vei en forutsetning for å holde seg faglig oppdatert. Det finnes sykepleiere som unngår konferanser der presentasjonene må foregå på engelsk. Kvaliteten i forskningsmaterialet kan være på høyde med internasjonal forskning men blir ikke delt fordi man kvier seg til å gjøre det på engelsk. Dette fører også til at tilbakemelding og impulser som vil være viktige for videre arbeid uteblir.

Norsk når du kan, engelsk når du må. Mange norske utdanningsprogram kritiseres for å ha gått helt over til engelsk, både når det gjelder pensum og undervisning - det gjelder ikke sykepleierutdanningene. Selv om sykepleie er et internasjonalt fag, er sykepleierutdanningene kjent for å bruke minst engelskspråklig pensum. Internasjonale impulser vil påvirke kvaliteten på utdanningen. Det vil være vanskelig å tenke seg at ekteparet Mosers resultat hadde blitt de samme om Kavli-instituttet ved SINTEF ikke hadde hatt et «fellesspråk» som internasjonale forskere kunne dele.

Vi slår fast at behovet for å kunne skrive, lese, lytte, formidle og kommunisere faglig på både engelsk og norsk er stort. Helsefaglig engelsk må få plass i sykepleierutdanningen på en mer systematisk måte: pensumandelen må opp og det bør organiseres engelskspråklige aktiviteter hvert semester. Slike aktiviteter kan være faglige kurs på engelsk med skriftlige innleveringer, engelskspråklige gjesteforelesere, samarbeid med internasjonale studenter og økt utvekslingsaktivitet.

Trening på engelskspråklige aktiviteter i utdanningen gjør at en føler seg mindre naken.

Siste fra Khronos forside: