Venstre vil ha mer satsing på bedre undervisning

I uka før påske kom innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Abid Raja og Guri Melby om å styrke undervisningskvaliteten for studenter under pandemien og følge opp studenters studieprogresjon og undervisningstilbud.

Representantforslaget innebar flere konkrete forslag, som ikke fikk støtte fra flertallet på Stortinget.

Forslagene fra Venstre

Venstrepolitikerne foreslo:

1. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien. Dette må skje i dialog med institusjonene for høyere utdanning. En kan i denne vurderingen og dialogen spesielt se på å eventuelt øke antall undervisningstimer, utvide lengden på det akademiske studieåret, legge til rette for en tettere faglig oppfølging av studentene og mulig oppgaveløsning med støtte ifra studentmentorer.
2. Stortinget ber regjeringen i dialog med institusjonene for høyere utdanning sikre at alle studenter får fysisk undervisning i minst samme omfang som før pandemien, og samtidig vurdere ytterligere tiltak som støtter mer kvalitet i deling av faglig innhold, nye digitale læringsplattformer og digitalisering av undervisningen.»

Komiteen lagde høring

Etter at utdanningskomiteen mottok forslaget til behandling har de gjennomført en høring sakens anledning. En av de som har engasjert seg her er Malcolm Langford, jussprofessor og leder ved Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved Universitetet i Oslo.

På den ene siden mener Langford det er veldig positivt at Stortinget engasjerer seg i hvordan studentene skal følges opp i kjølvannet av pandemien. Likevel er det flere av forslagene fra venstrepolitikerne han ikke støtter, men han er skuffet over at ikke Stortinget ender opp med mer konkrete vedtak i sakens anledning likevel, særlig forslag om oppfølging og interaktiv læring.

I sin høringsuttalelse konkluderte Langford og studentsenterleder ved CELL, Øystein Kvalø:

«Det er positivt at Stortinget vurderer en rekke tiltak for å forbedre studenters læring etter pandemien. Men det er viktig at tiltakene er basert på en helhetlig politikk, som er begrunnet i god pedagogikk og en forståelse for institusjonenes og studentenes økonomiske situasjon. En slik politikk må være åpen for forskjellige tiltak, inkludert forsterkning av de psykososiale dimensjonene av læringsmiljøet.»

Nei til utvida år, nei til bare fysisk undervisning

Langford understreker at han syns det er svært positivt at Venstre har tatt initiativ til å fokusere på hva studenter har gått glipp av under pandemien, og sett i lys av dette er han litt skuffende at hele forslaget blir avvist av flertallet i komiteen.

— Det er positivt at representantforslaget løfter frem mer og bedre undervisning som et viktig tiltak, men dersom det ikke tildeles ekstra midler, eller man lovfester andre kostnadskrevende tiltak uten midler, slik som tosensorordningen, vil representantforslaget være et svært kortsiktig tiltak i praksis, skriver Langford og Kvalø i sin uttalelse.

Langford poengterer likevel at det var flere av forslagene fra Venstre han ikke støttet, og som han syns det er bra ble parkert.

Det ene handlet om å utvide det akademiske året som også Norsk studentorganisasjon var imot.

— All den tid studentene ikke får studiestøtte året rundt, og støtten ikke økt slik den er lovet, så må studentene jobbe for å få økonomien til å gå rundt.

— Må ta med oss gode erfaringer

Langford er også uenig i forslaget om at man skal tilbake til like mye fysisk undervisning.

— Vi må jo dra nytte av det vi har lært under pandemien, og ta med oss de gode tingene som bidrar til økt kvalitet, understreker han.

I forslaget fra Venstre heter det at man skal sikre at studenter «får fysisk undervisning i minst samme omfang som før pandemien».

— Pandemien har ført til en betydelig utvikling av digitale tilbud, og økning av digital kompetanse både hos studenter og ansatte. Enkelte pedagogiske tiltak fungerer bedre digitalt, skriver Langford i sin høringsuttalelse.

Han legger til:

— Det viktigste er å velge de undervisnings- og vurderingsmetodene som er best egnet for å oppnå læringsmålene og for den aktuelle konteksten, samt å involvere studenter og undervisere i valg av undervisningsform og utvikling av strategier. Disse synspunktene støttes av regjeringens Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren (september 2021).

På dette punktet er flertallet i komiteen enig med Langford:

«Flertallet viser til høringsinnspill som understreker viktigheten av fysisk undervisning. Det er nå en normalsituasjon, der en ordinær undervisningssituasjon kan gjennomføres. Flertallet peker likevel på at erfaringene pandemien har gitt oss med digital undervisning, også kan benyttes der det er hensiktsmessig. Dette må gjøres på en måte som ivaretar god faglighet og kvalitet.»

Støtter seg på CELL

I sine kommentarer i komiteen trekker representantene fra venstre og Høyre fram nettopp høringsinnspillet fra Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, der de i hovedsak støtter forslag 1.

Disser to partiene skriver at de er enig med CELL i at man i arbeidet med implementeringen av forslaget bør arbeide for å unngå eventuelle negative bivirkninger. De er også enig i at det viktigste er å velge de undervisnings- og vurderingsmetodene som er best egnet for å oppnå læringsmålene og sikre læringsutbytte.

Venstre og Høyres representanter trekker også fram at pandemien har ført til en betydelig utvikling av digitale tilbud ved lærestedene, og at det derfor er viktig at Venstres forslag 2 gjennomføres i dialog med institusjonene for høyere utdanning, slik forslaget lyder.

I innstillingen til Stortinget heter det samtidig at Venstre og Høyre mener at det fysiske tilbudet til studentene bør styrkes etter pandemien på en måte som sikrer gode læringsmiljø.

«Hvor stor del av et slikt fysisk tilbud som brukes til undervisning, må fortsatt være opp til institusjonene selv å bestemme», heter det i deres kommentarer.

Forslaget fra Venstre skal slik planen er nå behandles i Stortinget 21. april, innstillingen ble avgitt 7. april.