Vellaget drama om ferskenbøndene i Catalonia

Regissør Carla Simón fortsetter å fortelle fra den catalonske hverdagen. Denne gangen tar hun oss med til en ferskenfarm i Alcarràs, et par timer vest for Barcelona. Og nettopp Alcarràs er filmens originalnavn. Det understreker Simóns pågående prosjekt med å undersøke forholdene i det landet hun selv vokste opp i.

Filmen vant selveste Gullbjørnen ved Berlinfestivalen tidligere i år.

FAKTA

Ferskenlunden i Catalonia

• Premiere: 09.09.2022
• Originaltittel: Alcarràs
• Skuespillere: Jordi Pujol Dolcet, Anna Otin, Xènia Roset, Albert Bosch
• Sjanger: Drama
• Regi: Carla Simón, Arnau Vilaró
• Nasjonalitet: Spania
• Aldersgrense: Tillatt for alle
• Språk: katalansk

Handlingen spiller seg ut i og omkring ferskenlunden. En familie driver ferskenproduksjon, og det har den gjort i årtier. Tidene er trange, ikke minst fordi prisene på varene de leverer er på vei ned. Tidlig i filmen ser vi at bonden ikke lenger har råd til å ansette så mange afrikanske sesongarbeidere i innhøstningen som tidligere. Selv den – får vi anta – billige arbeidskraften blir for dyr. Dermed må alle i familien delta aktivt. Ferskenfarmens drift og dens framtid blir familiens kollektive prosjekt. Alle må jobbe.

Det store tilbakeslaget er likevel av en helt annen karakter. Familiens ferskenlund ligger på en grunn de ikke eier. Denne sommeren dør eieren, og den muntlige avtalen mellom ham og «vår» families bestefar er ikke lenger gyldig. Arvingen vil selge til et firma som skal sette opp solcellepaneler. Dermed blir dette den siste sommeren familien kan drive ferskenfarmen. De avgjør at driften skal gå som normalt, under alt annet enn normale kår.

Blant momentene som kjennetegner Simóns filmer er hennes gode fortelleregenskaper. Filmstilen i Ferskenlunden i Catalonia er umiddelbar og nær. Vi får følelsen av å være til stede i folk liv. Likevel er ikke filmen hverdagskjedelig. Det er nok av drama både i hovedkonflikten og i relasjonene mellom familiemedlemmene. Ektheten bygges nok også opp av at skuespillerne er amatører, hentet fra nettopp de miljøene filmen beskriver.

Simón bruker barna aktivt i fortellingen. Og hun er svært god på å filme barn slik at deres karakterer føles naturlige. Vi så det i hennes debut Sommer 1993 (2017). Barna skaper en egen dynamikk i familiens liv gjennom sine observasjoner av hendelsene.

Ett av de dramatiske omdreiningspunktene handler om hvordan man som bønder skal håndtere den vanskelige situasjonen. Her gjør ulike deler av familien motstridende valg. Dette fører på ett tidspunkt at barna fra den ene delen av familien ikke lenger får lov til å leke med barna fra den andre delen.

Ferskenlunden i Catalonia er en type politisk film som gjør sitt analysearbeid på bakkeplan. I streng forstand er den slett ikke analytisk, den er fortellende og i grunnen sterkt poetisk. Men likevel, den sier at virkelighet skapes blant mennesker som lever sine liv i de samfunnene de er en del av. Og den viser fram mennesket i møte med noen krefter som det ikke kan overgå.

En annen konflikt tematiseres også i filmen. Ferskenbøndene får stadig lavere priser for varene sine. Dermed bærer filmen også fram et budskap om primærnæringenes vanskelige vilkår. Samtidig får vi det paradoksale faktum at det er selve det klimavennlige framskrittets juvel – solcellepanelet – som utgjør trusselen. Virkeligheten er mangfoldig.

Carla Simón viser med all mulig tydelighet at en filmskaper ikke trenger å vandre langt for å finne interessante fortellinger. Hun er selv oppvokst på en ferskenfarm, og kjenner til de vanskelige forholdene for disse bøndene. Filmen er likevel ikke et portrett av hennes egen familie og føles heller ikke som en privat fortelling.

I et intervju i forbindelse med Berlinfestivalen sa Simón at hun søkte å vise storfamilien som «an emotional body». Og nettopp dette valget er med på å utfylle det som ellers kunne blitt en mer faktaorientert film om primærnæringer i det moderne samfunnet.

Dermed skulle filmen være oppsummert. Primærnæring, familie, politikk. Skrudd sammen på en høyst poetisk og severdig måte.