strømstøtte

— Vi krever dialog og en investering fra våre eiere

Rektor Curt Rice ved NMBU reagerer på at regjeringen er taus om strømsituasjonen for de store statlige institusjonene, som universitetene.

Næringsminister Jan Christian Vestre holder pressekonfeanse om strømtiltak for næringslivet i Marmorhallen.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen la fredag fram en strømpakke for små og mellomstore bedrifter. Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), Curt Rice, etterlyser en pakke også til store statlige institusjoner.

— I dag har regjeringen lansert det som ser ut til å være en god pakke for små- og mellomstore bedrifter. Det er bra. Men store statlige institusjoner forblir Jonas Gahr Støre taus om, og det holder ikke. Vi krever dialog om dette og vi krever en investering fra våre eiere, skriver Rice på sin offisielle facebookprofil.

FAKTA

Universiteter og høgskoler og strømkrisa

  • NMBU har beregnet at merkostnad i 2023 kan bli 80 millioner kroner. De har senket innetempratur med 2 grader.
  • NTNU har et mindreforbruk på 30 millioner kroner hittil i år, grunnet for lav strømkostnad. Det skyldes beliggenhet og en gunstig fastprisavtale.
  • Universitetet i Agder budsjetterte opprinnelig med 16 millioner kroner i energiutgifter i år, noe som var på samme nivå som i 2021. Nå viser nye tall at utgiftene blir på et sted mellom 36 og 42 millioner kroner, det vil si cirka to og en halv ganger så mye som budsjettert.
  • Universitetet i Oslo (UiO): En fersk prognose viser at UiO vil bruke 84 millioner kroner mer enn budsjettert i energikostnader i år. Summen kan bli høyere. Utgiftene øker selv om UiO siden 2016 har redusert strømforbruket med 25 prosent.
  • Universitetet i Bergen (UiB) har de et overforbruk på flere titalls millioner kroner på grunn av de høye strømprisene. De anslår at det kan være snakk om 60 millioner kroner så langt i år.
  • OsloMets prognoser gir grunnlag for å tro at strømutgiftene kan bli så mye som 20 millioner kroner høyere enn budsjettert.
  • Universitetet i Stavanger (UiS) ser for seg nesten 50 prosent økning i energikostnadene. Per i dag har UiS et merforbruk på nesten 10 millioner kroner.
  • Universitetet i Sørøst-Norge (USN) anslår at de må punge ut med om lag 15 millioner ekstra for strøm i år.

Han forteller at de så langt har anslått at NMBU vil få 40 millioner kroner i ekstra utgifter i 2022 og 60 millioner i 2023, men tror det vil bli mer:

Rektor Curt Rice ved NMBU .

— Det blir heller nærmere 80 millioner kroner i merutgifter i 2023, samtidig som man innrømmer at dette er meget vanskelig å forutse. Studentene skal i størst mulig grad skjermes, men det vil kreve bidrag fra alle, skriver Rice og legger til et hjertesukk:

— Og det som er pinlig ironisk er at flere prosjekter planlagt over lang tid som vil gi oppgraderinger for å kunne drive mer grønt vil måtte utsettes. Dette går bare ikke. Regjeringen må på banen her … og det må de nå.

Mange hundre millioner i merkostnad

NMBU er ikke alene om å være bekymret. Bekymringen er stor og samlet blant universitetene og høgskolene i Sør-Norge. Bare i 2022 kan merutgiftene som følge av høye strømpriser bli på flere hundre millioner kroner til sammen.

Når universitetene og høgskolene nå ser framover mot 2023, ser de at merutgiftene kan bli enda høyere.

Store statlige institusjoner er så langt ikke tilgodesett av noen støtteordninger, og da strømpakken for mindre bedrifter ble lansert i dag, kom samtidig beskjeden om at staten nå skal kutte energiforbruket drastisk.

NMBU hadde allerede bestemt seg for å senke temperaturen med 2 grader, mens andre mener at det å gå til slike tiltak er det siste de ønsker å gjøre. De er redde for å skremme ansatte og studenter bort fra campus.

Kommunalministeren: Nå skal staten spare strøm

Fredag ble det også kjent at kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har sendt ut et brev hvor han ber alle departementene ta grep for å spare strøm i sine bygg og eiendommer.

– Jeg mener det er viktig at staten tar grep for å bidra til lavere energibruk. Eiendomsporteføljen til staten er av betydelig størrelse, med et stort potensial til å spare strøm. Lavere energibruk vil i tillegg være økonomisk lønnsomt for staten, skriver ministeren.

Oppfordringen gjelder både leide lokaler, selvforvaltende eiendommer og eiendommer som forvaltes gjennom statens husleieordning.

– I departementene sitter vi på mange eiendommer i ulike sektorer. Jeg sitter blant annet med Statsbygg. Forsvaret har veldig stor eiendomsmasse, du har helseforetakene, forskning og høyere utdanning, og så videre, sier Gjelsvik til NTB.

Hagen— Vi sparer allerede

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) reagerer på brevet. Bare i 2022 har UiB regnet seg fram til at de får merkostnader på 100 millioner kroner grunnet økte strømpriser, og fortsetter prisene å øke som nå, blir merutgiftene enda større i 2023.

— Oppe i dette får vi et brev om at vi skal spare på strømmen. Vi trenger ikke et slikt brev, vi har startet å spare strøm for lenge siden med de prisene som er nå, sier Hagen til Khrono.

— Studentene våre har vært gjennom to år med pandemi. Så skal de kanskje møte en temperatur på lesesalene og i forelesningssalen som gjør arbeidshverdagen svært utrivelig, dette er svært vanskelig, legger hun til.

Strømpakke til 3 milliarder

Strømpakken som regjeringen la fram fredag, vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner. Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte og støtte til energitilskuddsordninger.

Den inneholder også en lånegarantiordning for å sikre bedriftenes likviditet. Staten garanterer for 90 prosent av strømlån.

Det innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Ordningen åpner i november og skal vare til våren 2023. Det forutsettes at den godkjennes av Eftas overvåkingsorgan Esa.

Powered by Labrador CMS