Siste fra forsiden:
Siste fra forsiden:
- Siste
- Mest lest
Debatt
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Studenter, forskere og eksperter sliter med å finne gode norske fagordlister. En ny nasjonal portal kan bøte på problemet, men da må Kunnskapsdepartementet sørge for en fast finansiering.
En bachelorstudent i psykologi leser pensum på engelsk, men fortviler fordi hun eller han ikke finner de norske fagtermene til eksamen, som er på norsk. En forsker i genteknologi skal formidle ny forskning til et norsk publikum, men strever med å få rede på om det allerede finnes norske fagtermer på feltet. En ekspertgruppe som skal skrive en offentlig utredning (NOU) om internasjonal finans på norsk, tyr til engelske faguttrykk fordi de ikke kjenner til norske faguttrykk i bruk.
I dag må studenter, forskere og alle andre lete etter faguttrykkene i et villnis av fagordlister, termlister, termbaser, fagordbøker, leksikon og andre kilder. Noen av kildene er så bortgjemt at bare en håndfull kjenner dem. Andre framstår som et hullete lappeteppe. En alvorlig konsekvens av dette er at studentene ikke lenger kjenner til et norsk fagspråk på det feltet de studerer. Vi risikerer babelsk forvirring om fagfolk og studenter lager norske fagtermer på hver sin kant. Og vi risikerer at engelsk fagspråk fortrenger det norske, selv om det både er plass til og behov for begge språkene.
Universitetene og høgskolene har et lovpålagt ansvar for å videreutvikle norsk fagspråk ved å lage nye, oppdaterte fagtermer på alle fagområder. Like viktig er det at fagtermene er lett tilgjengelige for alle som trenger dem.
Derfor har vi utviklet Termportalen, en prototype på en nasjonal portal for fagspråk og terminologi. I ett søkefelt skal man enkelt kunne søke og finne fagtermer på flere språk innen en rekke fagfelt, som energi, finans, juss, marin biologi, prosesskjemi eller studieadministrasjon. Den langsiktige ambisjonen er at Termportalen skal romme innhold fra alle fagområder i universitets- og høgskolesektoren.
Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen tar ansvaret for å utvikle norsk fagspråk på alvor og gjøre kvalitetssikret terminologi lett tilgjengelig for alle. Språkrådet samordner arbeidet på nasjonalt nivå og tilfører terminologifaglig erfaring og kompetanse. Sammen arbeider vi for at Termportalen blir fylt med innhold fra enda flere fagfelt.
Vi har lagt til rette for at prosjektgrupper med fagfolk kan registrere ny fagterminologi, slik at innholdet i portalen holder tritt med kunnskapsutviklingen. Vi arbeider for å gjenbruke og høste inn fagtermer i sanntid fra kilder i andre samfunnssektorer. Norsk fagspråk er med disse viktige grepene i ferd med å samles til ett rike.
Likevel er det mye som gjenstår. En forutsetning for å samle norsk fagspråk er en stabil finansieringsordning fra Kunnskapsdepartementet. Termportalen trenger faste midler til teknisk videreutvikling av prototypen og ikke minst et terminologisk fagmiljø som kan forvalte innholdet og bistå alle som ønsker å levere nytt eller oppdatert innhold.
Skal universitetene og høgskolene utføre sine samfunnsoppdrag med undervisning, forskning og formidling, trenger vi et norsk fagspråk som er enhetlig, presist og tilgjengelig.
Termportalen skal bli navet som holder det norske fagspråket sammen.
Nylige artikler
Norge klatrer på akademisk frihet-indeks. Men i USA er det krise. — Alarmerende
Indiana vil droppe studier som ikke gir nok lønn etter eksamen
Mener UiO driver bevisst hemmelighold for å redde eget omdømme
Nøkler til bedre undervisning
Det er tid for KI-dugnad
Mest leste artikler
Klart best kvalifisert, ifølgje fagekspertane. Vraka til fordel for intern kandidat
Professoren som hjelper akademikere ut av konfliktområder på fritiden
Store deler av artikkelen var plagiat: — Ikke veldig alvorlig
Sensor reagerte på «uvanlig utsmykket og sterkt polert» språk
Langt flere får A i Oslo enn i Bergen og Tromsø. — Sensureres snillere