Debatt ● waaler, fekjær, norheim-martinsen
Vi må satse på tettere samspill mellom utdanning og forskning!
13 OsloMet-ansatte etterspør i Khrono 24. august utspill fra potensielle søkere til rektorstillingen, om hvordan man best styrker vilkårene for forskningen ved universitetet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ved oppstarten av et nytt semester, er det naturlig å formidle hvordan vi i nåværende rektorat ønsker å utvikle universitetet vårt videre. Selv om rektoratet nå er delvis konstituert frem til ansettelse av ny rektor, har vi klare og samstemte ambisjoner og prioriteringer i arbeidet for å heve kvaliteten på utdanningen og forskningen vår ytterligere.
OsloMet har hovedansvar for å utdanne gode profesjonsutøvere, som fyller forventningene arbeidslivet og samfunnet har til dem. Det gjelder særlig de store profesjonsutdanningene som er sentrale for velferdssamfunnet, som lærere, sykepleiere og sosionomer, men også utdanninger som hovedsakelig utdanner for andre deler av arbeidsmarkedet, som ingeniører.
Dette er utdanninger vi allerede er sterke på. Årsaken til det er først og fremst at vi har godt kvalifiserte ansatte, og at vi oppfyller kravet om forskningsbaserte utdanninger. Vi trenger mange former for kompetanse på OsloMet, men særlig viktig er det at vi er faglig gode på det som er vårt ansvarsområde. Derfor skal vi satse videre på å rekruttere gode fagpersoner som kan bidra til å heve kvaliteten på utdanningene.
Vi vil også følge med på muligheter for nye utdanninger. Vi lager gjerne gode disiplinutdanninger i tilfeller der det er nasjonale behov for kandidater, og vi allerede har kompetente fagmiljøer. At vi nå satser på å lage ny profesjonsutdanning i psykologi, er et eksempel på det.
Pandemien har utvilsomt hatt en negativ effekt på forskningsaktiviteten ved at forskere ikke har kunnet reise på feltarbeid og på konferanser, hatt færre møteplasser for kreativ idémyldring om prosjekter og søknadsskriving, og arbeidssituasjonen med mye hjemmearbeid har vært krevende for mange, spesielt stipendiatene våre. Derfor er det nå viktig å bedre arbeidsvilkårene, støtteapparatet og infrastrukturen for forskerne ved OsloMet, slik at vi får frem mer forskning av høy kvalitet.
Vi vil blant annet utvikle fleksible ordninger for forskningstermin, slik at universitetet kan øke den vitenskapelige produksjonen og lykkes med å innhente mer eksterne forskningsmidler.
I tillegg blir det viktig å sikre god infrastruktur for forskning, ved blant annet å tilgjengeliggjøre gode IT-systemer og nødvendige lisenser, tilrettelegge for god digital forskningsformidling med ulike former for visualisering, og sikre personvern i datainnsamling.
Vi vil jobbe for å etablere flere offentlige- og nærings-ph.d.’er i samarbeid med arbeids- og næringslivet i regionen, i en stadig større bredde av fagfelt. Ved at kandidater kan ta doktorgrad ved offentlige institusjoner og bedrifter, sikrer vi relevant forskning og styrker kunnskapsoverføringen til nærings- og arbeidsliv og samfunnet som helhet. Her vet vi at det er mange interesserte samarbeidspartnere på Romerike, en region vi vil satse mye på fremover.
Vi i rektoratet er opptatt av at vi ser forskning og utdanning i sammenheng. For oss betyr dette at OsloMet har et særlig ansvar for å drive forskning som danner grunnlag for god profesjonsutøvelse. Vi må levere relevant forskning av høy kvalitet på temaer som for eksempel hvilken utdanning som trengs for å skape lærere som fungerer godt i skolen, og hvordan koblingen mellom teori og praksis, og utdanning og arbeidsliv kan bli bedre.
I tillegg har OsloMet også et viktig ansvar for grunnforskning, og det er en del av oppdraget vårt som vi skal fortsette med.
Internasjonalt samarbeid er viktig og ofte avgjørende for forskningsaktivitet av høy kvalitet. Vi ønsker å tilrettelegge for mer internasjonal mobilitet for både forskere og studenter. Derfor har vi startet et tettere samarbeid mellom forsknings-, utdannings-, og HR-administrasjonen, for å styrke den administrative støtten.
OsloMet er Norges tredje største universitet, en institusjon av stor betydning for samfunnet. Det er naturlig at ansettelse av rektor skaper interesse, og mange vil nok være interessert i å høre hva søkere mener om viktige spørsmål for OsloMet.
OsloMet har imidlertid ansettelse og ikke valg av rektor. Det vil derfor ikke arrangeres utspørringer som ved et rektorvalg. Dessuten er ikke alle søkerne kjent på forhånd. Ansettelse innebærer at universitetsstyret ansetter rektor etter innstilling fra innstillingskomiteen, som har oppgaven med å intervjue aktuelle kandidater.
Demokratielementet i denne rektorrekrutteringen er likevel styrket i forhold til tidligere ansettelser. Det vil oppnevnes et stort og bredt sammensatt råd som får presentert kandidatene og kan stille spørsmål til dem. Deretter sender dette organet sine samlede råd til innstillingskomitéen. Det vil derfor bli gode muligheter for ansatte til å stille spørsmål til aktuelle kandidater.
(Hele ansettelsesprosessen er beskrevet her)