— Vi kan ikke bygge Ocean Space Centre på hvert nes

Trondheim (Khrono): Hun leder landets største forskningsinstitutt med 2146 ansatte i en stadig mer skjerpet internasjonal konkurranse. Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef er opptatt av kvaliteten på forskningsmiljøene og mener det fort blir en for polarisert debatt, der hensynet til å bygge sentrale sterke forskningsmiljøer blir satt opp mot distriktsinteresser.

Mest til Trondheim

— Noen tar til orde for at Forskningsrådet gjør noe galt når de tildeler etter hva som gir den beste forskningen. Man framstiller det som at det meste «går til Trondheim» i vårt tilfelle, og da som at næringslivet i andre deler av landet ikke kan lykkes. Jeg mener det blir feil, sier Gjørv.

Hun peker på at diskusjonen om tildeling av næringsrettede forskningsmidler og geografi ikke bare må ta må ta universitets- og høyskoleperspektiv, men også næringslivets og brukernes perspektiv. Sintef-direktøren fremholder at hele landet får nyte godt av sterke fagmiljøer.

Verdensledende kompetanse

— Næringslivet i hele landet kan lykkes fordi de kan samarbeide med tilstrekkelig sterke og store fagmiljøer som har det vi kaller kritisk masse. Det kommer svært sjelden frem i media at Sintefs kunder og samarbeidspartnere er lokalisert rundt omkring i absolutt hele landet, sier Gjørv.

Hun viser til at sentrale, sterke fagmiljøer vil være avgjørende, også for utvikling i distriktene.

— Jeg sier ikke at alt må til Trondheim for vår del. Men det var en politisk beslutning i hine hårde dager å flytte Norges Bank til Oslo og etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet i byen. Det er naturlig at det finnes et sterkt miljø her. Men næringslivets interesser bør ikke blandes sammen med geografi. Næringslivet trenger verdensledende kompetanse og laboratorier, sier Gjørv.

les også

Fra pandemifrykt til rekord­resultat i 2021 for Sintef

Mer distrikt enn fag

Hun viser til at OECD har pekt på det norske innovasjonssystemet der forskningsinstituttene blir tillagt en svært viktig rolle, men også betydningen av faglig sterke universiteter.

— Samtidig er det slik at når man hører politiske diskusjoner angående forskning- og utdanning handler det nesten mer om distriktspolitikk enn sterke fagmiljøer, påpeker Sintef-sjefen.

— Men blir det ikke for stor avstand til mer sentrale strøk?

— Jo, det kan det, og vi forsøker å finne en god balanse. Sintef har etablert virksomhet rundt de store industriklyngene som i Raufoss, Porsgrunn, Mo i Rana eller verftsindustrien i Ålesund. Det å være til stede med noen forskere gir hverdagskontakt og innspill som genererer ideer og aktivitet både lokalt og i Trondheim og Oslo.

les også

Ber om innspill til norsk versjon av «Ocean Space Centre»

Kvalitet trumfer antall

Gjørv viser til at det må gjøres noe prioriteringer for å bygge gode nok miljøer.

— Norge må ha sterke universiteter og forskningsinstitutter. Og de må ha «overkritisk masse» noen steder. Vi kan ikke bygge Ocean Space Centre på hvert nes eller Sintef Energy Lab, sier Gjørv.

Her har Gjørv en tydelig melding til politikerne.

— Jeg er opptatt av at vi må ha sterke universiteter i Norge. Antall universiteter kan ikke være like viktig som at vi skal ha sterke og gode institusjoner, sier Gjørv.

Ocean Space Centre er en gigantsatsing på et marinteknisk forskningsmiljø i Trondheim med store laboratorier der prislappen er 7,9 milliarder kroner.

— Sier du at universitetene er for svake allerede?

— Som jurist og Sintef-sjef ligger jeg langt unna å trille terning på hvor gode norske universiteter er, det er ikke min jobb. Men jeg synes kvalitetsdiskusjonen og tilstrekkelig størrelse på de tunge fagmiljøene er svært viktig for landets konkurransekraft, sier Gjørv.

Viktig med høy rangering

— På de internasjonale rankingene ligger norske universitet relativt langt nede. Hva tenker du om det?

— Jeg tenker at det er viktig for universitetene å være rangert høyt for å tiltrekke seg de beste folkene. Så er det vanskeligere å komme høyt på rankingene på noen områder, ikke minst i de anvendte fagene.

— Hvor viktig ville det vært for Sintef å ha et norsk universitet som ligger på topp 10 i verden innen noen av deres fagfelt?

— Jo bedre universitetene gjør det, jo bedre for oss og evnen til å rekruttere de beste. Vi er svært opptatt av at våre forskere skal publisere selv om vi ikke hadde blir målt på det. Fordi publiseringer er et internasjonalt pass for å vinne frem og bygge konsortier når det gjelder samarbeid og søknader. sier konsernsjefen.

Hun mener praksis, blant annet i form av rekordtildeling på EUs Green Deal, viser at konkurransekraften er god i dag. Men mener likevel spørsmålet må holdes på agendaen.

— Jeg er svært opptatt av vår returrate og konkurransekraft på den internasjonale arenaen. Når vi lykkes så godt som vi gjør, så går ikke jeg rundt og tenker på universitetsrangering til daglig. Men jeg tror det er viktig for å tiltrekke seg de beste studentene og lærerkreftene, sier Gjørv.

les også

Mener Forsknings­rådet glemmer distriktene. Se hvem som fikk mest og minst penger i 2021

Ikke egne universitet

— Så de som vil ha enda flere universiteter for å styrke næringsliv og utvikling utenfor de store byene, møter motstand hos Sintef?

— Vi er opptatt av å nyansere dette bildet. Debatten blir gjerne at dersom næringslivet skal lykkes i mindre sentrale deler av landet må de ha sitt eget universitet der. Og de må egne laboratorier osv. Er det riktig? Jeg tror ikke det. Det blir iallfall utrolig dyrt for samfunnet.

— Er det du egentlig sier at den norske universitetssektoren allerede er blitt for spredt og svak, og at vi burde vært mer konsentrert?

Jeg prøver å være forsiktig med å mene noe direkte om UH-strukturen. Dette er krevende greier, som jeg ikke har full oversikt over. Men det er viktig å ha sterke universiteter.