Velkomponert serie om «den amerikanske drømmen»

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NRK-serien UXA har premiere tirsdag. Her følger vi programleder Thomas Seltzer i jakten på den amerikanske drømmen 2020.

Når vi ser de innledende bildene til hver episode forstår vi at navnet «UXA» er laget ved å sette et kryss over den midterste bokstaven i USA. Og symbolikken er klar - en reise i dagens USA er en ekspedisjon i et land som gjør det nødvendig å spørre: Hvor ble den av, drømmen? Den amerikanske drømmen?

Og her låner Seltzer øre til en mann som har klare meninger om dette. Denne mannen har bygget hele sitt nåværende prosjekt på det. Han heter Donald Trump, og helt i begynnelsen av første episode får vi se hans uttalelse fra forrige valgkamp: «The American Dream is Dead!»

Det er denne påstanden som blir seriens undersøkelsesobjekt. Seltzer har tatt Trump på ordet, og begitt seg ut på tur for å undersøke påstanden. Er den sann, og i så fall, på hvilken måte? Hva sier de som befolker dette landet, de som man med all mulig rett kan kalle «vanlige folk»? Grepet er smart fordi det både går rett inn i presidentens retorikk og dessuten skraper borti spørsmålet om hvor viktig en drøm er for et land.

Se også: Her er en smakebit fra reisen i Detroit

FAKTA

UXA

• Premiere på NRK 6.oktober
• Programleder: Thomas Seltzer
• Prosjektleder: Vivi Stenberg
• Regi: Jørn Norstrøm
• Foto/klipp: Thomas Søbstad
• Research: Thor Steinhovden og Martin Gedde-Dahl
• Redaksjonssjef: Eirik Sandberg Ingstad
• Grafikk: Knud Kleppe
• NRK- serien er på fem episoder med titlene: Den amerikanske drømmen, Drittlivsyndromet, Stammelandet, Sommerfugler i pulverland og Det amerikanske marerittet

Thomas Seltzer laget en dokumentar for NRK også for fire år siden, rett før det forrige presidentvalget i USA under tittelen I Hillary og Donalds bakgård. Der besøkte han sin slekt og fikk deres fortellinger om hvorfor flere av dem ville komme til å stemme på Trump.

Dokumentaren var god, og sett i ettertid er det verdt å legge merke til at den faktisk fanget stemningen rett før valget bedre enn det mange kommentatorer - og meningsmålinger - gjorde. I år har Seltzer reist tilbake, og intervjuet de samme slektningene. Dessuten har han snakket med mange flere - også folk høyere opp på samfunnsstigen.

Kanskje er det urettferdig, men likevel er det fristende å tenke på John Steinbecks bok «Travels with Charley. In search of America» (1962). Steinbeck skaffet seg en liten bobil, og tok med sin hund på en rundreise i sitt eget land. Tanken var nettopp det som undertittelen antyder, å lete etter Amerika. Det skulle han gjøre på den enkleste av måter, han skulle snakke med mennesker han møtte. I ettertid spekuleres det på om Steinbeck faktisk hadde så mange samtaler med folk som han oppga, men det skal vi la ligge her. Letingen etter Amerika var nok ekte, det skal han ha.

Kanskje kan vi si at Amerika, forstått som USA, krever leting. Landet som på ett vis defineres av èn spesifikk drøm, trenger tilsynelatende også lete etter seg selv. Amerikanerne er alltid på leting og muligens er den perioden de er inne i nå, på samme måte som 60-tallet, en spesielt intens leteperiode.

Som Paul Simon sang «Counting the cars on the New Jersey Turnpike, They've all come to look for America» (America, 1968). Forskjellen på Steinbecks og Simons leting da, og Seltzers nå, er at USA ikke lenger er det landet som alle tror bare kan gå opp og fram.

Seltzer finner faktisk et ganske annet USA nå enn for bare fire år siden.

Thomas Seltzers store fordel som programleder er dels at han har hatt de første årene av oppveksten i USA, dels at han kan sammenlikne med landet han har bodd i hele sitt voksne liv, nemlig Norge - og dels at han er nysgjerrig og åpen for de fortellingene som fortelles av de menneskene han møter. Vurdert som dokumentar er denne seriens styrke at den er bygget opp som nær og personlig undersøkelse av et politisk tema som nettopp gjennom metoden blir et humanistisk tema. Den tilstedeværelsen Seltzer viser i sin undersøkelse er seriens viktigste aktivum.

Den dokumentariske stilen i «UXA» kan sies å være en blanding av deltakende og essayistisk. Seltzer er sterkt deltakende i de fleste bildene, og han bruker også sin egen livshistorie aktivt for å kontrastere med det livet hans fetter og kusine lever - de som ble igjen da han, søsknene og foreldrene flyttet til Norge. Samtidig balanseres dette opp mot de fortellingene menneskene vi møter har å fortelle. Teamet bak, med regissør Jørn Norstrøm i spissen, har gjort kloke valg underveis. Knud Kleppes grafikk er en viktig del av seriens estetiske presentasjon.

Fortellingene til menneskene vi møter er sentrale i serien, og derfor er det dem vi får mest av. Det er gjort et valg for denne serien om å presentere to subjekt-posisjoner og sette dem i spill mot hverandre: «vanlige mennesker» slik de forstår seg selv i dagens USA og en dokumentarist/programleder med spesiell interesse for temaet og en egen fortelling å fortelle. Et slikt valg krever en velutviklet finfølelse for hvordan særlig den siste av disse to posisjonene skal anvendes for å få fram den første. Den balansen klarer Seltzer og temaet bak «UXA» å håndtere.

I de to innledende episodene er det først og fremst et pessimistisk bilde vi blir presentert for. Vi blir kjent med et slitent USA, et USA som ikke lenger preges av sterk framtidstro. Framtid regnes fram til «next paycheck». Når den er i hus vet man at man har en viss økonomisk trygghet i noen korte uker til.

Det er for det meste mennesker et godt stykke ned på den sosiale rangstigen vi møter. Dette er et viktig trekk ved en slik fortelling om det moderne USA. Gitt alle de amerikanske filmene og seriene vi ellers blir foret med på alle våre skjermer, er det lite å se fra dette samfunnslaget i den vanlige bildestrømmen. Derfor blir disse fortellingene i «UXA» som tran i mørketida, vi trenger dem for å forstå landet mange av oss føler en nærhet til.

Så - hvor viktig er en drøm, denne drømmen, for et land - for dette landet? Utfra det vi blir tatt med på i «UXA» kan det se ut til at den er svært viktig. Selvfortellingen er tilsynelatende en aktiv bestanddel i amerikanernes hverdag. Men den er ikke viktigere enn dollaren. Vi får flere eksempler på nettopp dette.

Det er tross alt slik at inntekt og trygghet i hverdagen er mer sentralt når livets mange utfordringer skal håndteres enn å drømme en drøm om å bli rikere - selv i USA. Kanskje særlig når man ser at drømmen ikke nødvendigvis er oppnåelig.

Men kanskje er det kombinasjonen av de to, av den lysende drømmen om å få det bedre og den grå vissheten om at det kanskje ikke vil skje, som er det sentrale omdreiningspunktet i fortellingen til de vi møter i serien.

«UXA» peker på en aktuell diskusjon. Dens prosjekt er delvis en undersøkelse av ideer. Og kanskje særlig av en sittende presidents idegrunnlag i et land mange mener er preget av stillstand og forfall. Men i sin form utfordrer den også tanken om ideer som det bærende elementet i politiske forståelser.

En alternativ diskusjon er om nærvær og representasjon er et like viktig ideal som ideer (The politics of preferences, Ann Philips 1995). Iallfall er ikke den arbeiderklassen vi møter i de første episodene i denne serien spesielt ideologisk orientert.

Kanskje er det her det kommende valget i USA skal utkjempes.

(Thomas Seltzers reise har ført til en NRK-serie som består av fem episoder. Anmeldelsen bygger på de to første.)

• Les også: Khronos intervju med faren til Thomas, professor Michael Seltzer