Debatt ● Arne Flåøyen
Vi må styrke det nordiske samarbeidet om urfolksforskning
Det er ikke gitt at generelle forskningsetiske prinsipper er tilstrekkelig i urfolksforskning, skriver Arne Flåøyen, direktør i NordForsk.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høsten 2021 fastslo Norges Høyesterett at vindkraftutbygginga på Fosen krenker samenes menneskerettigheter og muligheter for kulturutøvelse. Under vinterens konfrontasjoner mellom regjeringen og de samiske aktivistene som har krevd at vindturbinene på Fosen må fjernes, har olje- og energiministeren sagt at det er behov for å innhente mer kunnskap om konsekvensene av vindkraftutbygginga før staten beslutter hva som skal gjøres. Det er viktig at kunnskapsgrunnlaget statsråden skal motta er forskningsbasert. Dessuten, for at forskninga og resultatene skal bli akseptert av alle parter må forskninga utføres med samisk medvirkning, og den må gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.
Innenfor Nordens grenser har vi to urfolk; inuitter på Grønland og samer i Sápmi. Gjennom de nasjonale forskningssystemene i de nordiske landene har det tradisjonelt blitt finansiert forskning både på, om og med inuitter og samer. Dette har stort sett skjedd gjennom målrettede nasjonale utlysninger av forskningsmidler.
Det kan diskuteres om det er behov for spesielle forskningsetiske retningslinjer til bruk i urfolksforskning.
Arne Flåøyen, direktør i NordForsk
I de senere årene har bevisstheten økt om at urfolksforskning må involvere urfolk i hele forskningsprosessen, og at forskningen må skje på deres premisser. Blant annet legges det i dag større vekt enn tidligere på å rekruttere forskere som har urfolksbakgrunn. Det er også økt bevissthet om at urfolksforskninga skal skje på en etisk forsvarlig måte. Det er ikke gitt at generelle forskningsetiske prinsipper er tilstrekkelig i urfolksforskning. Det kan diskuteres om det er behov for spesielle forskningsetiske retningslinjer til bruk i urfolksforskning.
NordForsk har i oppgave å tilrettelegge for nordisk forskningssamarbeid. Blant annet innebærer det at vi forsøker å innhente og dele informasjon om nordisk forskning som er relevant på tvers av de nordiske landene.
NordForsk har nylig gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant de nasjonale finansiørene av forskning i Norden. De som ble invitert til å delta i undersøkelsen var Danmarks Frie Forskningsfond og Innovationsfonden i Danmark, Finlands akademi, Forskningsrådene på Færøyene og Grønland, Rannís på Island, Forskningsrådet i Norge og de tre svenske forskningsfinansiørene Formas, Forte og Vetenskapsrådet. Alle svarte på henvendelsen bortsett fra Innovationsfonden.
Forskningsfinansiørene ble spurt om de hadde finansiert forskning om samer, inuitter eller annen forskning som inkluderte urfolksperspektiver i løpet av de siste tre årene. Bortsett fra på Island og Færøyene, hadde alle de nasjonale finansiørene gitt midler til denne type forskning.
Vi spurte også finansiørene om de hadde gjort utlysningene for denne forskningen i samarbeid med andre finansiører innenlands eller i andre land. Ingen av de finansiørene vi fikk svar fra hadde samarbeidet med andre finansiører om sine utlysninger bortsett fra Grønlands forskningsråd. De hadde gjennomført en utlysning sammen med Polarinstituttet i Sveits. Disse prosjektene skulle ha sin forankring på Grønland, ved grønlandske institusjoner, og gjennomføres i nært samarbeid med lokale interessenter.
På spørsmålet om finansørene tillot finansiering av andre lands forskere i prosjektene som de finansierte i disse utlysningene, svarte de svenske finansiørene og Forskningsrådet at de som et generelt prinsipp kan finansiere forskere i andre land forutsatt at prosjektleder er tilknyttet henholdsvis en svensk eller norsk institusjon. De andre finansiørene finansierer ikke andre lands forskere.
Til slutt spurte vi de nasjonale forskningsfinansiørene om de hadde en strategi, policy eller etiske retningslinjer for arbeid med urfolksperspektiver og/eller urfolk. Svaret var nei både på spørsmålet om de hadde en strategi eller policy på plass, eller om de hadde etiske retningslinjer for denne type forskning. Forskningsrådet på Grønland arbeider med utviklingen av en policy og med utviklingen av nasjonale etiske retningslinjer.
Det er interessant å merke seg at alle de nordiske landene som har en inuittisk eller samisk befolkning har finansiert forskningsprosjekter som inkluderte urfolksperspektiver i løpet av de siste tre årene. Vi har ikke gjort en nærmere analyse av hvilken type forskning eller omfanget av denne type forskning som har blitt finansiert i det enkelte land. Vi har heller ikke spurt om hvem som har utført forskningen eller hvordan den har blitt gjennomført. Vi kan derfor ikke si noe om graden av inuitters eller samers involvering i forskningsprosessen.
Sápmi strekker seg over deler av Finland, Norge, Sverige og Russland. Sett fra samisk perspektiv ville det vært hensiktsmessig om samisk forskning, forskning på samiske perspektiver og forskning på andre forhold i Sápmi hvor samiske perspektiver eller hensyn må ivaretas, kunne finansieres og gjennomføres på tvers av Sápmi. Dagens system med forskningsutlysninger på nasjonal arena gjør dette i praksis vanskelig. Dette ville man lett kunne kompensere for dersom penger ble overført til NordForsk for gjennomføring av forskningsutlysninger som åpner for deltakelse fra forskere fra hele Sápmi i de samme prosjektene.
Canada er et land vi ofte liker å sammenligne oss med. Der har de nasjonale forskningsrådene samarbeidet med sine urfolksgrupper om å utvikle en relativt omfattende strategi og tverrfaglig forsknings- og forskeropplæringsmodell for urfolksforskning. Canadierne har også finansiert omfattende forskning på forhold som skal bidra til styrking av urfolks selvbestemmelse, lederskap og kapasitet innen forskning og forskningsopplæring, og respekt for verdien av urfolks kunnskapssystemer.
Jeg mener at også de nordiske lands forskningsfinansører bør ha en strategi, en policy og egne etiske retningslinjer for arbeid med urfolksperspektiver i forskning. Vi i NordForsk er rede til å koordinere et arbeid på nordisk nivå som gir oss dette, slik at vi sammen kan styrke urfolksforskningen i de nordiske land.
