Mener Forsknings­rådet glemmer distriktene. Se hvem som fikk mest og minst penger i 2021

I 2021 fikk Agder 178,4 millioner kroner fra Forskningsrådet fordelt på 136 prosjekter. Agder Arbeiderparti reagerer på det de kaller manglende geografisk spredning i tildelingen av forskningsmidler.

— Trenden er at det er de gamle universitetsområdene som får mest av forskningsmidlene, også knytta til næringsliv som vi har sett spesielt på. Da ser vi at Agder, Nordland, Møre og Romsdal for eksempel kommer dårlig ut. Faktum er at det er en geografisk skeivfordeling, sier Cecilie Knibe Kroglund, leder i Agder Arbeiderparti til Khrono.

I et innlegg først publisert i Agderposten tok lokalpartiet til orde for at regjeringen må sørge for at forsknings- og innovasjonsmidler virker for hele landet.

«Vi vil at regjeringen skal ta en gjennomgang av årsaken til manglende geografisk spredning i tildelingen av forskningsmidler, og komme tilbake med tiltak som motvirker dette.», skrev Kroglund.

Tatt opp på Stortinget

Styrking av forskning og utvikling i næringslivet var nylig oppe på Stortinget også. Der er Kroglund vararepresentant.

— Man merket i den debatten at det er nokså unison enighet om at forskning og utvikling trengs over hele landet. Så er det en større vilje på «venstresiden» til å tenke at det ikke er en motsetning til å geografisk spredning og ha forsking og kvalitet på samme plass, mener Ap-politikeren.

Selv ser hun til Boston for å vise at folketall trenger ikke være høyt for å få bra forskning.

— Det viser at man kan være verdensledende selv om institusjonen er i en mindre by. Det er det vi prøver å utfordre litt i Agder Arbeiderparti. Forskningsrådet har sine kriterier for å fordele pengene, men jeg mener det er en politikers oppgave å sørge for at forskjellene blir mindre. Det trengs noen mekanismer for at vi som har yngre universiteter i regionen kan ta igjen de eldre og større. Ellers vil bare gapet øke og det blir umulig å ta de igjen, sier Kroglund.

Hurdalsplattformen har skapt mye debatt i akademia. Den tar som kjent til orde for desentralisert utdanning. Men forskning står det ikke så mye konkret om. Noe som ble etterlyst allerede i høst. For å sikre målene i plattformen mener Agder Ap at offentlig finansiert forskning må være mer tilgjengelig for institusjoner og næringer i distriktene også.

— Plattformen har som mål å utjevne forskjellene, det må jo også gjelde på infrastruktur. Desentralisert utdanning kommer fort nå. Men vi mener man også må se på forskning, sier hun.

UiA i dialog med Forskningsrådet

Universitetet i Agder (UiA) har bitt seg merke i innlegget fra Agder Arbeiderparti og støtter budskapet.

— Det er en problemstilling som er helt reel. Det ser vi i resultater fra Forskningsrådet. Så er det deres ansvar å gjøre noe med det, sier Hans Kjetil Lysgård, viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved UiA..

Temaet er noe de allerede diskuterer med Forskningrådet om. Han er klar på at UiA selv også har et ansvar for å få flere tilslag på søknader.

— For å lykkes i større grad så jobber vi kontinuerlig med å se hvordan vi kan få bedre gjennomslag. Så ser vi at fordelingsmåten til Forskningsrådet kanskje må sees på, sier han og legger til:

— Vi har områder der vi virkelig er god, men så strever vi mer i bredden. Vi får ikke brukt samme midler til å bygge opp kapasiteten der. Så det blir litt Matteuseffeken av det, der noen institusjoner kommer heldig ut av det og andre ikke.

Minst til Nordland

Nordland er fylket som fikk minst penger fra Forskningsrådet i 2021. Prorektor for forskning og utvikling ved Nord Universitet, Ketil Eiane, er enig med Agder Arbeiderparti at tildelingene kunne vært bedre utenfor storbyene.

— Jeg er enig med stemmene i Agder om at det er et problem for nasjonen at det ikke tildelingene er mer spredd, sier Eiane og utdyper:

— Forskningsmidler er svært viktige for kunnskapsbygging, innovasjon og omstilling. En fare er at for stor geografisk variasjon i tildelinger kan føre til at moderniseringsprosjekter går i langsommere takt i Distrikts-Norge enn i de største byene. Men for Nords del er problemet først og fremst at vi ikke søker om nok forskningsmidler, sier Eiane.

Mens Agder Arbeiderparti ser på fylkene, har Nord pleid å sammenligne seg med andre universiteter i landet. Der ser de at gjennomslagsprosenten deres så og si er på samme nivå som de andres.

— Nord sin hovedutfordring er at vi sender for få søknader sammenlignet med resten. Det tror jeg er faktoren som best forklarer lave tildelinger for vår del. Vi jobber målrettet med å få opp antall søknader som sendes inn etter å ha analysert tallene tidligere, forklarer han.

Han er ikke uenig med egdene i at man bør ser på Hurdalsplattformen.

— Å bruke det som utgangspunkt kan være et slags kriterium for å oppnå bedre geografisk tildeling. Det er i hvert fall verdt å diskutere om man kan ha noen føringer på tildelingene som et virkemiddel for å oppnå det, sier Eiane.

Forskningsrådet erkjente utfordringen

Tematikken som Agder Arbeiderparti er inne på ble tatt opp på styremøte til Forskningsrådet i desember 2021. De hadde da i forkant bedt om en orientering om geografisk spredning i tildelingene.

Ifølge referatet fra møtet ønsker styret en ny sak som ser problemstillingen i et bredere perspektiv utover geografi. Som da også inkluderer virkemidler som Sentre for fremragende forskning (SSF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og infrastruktur, samt fordeling på nærings- og teknologiområder.

«Styret erkjenner utfordringen med spredning og konsentrasjon og ønsker videre oppfølging som en del av styrets arbeid» heter det i vedtaket de gjorde etter orienteringen.

— Det viser jo at dette er noe som er på plakaten hos dem også, sier Kroglund fra Agder.

Kvalitet viktigst

I Møre og Romsdal var det 102 prosjekter som fikk tilslag på midler fra Forskningsrådet i 2021. Det gjør dem til det fylket med færrest prosjekttildelinger i landet, selv om de fikk mer penger enn for eksempel Nordland. Rektor ved Høgskolen i Molde, Steinar Kristoffersen, mener det er viktig at prosjektene først og fremst får penger fordi de fortjener det.

— Jeg vil ikke ta til orde for en regionkvote. Det viktigste er at tildelingene gjøres etter akademisk og industriell kvalitet. Jeg tror Forskningsrådet er flinke til å gjøre de vurderingene, sier han.

Samtidig innser han at det er vanskelig for distriktene å nå opp med større miljøer i kampen om midler. Khrono har tidligere omtalt at flere tar i bruk konsulenter til å skrive forskningssøknader. Forskningssjefen ved Høgskulen i Volda har også sagt at det er en uheldig trend.

— De store byene har forskings- og utdanningsinstitusjoner som kan drive en oppsøkende virksomhet. De har folk med søkerkompetanse, inkubatorer, kommunikasjonsbyrå og mange folk som har kompetanse på søknader til Forskningsrådet og andre midler. Slike miljøer finnes ikke på mindre plasser. Det tror jeg først og fremst er grunnen til at man taper for store byene. Forskningsmiljøene tror jeg er gode over hele landet, men det er vanskeligere for distriktene å knytte det opp med industri, sier Kristoffersen.

(endringslogg: 05.04.22 kl 19.30: La til sitater fra Hans Kjetil Lysgård)