Vi har ikke tid til at finansiering av forskning settes på vent

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolesektoren har et bredt samfunnsoppdrag, og bidrar med kunnskapsoverføring og innovasjon i næringsliv og offentlig sektor gjennom utdanning, forskning, formidling og direkte innovasjonsaktivitet. Nylig presenterte OECD sine innspill til regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og samtidig diskuteres omlegging av Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping (FORNY) og teknologioverføringsfunksjonen (TTO). OECD-rapporten inneholder mange forslag til tiltak for å forbedre Norges forsknings- og innovasjonssystem — mange av dem er målrettet for hvordan vi skal øke verdiskaping fra forskning.

Norge brukte til sammen nær 78 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2020 (Kilde: SSB og NIFU). Forskning i universitets- og høgskolesektoren er et viktig fundament og en forutsetning for mye av verdiskapingen i Norge — det har vi mange eksempler på.

Vi har i dag flere virkemidler som stimulerer til innovasjon i eksisterende næringsliv, blant annet gjennom ulike ordninger som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og ulike klyngeprogram. Studier innenfor energiområdet har synliggjort at kunnskapsoverføring fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren har gitt betydelig innovasjon og verdiskaping i både næringsliv og offentlig sektor fra flere av sentrene. Dette understøtter at flere av dagens virkemidler for samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv fungerer godt og bør forsterkes og videreføres i den nye Langtidsplanen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ulike evalueringer har vist at Norge er langt fremme og har mange gode forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet, noe som også påpekes av OECD. Denne forskningsbaserte kunnskapsplattformen må forsterkes og videreutvikles. Samtidig henger Norge etter sammenlignbare land når det gjelder å skape ny næringsvirksomhet fra forskning. Vi har derfor ikke tid til at finansiering av forskning og innovasjon settes på vent mens det ryddes opp i økonomien i Forskningsrådet.

Forskningen gir med den kunnskapen og resultatene den bringer frem, et unikt springbrett og potensiale for ny næringsvirksomhet i Norge. Vi mener at dette potensialet, ikke er tilstrekkelig utløst med dagens mekanismer og insentivsystemer. Forskning i bredden og i spekteret grunnforskning til anvendt forskning er avgjørende for at Norge skal møte fremtidens utfordringer og behov for omstilling.

Dette så vi for eksempel under pandemien der Covid-19-tester og vaksiner ble gjort tilgjengelig på rekordtid, takket være mangeårig grunnforskning der resultatene underveis fant sin anvendelse gjennom samarbeid mellom universiteter, sykehus og næringsliv. Men underveis var det mange feilskjær, og det var slett ikke alltid slik at forskerne den gang visste hvilken nytte kunnskapen fra mRNA-forskningen skulle få. Dette er noe vi kan lære av.

Kommersialisering er en viktig del av innovasjonsarbeidet som gjøres i universitets- og høgskolesektoren. FORNY-programmet inkludert støtte fra TTO-kontorer har vært et viktig bidrag for å utvikle gode støttetjenester for kommersialisering av norsk forskning. Kunnskapsdepartementet foreslår nå en omlegging i lokale prosjektmidler gjennom FORNY-programmet ved at forskningsinstitusjonene tar et økt eierskap og ansvar for kommersialiseringsarbeidet i tidlig fase — en omlegging vi i universitets- og høgskolesektoren har sett frem til og omfavner.

Flere universiteter og høgskoler gjør dette allerede, men vi trenger flere målrettede insentiver, stimuleringsordninger, meritteringsordninger rettet direkte mot fagmiljøene til å utvikle og omsette forskning til kommersialisering og skape ny næringsvirksomhet i tillegg til verdiskaping i eksisterende næringsliv og offentlig sektor. Vi har dyktige enkeltprofessorer og forskere som er imponerende kompetente på kommersialisering og som kan vise til en mengde oppstartselskap med god verdiskaping, som eks Kahoot, Cryonano, Vaccibody, The Bergen 4-day treatment (B4DT), ArcticZymes mfl. Mange av kommersialiseringene bidrar også til effektivisering og fornyelse av tjenestene i offentlig sektor.

En mer systematisk innretning, der universitetene og høgskolene selv gjennom tydelig lederforankring støtter opp under kommersialiseringsarbeidet i fagmiljøene, vil kunne stimulere til betydelig økt innovasjon og ny næringsvirksomhet fra våre forskningsmiljø.

Nye mekanismer for å utløse verdiskaping fra forskning kan, i tillegg til FORNY, for eksempel også være virkemidler for transisjon fra fri forskning etter modell fra EUs virkemidler som nå er i utvikling. Det et paradoks at det i Norge er forholdsvis få virkemidler og begrensede rammer innenfor FORNY til å utløse det store potensialet for ny næringsvirksomhet som faktisk ligger i våre fagmiljø. På dette området er vi bak andre land som det er naturlige å sammenligne seg med både i Norden og Europa.

Nå er flere kunnskapsinstitusjoner i Norge på vei til å innføre mer systematiske og strukturelle arbeidsmetoder, støttemekanismer, kompetanseutvikling og strategisk fokus, slik at innovasjonsaktiviteten blir en mer naturlig og integrert del av fagmiljøenes arbeide, noe omleggingen av FORNY støtter opp under. Men det er en vei å gå.

Dette betyr ikke at alle vitenskapelig ansatte nødvendigvis skal arbeide med innovasjon, men i et større fagmiljø, vil det være både hensiktsmessig, legitimt og en forventning om at noen av de vitenskapelig ansatte arbeider med innovasjonsrelaterte oppgaver, oppstartsvirksomhet og kommersialiseringer fra forskningen. Mobilitet mellom forskningsinstitusjoner og andre sektorer er viktig for å sikre kunnskapsoverføring og innovasjon. Nye næringer som f.eks batteri og havvind henvender seg nå til universitets- og høgskolesektoren med stort kompetanse- og kunnskapsbehov. I tillegg til nye utdanninger, kunnskap og løsninger, vil økt mobilitet gjennom delte stillinger og PhD- og postdoktor-kandidater være en vesentlig faktor for etablering av nye konkurransedyktige næringer og ta ny forskningskunnskap i bruk.

Vi støtter derfor hovedtrekkene i den foreslåtte omleggingen av FORNY-virkemiddelet for kommersialisering, ved at institusjonene som selv utvikler kunnskapen og forskningsresultatene, også får tildelt midler for å videreutvikle forskningsresultatene i tidlig fase prosjekter for kommersialisering. Vi mener at en forutsetning for å få støtte gjennom den nye FORNY-ordningen er at søkerinstitusjon kan benytte seg av allerede utviklede støttetjenester til teknologioverføring, som vi har brukt tid og store ressurser på å bygge opp i Norge.

Omleggingen må bidra til en styrking av kvalitet og omfang av kommersialiseringsaktiviteten ved universitetene og høgskolene, og tildeling må differensieres ut ifra modenhet i kommersialiseringsarbeidet, kommersialiseringspotensiale i institusjonen og egeninnsats, samt at den enkelte forskningsinstitusjon kan vise til konkrete resultater innen kommersialiseringsarbeidet over en periode.

Dagens FORNY-finansiering er imidlertid ikke i samsvar med regjeringens høye ambisjoner på dette området, samt for å utløse potensialet for etablering av ny næringsvirksomhet i Norge. Man bør derfor ha som ambisjon å øke rammene på kommersialiseringsstøtten betraktelig fremover. FORNY-programmet finansieres i dag av Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, men innovasjon, næringsutvikling og utvikling av nye og flere arbeidsplasser er høyst relevant, ønskelig og etterspurt fra de fleste fagdepartementer.

Det er derfor å forvente at flere sektordepartementer bidrar økonomisk til finansiering av den nye modellen, slik at vi virkelig kan utløse potensiale for verdiskaping fra forskning og realisere bedret kvalitet og effektivisering av offentlig sektor, og ny og bærekraftig næringsvirksomhet som Norge skal leve av i fremtiden.