null Foto: Skjalg Bøhmer Vold
null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Roper varsku om varsling

Både hovedverneombudet og varamedlem i høgskolestyret, frykter for varslingsinstituttet og for varsleres rettssikkerhet ved HiOA. Særlig urolige er de over at varslingssaken har blitt tatt opp bak lukkede dører i to styremøter.

Publisert Oppdatert

Både hovedverneombud Erik Dahlgren og førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag på Fakultet for samfunnsfag, Bennedichte Olsen, er urolig over høgskolens behandling av varslingssaken, og at deler av den blir behandlet som en personalsak bak lukkede dører, selv om hele varslingsrapporten er offentlig. På styremøtet ved Fakultet for samfunnsfag (SAM) ble en del av varslingssaken behandlet som personalsak. Høgskolestyret ble orientert om varslingssaken i lukket møte, også her var begrunnelsen for lukking personalhensyn.

Ingen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kjenner alle sider av varslingssaken bedre enn hovedverneombud Erik Dahlgren. Han satt i varslingsnemnda sammen med advokat og leder Alexandra Bech Gjørv og Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten. De intervjuet alle de impliserte på begge sider i arbeidet med saken. Dahlgren står fortsatt helt og fullt bak konklusjonene i rapporten til varslingsnemnda.

Les også:

Undergraving av varslingsnemnda

 — For meg ser det ut som om høgskolen har vært mest opptatt av å undergrave varslingsnemndas arbeid og sette nemndas rapport til side, sier Dahlgren (bildet under).

Dahlgren viser blant annet til HiOA-ledelsens brev til departementet, og administrasjonens innstilling til høgskolestyret i den såkalte karaktersaken: Nemnda rådet høgskoledirektøren til å la de 18 studentene som var blitt skadelidende i den konkrete karaktersaken, og gått ned et karaktertrinn fordi sensors karaktersetting ikke ble fulgt, burde få sine opprinnelige karakterer tilbake. Administrasjonen valgte å se bort fra anbefalingen og innstilte på at ingenting skulle gjøres i saken, etter å ha rådført seg med Kunnskapsdepartementet. Det er ennå ikke avklart hva som ble styrets endelige vedtak i saken eller hvordan den skal behandles videre.

Førsteamanuensis Bennedichte Olsen er 2.varamedlem til styret ved HiOA. Hun var tilstede som tilhører ved siste styremøte den 22. oktober, der karaktersaken ble behandlet og varslingssaken ble orientert om. Hun har tidligere vært medlem av høgskolens sentrale arbeidsmiljøutvalg og vært lokalt verneombud.

— Jeg ser med uro på det som nå skjer og frykter at uryddig saksbehandling og styrets behandling av hele varslersaken kan svekke troverdigheten til hele varslingsinstituttet, sier hun.

Behandlet som personalsak i lukket rom

 — Det er det som er gjort i det åpne rom som jeg vet noe om, og som jeg forholder meg til. Men jeg tillater meg å stille spørsmål til den delen av behandlingen som har skjedd i de lukkede styrerommene.  For å si det forsiktig synes jeg ikke saken er elegant behandla. Jeg regner med at rektor sørger for at saken kommer opp til ny avstemning på neste styremøte, og at varslingsnemndas rapport i sin helhet må behandles, i det minste diskuteres, i det åpne styrerommet, sier Olsen.

— Hva konkret er du urolig for?

— Det jeg er mest urolig for er at høgskoleledelsen og styret nå ser ut til å definere varslingssaken som en personalsak, sier hun.

Av protokollen fra styremøtet på Fakultet for samfunnsfag (SAM), som både er Olsens og varsler Belsoms eget fakultet, framgår det i klartekst at «En del av saken er en personalsak som det ble orientert om i lukket møte».

— Jeg er kjent med at det var dekan Dag Jenssen som orienterte styret om saken. Jeg håper noen - ikke minst Belsoms kolleger - etterlyste Belsoms (bildet under) egen forklaring, sier Olsen og legger til:

— Det synes urimelig at det kun er den ene part som får uttale seg, og da til overmål den part som faktisk får kritikk av varslingsnemnda. Jeg kan ikke se at det er noe i varslingsnemndas rapport som er en personalsak. Den såkalte tjenstlige tilrettevisningen, eller advarselen, som Belsom har fått fra dekan Dag Jenssen er ikke en del av varslersaken. I varslingsnemndas rapport framgår det jo at nemnda ikke har tatt stilling til tilrettevisningen. Så vidt jeg vet har Belsom ikke fulgt opp advarselen med noe rettslig skritt, og da må en spørre seg: Hva er det da som er en personalsak som styrene på fakultet og høgskolen skal orienteres om, spør Olsen.

Hovedverneombud Erik Dahlgren reagerer også på at dekanen har orientert fakultetsstyret om personalsaken bak lukkede dører, uten at Belsom var til stede.

— Dette er jo en konfliktsak, og det at styret bare får høre den ene partens syn og ikke begges, høres underlig ut. Hvis man først tar opp personalsaken – så burde begge sider fått sagt sitt, mener han.

To punkter med kritikk fra Varslingsnemnda

I Belsomsaken mener varslingsnemnda at høgskolen har opptrådt kritikkverdig i måten de grep inn mot sensorene i karaktersaken, noe som førte til at 18 studenter fikk dårligere karakter enn det de to sensorene hadde gitt dem.

Samtidig mener varslingsnemnda at dekan og instituttleder på en kritikkverdig måte begrenset sensor og faglærer Einar Belsoms ytringsfrihet da de nektet ham å ha kontakt med studentene og informere disse om at det var uenighet mellom faglige sensorer og administrasjonen i karaktersaken.

— Under høgskolestyrets behandling av saken støttet høgskoleledelsen seg ene og alene på svarene som Kunnskapsdepartementet hadde gitt på spørsmål om sensur og karakterfastsettelse som høgskolen hadde sendt dem. Men HiOA-ledelsen unnlot å informere departementet om at spørsmålene om sensur og karakterfastsetting kom som en følge av en varslingssak, og de sendte ikke varslingsnemndas rapport til departementet slik at de kunne få et helhetlig syn og saken i sin rette kontekst, sier Olsen, og mener at dette er slett saksbehandling.

Dahlgren er enig og ønsker og håper at høgskolen tar ny kontakt med departementet:

— Vi har ennå ikke departementets svar på om karakterfastsetting er et enkeltvedtak som sensor setter. Nemnda mener at sensor setter karakterene og at det ikke skal være et maskinelt system. Så har man ordinær klageadgang etter at sensorene har gitt sitt vedtak, sier han.

Sensurvedtak fra sensor eller FS?

— Det avgjørende spørsmål som vi fortsatt ikke har fått svar på er følgende: Er et sensorvedtak fattet når sensorene har underskrevet sensurprotokollen, eller er det endelige sensorvedtak noe som skal fattes ved hjelp av FS? Man kan i alle fall ikke svare ja på begge spørsmåla, og jeg er ikke i tvil om at såvel fagpersonalet som våre studenter er tjent med at sensorvedtaket fattes av sensorene, mener Bennedichte Olsen.

Hun er også urolig og bekymret for hva slags behandling varslingsrapporten har hatt bak lukkede dører, både i fakultetsstyremøtet og i høgskolestyret.

— Karaktersaken har blitt behandlet åpent, om enn ikke på en tilfredsstillende måte. Den andre delen har ledelsen så langt forsøkt å omgå.  I høgskolestyret har det ifølge b-sakskartet, som også var unntatt offentlighet, blitt gitt en «Orientering om varslingssaken». Det blir på grensen til det komiske om spørsmål om ytringsfrihet behandles bak lukkede dører, sier Olsen.

Hun er kjent med at også i høgskolestyret var det dekan Dag Jenssen som orienterte. I tillegg ble HR-direktør Geir Haugstveit, ifølge Khronos dekning av styremøtet, kalt inn under saken. 

Hvorfor var ikke varsleren innkalt?

— Dekanen er jo faktisk en viktig part i saken, og i varslingsnemndas rapport er det jo nettopp han som får kritikk for sin håndtering av varsleren og måten han håndterte saken på. Om det var et ønske om  få saka belyst på en god måte, hvorfor var da ikke også varsleren Einar Belsom kalt inn til å legge sin versjon av en eventuell personalsak fram for høgskolestyret og fakultetsstyret, spør Bennedichte Olsen.

Hun understreker at hun ikke kjenner varsleren Einar Belsom, men spør seg hvem som ivaretar varsleren i saken slik den nå er håndtert.

— Jeg frykter for varsler Belsoms rettssikkerhet. Får han den informasjonen han bør ha om sin egen sak?

Hun har merket seg en kommentar fra varamedlem Vibeke Bjarnø, som var tilstede på høgskolestyremøtet og blant annet fremmet ett av forslagene til vedtak som det ikke ble flertall for.

— Bjarnø skriver i sin kommentar i Khrono etter styremøtet at «etter fullt innsyn i saken», er hun «godt  fornøyd med hvordan den er håndtert fra høgskolens side». Bjarnø håper vi nå kan legge saka bak oss. Men hvordan har Bjarnø og de øvrige medlemmene av styret klart å få «fullt innsyn» i ei sak hvor kun den ene part kommer til orde? Så lenge ikke varsleren Belsom har fått forklart seg for høgskolestyret, men kun hans motpart, og så lenge deler av varslingsrapporten behandles bak lukkede dører, er det ytterst vanskelig å se for seg at det er tale om fullt innsyn i saka, sier Olsen.

Henviste bare til karakterdelen av varslersaken

I et tilsvar til Olsen om dette med fullt innsyn, svarer Vibeke Bjarnø:

— Når jeg sier at jeg har fullt innsyn i saken dreier det seg om selve karaktersettinga som er behandla i åpent møte i Høgskolestyret. I styrepapirene foreligger det sakspapirer utarbeida av høgskolen ved saksbehandler Sissel Ettre Solbakken, videre er rapport fra varslingsnemda og brev fra varsler til Kunnskapsdepartementet vedlagt. I tillegg ble det i forkant av styrebehandlinga delt ut kopi av to oppslag på Khrono; «Varsleren Belsom ber om bistand fra departementet» og «HiOA-ledelsen setter Varslingsnemndas rapport til side». Varslers brev til departementet var jeg også kjent med gjennom Khrono i forkant av selve møtet, sier Bjarnø, og hun legger til: 

— Underveis i saka har jeg fulgt den offentlige debatten knytta til karaktersettinga, hvor også varsler har aktivt deltatt. Jeg har også fått tilsendt informasjon av tillitsvalgte. I etterkant av styremøtet  har jeg skrevet et innlegg på Khrono der jeg forklarer mitt standpunkt i saken og skissert mulige løsninger ved neste karaktersetting. I tillegg vil jeg understreke at min 16 års erfaring som intern og ekstern sensor, har kommet godt med i vurderinga av saken. Som UF-tilsatt, både som lærer og studieleder, har jeg vært med på å utvikle planverk, samt tolke forskrifter og lovverk forøvrig, poengterer Bjarnø.

«Vriompeis» og «kverulant»

Khrono har snakket med mange under arbeidet med varslingssaken. Stadig flere hevder at Belsom er en «kverulant», en «vriompeis» og en som «forsurer arbeidsmiljøet». Vi har også lest den tjenstlige tilrettevisningen som Belsom har blitt ilagt. Flere mener også at Belsomsaken aldri burde været en varslingssak.

— Varslingsnemnda vurderte nettopp spørsmålet om det var en varslingssak eller ikke veldig grundig. Derfor valgte vi også å legge den såkalte «tjenestlige tilrettevisningen» eller advarselen til side og ikke ta stilling til den. Vi mente derimot at det var så mange uklarheter i spørsmålet om karaktersetting at det var en viktig sak for høgskolen å ta stilling til og arbeide videre med. Ellers er det vel hevet over tvil at hele karaktersaken burde vært håndtert bedre og smidigere av ledelsen ved institutt og fakultet. Hadde den blitt det så hadde det jo ikke gått så langt som til å bli en varslingssak, sier Dahlgren.

Olsen (bildet over) er enig og mener at uenighetene kunne blitt løst på en bedre måte og på et langt tidligere tidspunkt.

— Det er jo det varslingsreglene legger opp til også, at kritikkverdige forhold bør løses så langt nede i systemet som mulig. Men vi er forbi det stadiet nå. Det foreligger en varslingssak. Og det som nå er viktig er at vi som Belsoms kolleger ikke tillater at det  utvikler seg en svertekampanje. Arbeidsmiljøloven er jo klar på dette punkt: Varsleren skal ikke utsettes for noen form for gjengjeldelse. Tvert i mot: Høgskolen plikter å ta varsleren på alvor, understreker Olsen.

— Men det kan jo hende at Belsom faktisk er en «vriompeis» og «kverulant»?

— Ja, og hva så? Det er ikke det denne saken handler om, men ved å vri den over på det temaet bidrar man til å svekke varslerens troverdighet, og dermed også varslingsnemndas rapport. Man kan være enig eller uenig i sensor Belsoms måte å fastsette karakterer på i den aktuelle saken, men det bør likevel ikke være til hinder for at man skal behandle varsleren med respekt og i henhold til lover og regler, sier hun.

— Det skal være trygt å varsle om det man mener er kritikkverdige forhold ved HiOA. Det er en påkjenning i seg selv å si fra, og man blir fort stempla som «kverulant» og «brysom». Ut i fra det jeg leser i varslingsnemndas rapport har Belsom sagt og skrevet ting som det helt sikkert ikke har vært klokt å si eller å skrive. Belsom har nok tatt munnen for full i enkelte utsagn, men det kan jo mange av oss gjøre i pressa situasjoner, sier Olsen.

Dahlgren har også hørt påstandene om at Belsom bare er «en vriompeis», «en kverulant» og en som «forsurer arbeidsmiljøet». 

— Jeg oppfatta ikke Belsom som kverulant. Han har riktignok en direkte måte å være på – han mener at han har rett i sin sak – og det var vi i varslingsnemnda langt på vei enige med ham i. Belsom valgte feil strategi for å få gjennom dette på instituttet ettersom han var ubehøvla og vanskelig. Nemnda har vurdert Belsoms uttalelsere grundig og mener de bør være akseptert innenfor ytringsfriheten og det som er akademisk frihet. På dette feltet finnes det rettskraftige dommer også, blant annet Nedkvitne-saken fra Unviersitetet i Oslo, sier Dahlgren.

— Ansatte i administrative stillinger ved instituttet uttaler at de har følt seg trakassert av Belsom, og alle har krav på et arbeidsmiljø – det er ikke det, sier Dahlgren. 

Må ivareta rettssikkerheten og få et gyldig vedtak

Bennedichte Olsen er klar på hva hun mener må til for å bli beroliget:

— Først: Vi må få på plass et gyldig vedtak, et vedtak som forhåpentligvis kan gi svar på karaktersakas viktigste spørsmål: Ligger det endelige sensorvedtaket hos sensorene eller i FS? Jeg håper ansattes representanter og studentene ser verdien i det som er varslingsnemndas forståelse: Sensurvedtaket er truffet når sensorene har underskrevet sensurlista.  Dernest må spørsmålet om ytringsfrihet opp,  og da i det åpne styrerommet. Sist, men ikke minst: Ledelsen må ivareta varslerens rettssikkerhet. Hvem av oss ville følt oss trygge om vi - som tilfellet har vært for Einar Belsom - kun via omveier får vite at deler av varslingssaka behandles som en personalsak, i lukket styremøte, spør Olsen.

Dahlgren mener at han selv, som hovedverneombud, muligens ikke har gjort nok for å ivareta varsleren etter at saken ble kjent.

— Jeg er bekymra for hvordan varsleren faktisk blir tatt hånd om, hvordan han blir informert og ikke minst hva som blir sagt om han på lukkede styremøter, sier Dahlgren, som mener at det også bør bli en prinsipiell diskusjon om hvordan man behandler både varslere og varslingsnemdrapporter ved HiOA.

— Det er et tøft skritt å ta og sende inn en varsling, sier Dahlgren, og fortsetter:

— Men regelverket tilsier at vi både skal legge til rette for det og at det skal oppfordres til det dersom det forekommer noe man mener er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, sier Dahlgren.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS