IT

Vedtok stor IT-sammen­slåing ved Universitetet i Oslo

Styret ved Universitetet i Oslo gikk inn for å etablere UiO:IT.

Rektor Svein Stølen, fotografert på et tidligere styremøte, kan se fram til en stor omlegging av IT-tjenesten ved Universitetet i Oslo.
Rektor Svein Stølen, fotografert på et tidligere styremøte, kan se fram til en stor omlegging av IT-tjenesten ved Universitetet i Oslo.
Publisert

Universitetet i Oslo (UiO) har de siste årene jobbet med en stor gjennomgang av sin IT-organisering. En arbeidsgruppe har sett på hvordan universitetet kan omstille sin IT-service fra å være en teknisk tjeneste- og driftsleverandør til å bli en større drivkraft i UiOs virksomhet.

Styringsgruppen har i hovedsak vurdert fire ulike alternativer.

  • 0-alternativet: Ingenting forandrer seg.
  • Alternativ 0+: Et styrket samarbeid mellom USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) og lokale IT-funksjoner, uten noen organisatoriske endringer på enhetsnivå mellom disse.
  • Alternativ 1: Innebærer etablering av en ny felles IT-organisasjon for UiO, foreløpig kalt UiO:IT, hvor dagens USIT og de funksjonene fra lokal IT som vurderes som hensiktsmessig, utgjør en ny felles IT-organisasjon. Hva som overføres til UiO:IT og hva som fortsatt håndteres lokalt avklares i samarbeid med fakulteter og enheter.
  • Alternativ 2: Innebærer at mest mulig samles i en felles IT-organisasjon, UiO:IT

Styringsgruppa anbefalte alternativ 1, og fikk støtte for sitt syn av universitetsstyret da saken ble behandlet tirsdag.

Opptak av styremøtet kan du høre her.

Flere stilte spørsmål

Selv om styret godkjente vedtaket lagt fram av universitetsledelsen, var det flere styremedlemmer som uttrykte skepsis.

Styremedlem og professor i filosofi, Olav Gjelsvik, gikk lengst i å uttrykke usikkerhet rundt anbefalingen om å gå for alternativ 1.

— Slik jeg ser alternativet som er foreslått, skal det utformes i ettertid. Slingsmonnet oppfatter jeg som relativt stort, og det gjør at jeg er usikker på hvilket vei dette vil gå. Man kan tenke seg at det trekker seg mot 0+-alternativet og mot alternativ 2. Min bekymring er hvor tydelig den videre utviklingen av saken er.

Han tok til orde for at dagens IT-funksjonen er relativt veldreven, med en stor gruppe dyktige ansatte.

— Det er en viktig avgjørelse når man skal vurdere en løsning som ser ut til å kunne love en del nytt, og veie det opp mot risikoen med de ulike løsningene. Spørsmålet er hvor dristig vi skal være. Det er større grunn til å være dristig hvis man har en vanskelig situasjon enn hvis man har en god situasjon.

— Må ha høye ambisjoner

Både representant for de fast ansatte, professor Anne Birgitte Rønning og representant for de teknisk-administrativt ansatte, Marianne Midthus Østby, mente også at det var utfordringer ved alternativ 1.

— Man ser at de miljøene som har hatt mye tung IT i forskningen sin som ser ut til å foretrekke alternativ 0+, men de som hittil har hatt mindre IT ønsker alternativ 1. Jeg kan godt være med på at vi vedtar alternativ 1, men jeg syns det er enhetene som har siste ord, dersom det blir uenighet, og ikke nivået over, sa Rønning.

— Målet må være at alle får en bedre IT-tjeneste. Jeg mener at alternativ 1 er en ganske uklar modell. Det er viktig at vi får en modell som alle enhetene kan nyte godt av. Enhetene selv og de som jobber med IT og bruker tjenesten, bør få en stor stemme i det videre arbeidet. Det er viktig for at dette skal lykkes, sa Midthus Østby.

Mest positiv var eksternt styremedlem, Idar Kreutzer.

— Jeg mener at dette dokumentet balanserer ulike hensyn som vi må ta. Norge er en av verdens mest digitaliserte økonomier, og vi er en ledende forsknings- og utdanninginstitusjon i et av verdens mest digitaliserte land. Det stiller spesielle krav til oss. Vi kan ikke være midt på treet og halvveis dingle etter. Vi må være langt fremme og ha høye ambisjoner på dette området, sa Kreutzer.

Powered by Labrador CMS