Debatt ● Pinar Heggernes
Vi må forstå hvordan digitalisering påvirker fag
Norge står i fare for å bli hengende etter Europa dersom vi ikke setter digital forståelse, kunnskap og kompetanse på dagsorden, skriver Pinar Heggernes.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nasjonale debatten om digital omstilling av høyere utdanning og forskning dreier seg i hovedsak om digitale undervisningsmetoder og digitale verktøy. Hvordan digitalisering endrer fagene, forskningsmetodene, forskningstemaene, yrkesutøvelsen i profesjonene og arbeids- og samfunnslivet er viet for liten oppmerksomhet.
De siste ukene har det vært en god debatt om hvordan digitale undervisningsformer bør kombineres med fysiske undervisningsformer. Hva har vi lært i pandemien, og hvordan kan digital undervisningsutøvelse støtte fysisk undervisning og aktive læringsformer, slik at vi samtidig videreutvikler levende universitet med fysisk tilstedeværelse?
Dette er viktige tema som vi arbeider med, men det er en annen side av digital omstilling i vår sektor som er viet for liten oppmerksomhet: digital forståelse, kunnskap og kompetanse. Vi trenger kompetanse til å forstå hvordan digitaliseringen påvirker fagene.
Samfunns- og kunnskapsutviklingen endres radikalt av den digitale omstillingen. Digitalisering bringer med seg utfordringer og muligheter. I dag vet vi at demokratiske prosesser, valgdeltagelse og valgresultater kan påvirkes av algoritmer, og falske nyheter kan brukes i målrettet propaganda. Med kunstig intelligens kan det automatisk genereres velskrevne tekster på ulike språk med det budskap man måtte ønske, for ikke å snakke om helt troverdige falske bilder og videoer med kjente og ukjente personer og steder.
Den geopolitiske maktbalansen endres i forhold til nasjonenes digitale utvikling, og digitalisering spiller en avgjørende rolle i den globale sikkerhetspolitikken. De sosiale og økonomiske forskjellene henger stadig tettere sammen med digital omstilling, og digitalisering spiller en avgjørende rolle for tema som likhet, rettferdighet og diskriminering, på grunn av den omfattende bruken av digitale og automatiserte prosesser blant annet i helse-, sosiale og juridiske tjenester.
Med denne bakgrunnen er det ikke overraskende at mange fagområder som tidligere ikke ble knyttet til digitalisering, som for eksempel juridiske fag, samfunnsfag og humaniora, preges av denne utviklingen. Disse fagenes involvering er avgjørende for en vellykket digital omstilling, og tilbud om økt digital kompetanse er avgjørende, også for fagenes egen videreutvikling.
Universitetet i Bergen tilbyr fra denne høsten av en pakke med fleksible småemner på 2,5 studiepoeng på ulike områder av digital kunnskap og kompetanse. Emnepakken er tilgjengelig som et fritt tilbud til alle våre studenter uavhengig av studieprogram og studieprogresjon. Pakken omfatter per i dag seks emner: Datainnsamling og -analyse; Algoritmer og programmering; Kunstig intelligens; IKT-sikkerhet; GDPR og personvern; Digitalisering og demokrati. Interessen for emnene er gledelig stor, fra hele universitetet.
Digitalisering har hittil vært mest knyttet til medisin, matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT). Mulighetene som spesielt maskinlæring og kunstig intelligens bringer inn i forskningsmetoder, feltarbeid, innhenting og bearbeiding av data, diagnose- og behandling, persontilpasset medisinering, og ikke minst utvikling av nye teorier basert på dataanalyse, er velkjente. Ved UiB, UiO og NTNU har man derfor obligatorisk opplæring i digital kunnskap, som regel i form av programmering og algoritmer, for alle studenter i MNT-fagene.
Når det gjelder digital kunnskap i alle fagområder, er emnepakken vi tilbyr et foregangsarbeid. Det er et første steg for å kunne tilby digital forståelse, kunnskap og kompetanse til alle studenter i alle fagområder og studieprogram, også de klassiske universitetsfagene som er disiplinbaserte. Vi har ambisjoner om å videreutvikle dette tilbudet. I vår dialog med næringsliv og offentlig sektor i Norge møter vi også denne forventningen. Uavhengig av bransje og fagområde, meldes det om mangel på og behov for arAbeidskraft med digital kunnskap og kompetanse.
Europakommisjonen har et høyt fokus på kompetansebehovet for vellykket digital omstilling som en forutsetning for å oppnå grønn omstilling. I rapporten «Towards a green and digital future» utarbeidet av Muench, Stoermer, Jensen, Asikaine, Salvi og Scapolo, fremheves viktigheten av en inkluderende digital omstilling for en bærekraftig og rettferdig fremtid.
Utviklingen av fagene og utdanningene som følge av digitaliseringen må nødvendigvis komme fra fagmiljøene selv. Likevel er det bekymringsfullt at disse temaene i liten grad berøres i nasjonale strategier og handlingsplaner for digital omstilling av høyere utdanning og forskning, som har et overveldende fokus på digitale verktøy og system. Norge står i fare for å bli hengende etter Europa dersom vi ikke setter digital forståelse, kunnskap og kompetanse for alle på dagsorden.
