Debatt

Veien videre for fleksibel undervisning

Tiden er kommet for å lage et rammeverk og en plan for bruk av digitale undervisningsformer.

Nettutdanning betyr at et utdanningstilbud er pedagogisk tilrettelagt til nett, skriver Tommy Bull Henstein i Fleksibel utdanning i Norge.
Nettutdanning betyr at et utdanningstilbud er pedagogisk tilrettelagt til nett, skriver Tommy Bull Henstein i Fleksibel utdanning i Norge.
Publisert

De siste månedene har vært en periode der akutt digitalisering av utdanning har vært nødvendig for å gjennomføre undervisning. Det har fungert. I tiden som kommer må vi legge grunnlaget for en planlagt undervisning tilrettelagt for nett. Det vil fungere enda bedre, både når vi akutt trenger det og som et komplement til undervisningen i en normalsituasjon.

Førstelektor Beate Ytreberg fra UiT ønsker i sitt innlegg 18. mai en mer reflektert holdning til storskalainnføring av digital undervisning, og at vi ikke nå må haste av gårde. Hun peker på at ikke alt automatisk kan overføres til nettet, og at viktige læringsbestanddeler blir liggende igjen i skolenes fysiske rom. Det er det lett å være enig i.

For mange lærere har erfaringene på nett vært positive, men samtidig har Ytreberg og mange andre opplevd begrensninger ved den digitale undervisningsformen; begrensninger i kontakten mellom underviser og studenter, begrensninger i kontakten studenter seg imellom og begrensninger i hvordan læringsrommet i seg selv kan bidra i kunnskapsoverføringen. Dette forstår vi godt. Nettbasert undervisning er ikke det samme som klasseromsundervisning direkte oversatt til skjerm. Det er, og må være, noe annet.

Noen prinsipper er viktige i alle former for læring. Når vi i Fleksibel utdanning Norge snakker om nettutdanning, så snakker vi om studietilbud som er pedagogisk tilrettelagt på nett, der digital kommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom, er en integrert del av det pedagogiske opplegget. Kommunikasjon står sentralt på nettet som i klasserommet. Læring oppstår i dialogen mellom underviser og student, og mellom student og medstudent. Ja, læring er en dynamisk sosial prosess, men det gjør ikke nettet til en svakere arena for læring.

I fysioterapiutdanningen, som forfatteren representerer, er de praktiske øvelsene en selvsagt del av undervisningen. Vi vil ikke spore av debatten med eksempler på helserelaterte fleksible utdanninger, men på et generelt plan vil nok mange være enige om at det fysiske møtet mellom mennesker, og de mer taktile aspekter, tilfører undervisningen viktige kvaliteter. Noe må være «hands on». Likevel ser vi at noen studenter velger nettbasert undervisning, selv om de hadde hatt fysisk mulighet til å komme på campus. Det må bety at de får noe annet på nett.

Noen tappes for energi av det fysiske møtet og av den sosiale interaksjonen. For dem kan nettundervisning gi grunnlag for større læringsutbytte. For noen er det vanskelig å ta plass, og å svare raskt og selvsikkert i en klasseromssituasjon. For dem kan de digitale kanalene gi tid til refleksjon og en bedre mulighet til å komme til orde.

At forskjellige studenter har forskjellige behov er ikke noe nytt. Men at vi stadig blir bedre til å imøtekomme disse behovene har mye å gjøre med at undervisningen blir mer fleksibel.

Vi og mange andre er glade i å bruke ordet fleksibilitet når vi snakker om fremtidens utdanningssystem. Ofte handler dette om muligheten for å lære ved siden av jobben. Ja, vi skal videreutdanne oss. Ja, vi skal lære hele livet. Men det er flere grunner. Mange flere enn før må i fremtiden belage seg på å delta i opplæring. De som egentlig ikke har tid til å ta utdanning, må likevel gjøre det. De som ikke har mulighet til å reise til campus, må likevel ta utdanning. Og de som ikke har gode erfaringer fra skolebenken i det hele tatt, de må også til pers. Arbeidslivet og samfunnslivet krever det av oss.

Nettbasert undervisning er ikke det samme som klasseromsundervisning direkte oversatt til skjerm. Det er, og må være, noe annet.

I dette bildet ser vi fleksibilitet ikke bare som en måte å gi studenter valgfrihet på, men som en måte å gi dem realistisk tilgang. Når vi snakker om fleksibilitet snakker vi jo ikke bare om internett. Fleksibilitet er muligheten til å lære asynkront, når det passer inn i livet til studenten. Bruk av nettbasert undervisning er en sentral måte å oppnå fleksibilitet.

Uavhengig av om fremtiden bringer oss flere Korona-pandemier, er tiden kommet for å lage et rammeverk og en plan for bruk av digitale undervisningsformer. Dette arbeidet gjøres nå ganske sikkert i hver eneste skole og på hvert eneste universitet. Alle spør seg: Hvordan møtte vi utfordringen denne gangen? Hva har vi lært? Hvordan møter vi neste utfordring?

Fleksibel utdanning Norge er glad for å høre at vårt store fagmiljø innen fleksibel læring nå er ressurspersoner som anvendes for alt de er verd. De fylkeskommunale nettskolene bidrar der fysiske skoler trenger veiledning og hjelp. Universitetenes og høyskolenes kompetansemiljøer for fleksibel læring er inne i strategisk planlegging, og de bygger broene som trengs mellom analoge metoder og digitale muligheter.

Vi hører historier om at undervisere samarbeider med tekniske fagpersoner og administrativt ansatte på en måte de ikke har gjort før, og at verdien de ser av samarbeidet kan føre til varige og positive endringer, også etter at vi går over til en mer normal utdanningshverdag. Ingenting gleder oss mer å høre. En plan for fremtiden handler jo ikke bare om å kunne håndtere en neste pandemi, det handler også om å legge til rette for at undervisning kan utvikle seg, få flere strenger å spille på og å sørge for at vi sitter igjen litt klokere enn vi ellers ville gjort.

Powered by Labrador CMS