Veterinærhøgskolen må kutte i årsverk. Ansatte fortviler

Ås (Khrono): Signe Kroken er hovedtillitsvalgt i NTL ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Hun er fortvila og sjokkert over hvordan ansatte ved dyresykehuset ved Veterinærhøgskolen blir behandlet.

— Jeg har nå sendt brev til ledelsen ved universitetet hvor jeg har bedt dem stoppe det som skjer nå, sier Kroken til Khrono.

økonomi

Har mindre på bok. Flere nærmere null i reserver

— En sjokkopplevelse

Etter et ekstraordinært fakultetsstyremøte torsdag ble det kalt inn til allmøte på Veterinærhøgskolen senere samme dag, og fredag morgen ble cirka 20 ansatte innkalt til informasjonsmøte. 

Dette er de ansatte som kan bli berørt av prosessen rundt overtallighet. Beskjeden er at det skal nedbemannes med 7,7 årsverk.

— Hele universitetet er i en utfordrende situasjon, og Veterinærhøgskolen spesielt, men man må likevel følge lov- og avtaleverk og retningslinjer for omstillingsprosessene i staten, og de ansatte må involveres på en ordentlig måte. Slik det gjøres nå er det en sjokkopplevelse for de ansatte, og jeg frykter for de ansattes helse grunnet den rå prosessen som nå gjennomføres, sier Kroken.

Kroken trekker fram at det NTL nå opplever at man gjør, er å gå på førstelinjen og ta ut folk der, framfor å se på helheten og også vurdere ledelsesnivåene.

— Det er jo tidligere sagt at man skal spare 30 millioner, jeg tror det blir mer, sier Kroken.

Hun forteller at prosessen med å vurdere den økonomiske situasjonen har pågått en stund med ulike arbeidsgrupper og der ulike tiltak er diskutert.

— Men at det skal nedbemannes, og på denne måten, har kommet som lyn fra klar himmel på både meg og de ansatte, sier Kroken, og hun legger til:

— Omstillingsprosessen har starta i feil ende.

Kroken synes prosessene har gått for fort, med svekket medbestemmelse. Hun sier det har vært korte frister, manglende sakspapirer som ikke er sendt ut til rett tid.

— Dette skaper ikke reell medbestemmelse. Siste uka har utplukka ansatte blitt innkalt inn til møter i forkant, med svært kort varsel, utenfor arbeidstid, med oppmøte dagen etter. Ansatte opplever at dette går for fort, og det skaper usikkerhet og de får ikke forberedt seg, sier Kroken.

7,7 årsverk skal bort

Isabel Skjeggestad og Elinor Gran er begge dyrepleiere ved Dyresykehuset ved NMBU. De har jobbet der henholdsvis fire og to år. De er også tillitsvalgte lokalt.

De forteller at det er de tjue som var innkalt til møte fredag som nå skal kartlegges.

— Det vi har fått oppgitt er at det skal nedbemannes med 7,7 årsverk. Nå har det kommet en oppsigelse, så det kan bli endringer i tallet, men det er det vi har å forholde oss til nå, sier Skjeggestad.

— Det er jo åpenbart at vi er i en veldig presset situasjon. Det gjelder jo hele universitetet og egentlig hele universitetssektoren generelt, sier Gran.

Hun trekker fram at det er et paradoks for de ansatte at myndighetene har investert opp mot 10 milliarder i et nytt veterinærbygg, men at de i etterkant ikke er villige til å betale det det koster å drifte bygget, og utdanne framtidens veterinærer og dyrepleiere.

— Vi skal spare 30 millioner, det er en svært liten sum sammenlignet med de store investeringene, sier Gran.

Begge to understreker at de forstår at ledelsen ved Veterinærhøgskolen også er presset, men forteller at de ansatte som nå blir berørt er fortvilet.

— Hvordan opplever dere situasjonen nå, rundt overtallighet og den informasjonen dere har fått?

— Situasjonen oppleves som veldig belastende. Vi «på gulvet» opplever jo at vi løper beina av oss i dag, og vi skjønner ikke hvordan vi skal klare å drifte og likevel ha helsa i behold med den nedskaleringen som nå er foreslått, sier Skjeggestad.

— Vi skjønner heller ikke hvordan vi skal rekke å undervise studentene, når vi haster mellom arbeidsoppgavene allerede. Vi må jo fokusere på dyrene, det er levende dyr vi har med å gjøre, mange er syke og dårlige, som vi kan ikke bare gå ifra for å undervise, sier Skjeggestad.

— Det er sterkt belastende

— Har selve prosessen vært grei?

— Det spørs litt hvem du spør. Det er jo veldig mye informasjon både her og der, og det er vanskelig å henge med. Det er jo få av oss som har vært i en slik situasjon før og det er veldig mye å sette seg inn i, og mye man ikke forstår bakgrunnen for. Noen tenker tall, mens andre tenker pasienter og mennesker, sier Skjeggestad.

— Dette er sterkt belastende, det ser jeg det på kollegaene mine. Vi forstår at vi må se på økonomien, og ting må gjøres, men det er tøft. Mange går med en usikkerhet om hvordan dette blir, fortsetter hun.

Begge to forteller at det denne uken har blitt vedtatt tiltak som fører til overtallighet, og dette har ført til enda mer uro blant de ansatte.

Gran legger til at de også har en bekymring for studentene og kvaliteten på undervisning som de har krav på.

— Denne nedbemanningen vil kunne føre til dårligere undervisningskvalitet, sier Gran.

Dekanen: — Har fulgt alle regler

Anne Storset er dekan ved Veterinærhøgskolen. Hun skriver i en e-post til Khrono at de skal spare 30 millioner og at de siden desember 2023 vært i en omstillingsprosess.

— Fakultetsstyret behandlet flere saker knyttet til omstillingen i ekstraordinært møte torsdag. Det har i hele prosessen vært en god dialog mellom ledelsen og lokale tillitsvalgte. Vi jobber sammen for å finne best mulig løsninger i det som er en krevende situasjon for alle, skriver Storset.

— Flere av tiltakene innebærer overtallighet. Vi er nå i en prosess for å løse dette på best mulig måte gjennom naturlig avgang, annet passende arbeid og eventuelt sluttavtaler — slik at de ansatte kan ivaretas på en best mulig måte. Vi ønsker i det lengste å unngå oppsigelser.

Hun legger til at i denne saken følger NMBU staten sine retningslinjer for omstilling, og underliggende lov- og avtaleverk.

— Omstillingsprosessen omfatter alle sider av driften ved Veterinærhøgskolen og er ennå ikke sluttført, skriver Storset.

— Full tillit

Rektor ved NMBU, Siri Fjellheim, sier til Khrono at hun har full tillit til at den prosessen man nå gjennomfører ved Veterinærhøgskolen, og som ledes av dekan Storset, gjøres på en korrekt måte.

— Du har diskutert økonomi med ledergruppa di denne uka, hva kom fram?

— Det er riktig at vi har hatt et møte der vi har drøftet den økonomiske situasjonen, og sett på tiltak både på kort sikt, men også mellomlang og lang sikt. Vi er ikke det eneste universitetet som nå er i en krevende omstillingsprosess, sier Fjellheim.

Hun legger til at det er viktig for universitetet å komme à jour økonomisk, men at man også må legge til rette for faglig vekst og utvikling ved universitetet. 

— Her må NMBU, i likhet med resten av sektoren, hele tiden tilpasse seg, sier Fjellheim.

nmbu

Sliter med økonomien, reddes av billigere strøm

Merforbruk på mange fakulteter

I mars behandlet styret ved NMBU årsregnskapet for 2023. Tallene viste et totalt merforbruk på 78,3 millioner, hvorav 27,3 millioner stammet fra Veterinærhøgskolen.

De økonomiske utfordringene ved Veterinærhøgskolen har mange ulike årsaker. I statsbudsjettet for 2024 mistet de 20 ekstra studieplasser de fikk under koronapandemien. Studieplasser Veterinærhøgskolen selv opplevde som permanente fordi de også knyttet seg til dimensjonering av bygg og utdanningen etter flyttingen til Ås.

Da bygget ble overlevert var det en del feil og mangler som NMBU delvis selv måtte ta på sin kappe, flyttingen ble forsinket og skapte også merutgifter.

I tillegg sliter Dyresykehuset med å skaffe seg det samme inntjeningsnivå og kundegrunnlag som de hadde da man var lokalisert sentralt i Oslo på Adamstuen.

NMBU: Frykter at de går med underskudd

I styrepapirer ved NMBU fra juni heter det at universitetet står i fare for å gå ut av 2024 med negative avsetninger av ubrukte midler. På godt norsk: Står i fare for å levere et underskudd i 2024.

Denne uken hadde NMBU et ledelsesmøte der økonomien ble drøftet, og etter det Khrono erfarer var det dystre utsikter som ble drøftet her.

Rektor Siri Fjellheim har i sine disponeringsskriv for 2024 bedt enhetslederne sine sørge for en stram økonomisk styring gjennom året. 

Ved utgangen av 1. tertial anses NMBUs økonomiske situasjon ikke som tilfredsstillende, heter det fra rektor i styrepapirene, før sommeren. 

— Erfaringen tilsier at 1. tertial i utgangspunktet tærer på avsetningene i større grad enn resten av året, men i lys av den situasjonen vi per i dag er i, står vi foran en krevende oppgave med å redusere kostnader fremover uten at det går utover aktivitet og kvalitet, skriver rektor Siri Fjellheim.

den økonomiske nedturen

Nedbemanning og mindre under­visning. Nå må de styre med mindre penger

Fikk 10 veterinærplasser

I revidert nasjonalbudsjett fikk NMBU 1,6 millioner kroner til 10 studieplasser på veterinærmedisin ved NMBU. Dette for å bøte på veterinærmangelen rundt i landet.

NMBU fikk 20 studieplasser i veterinærmedisin som en del av utdanningsløftet i forbindelse med pandemien i 2020, men plassene var borte i statsbudsjettet for 2024. Nå kommer det altså 10 av plassene tilbake i revidert.

— Veterinærforeningen er glad for at regjeringen ser behovet for å utdanne flere veterinærer og slik styrke veterinærtjenestene i Norge. Vi ser på dette som en god start til å oppfylle Stortingets vedtak i 2008 om totalt 90 fullfinansierte studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen, sa president David Persson i Veterinærforeningen i i mai.