Han har selv skrevet brev til Kunnskapsdepartementet og redegjort for sin side av saken, han har også lagt ved hele varslingsnemndas rapport.. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Han har selv skrevet brev til Kunnskapsdepartementet og redegjort for sin side av saken, han har også lagt ved hele varslingsnemndas rapport.. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Føler meg krenket av behandlingen

— Jeg er frustrert over behandlingen av saken. Personalbiten oppfatter jeg som krenkende, sier varsler Einar Belsom. I juli ble han informert om at høgskolen ville følge varslingsnemndas anbefalinger, i oktober hadde de ombestemt seg.

Publisert Oppdatert

Førsteamanuensis og varsler Belsom reagerer på at det som karakteriseres som «personalsaken» i varslingssaken er blitt tatt opp bak lukkede dører i to styremøter, både i fakultetsstyremøte ved SAM og i høgskolens styremøte, uten at han er blitt informert om det. Hovedverneombud Erik Dahlgren og varamedlem til høgskolestyret Bennedichte Olsen frykter for Belsoms rettssikkerhet og spør hvem som ivaretar varseleren i HiOAs første varslingssak, vel fire måneder etter at varslingsnemnda leverte sin rapport til høgskolen.

Les også:

Wedø ville følge varslingsnemndas anbefalinger

Ifølge rektor og styreleder Kari Toverud Jensen er det høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (bildet under) som har ivaretatt varsleren og informert han fortløpende om varslingssaken.

Jeg har lest rapporten og følger nemndas an-befalinger. 

Ann Elisabeth Wedø

Jeg har ikke på noe tidspunkt fått informasjon om at det skulle orienteres eller diskuteres noe rundt noen personalsak knyttet til meg.

Einar Belsom

Wedø sendte 4. juli i år, to dager etter at høgskolen og Belsom hadde mottatt varslingsnemdnas rapport, en epost til Belsom, med blant annet kopi til rektor, der hun, uten forbehold,  informerte varsleren om at hun kom til å følge varslingsnemndas anbefalinger. I eposten fra Wedø til Belsom står det:  

«Hei;
Det vises til varslingsnemndas rapport datert 2. juli 2013, mottatt på epost samme dag.

Jeg har lest rapporten og følger nemndas anbefalinger. Jeg tar sikte på, i samråd med rektor, å legge fram en anbefaling for styret i møtet 3. september. I tillegg vil Studieavdelingen og HR-avdelingen følge opp nemndas anbefalinger mht interne rutiner og kompetanse.
Dette til deres informasjon.»

Belsom sier til Khrono at han ikke på noe senere tidspunkt er blitt informert om at hun har endret standpunkt eller eventuelt hvorfor hun har gjort det.

— Jeg fikk senere epost fra direktøren om at de hadde bedt departementet om noen avklaringer, men jeg fikk imidlertid ikke brevet de faktisk hadde sendt. Omtalen av spørsmålsstillingene i eposten, er etter min oppfatning misvisende i forhold til det faktiske innholdet i brevet jeg har fått se senere gjennom Khrono, sier Belsom.

Han har videre fått svarbrevet fra departementet til høgskolen tilsendt per epost.

Khrono har spurt høgskoledirektør Wedø om hvordan hun i juli kunne informere Belsom om at hun ville følge varslingsnemndas anbefalinger, men så i oktober innstille på å sette nemndas anbefalinger til side. Hun vil ikke svare på hvorfor eller hva som er skjedd underveis som gjorde at hun snudde i saken.

Jeg ønsker ikke å kommentere dette ytterligere i Khrono før saken er fulgt opp overfor varsleren, skriver Wedø i en epost til Khrono i dag, onsdag.  Belsom har ikke fått noen formell informasjon eller avklaring om at hun har ombestemt seg og da heller ikke hvorfor. I oktober innstilte høgskoledirektøren og administrasjonen overfor styret om at man skulle se bort fra varslingsnemndas anbefaling i saken om karakterfastsettelse. 

Ikke avklart i høgskolestyret

Høgskolestyret har ennå ikke avklart hva de skal gjøre med den såkalte karakterdelen av varslingssaken, etter at det er oppstått uklarheter rundt avstemningen i høgskolestyrets møte 22. oktober i år, noe som Belsom heller ikke ifølge han selv har blitt formelt informert om.

Ifølge rektor og styreleder er den saken fortsatt i prosess, men videre saksbehandling vil bli avklart de nærmeste dagene.

Bak lukkede dører

Både styret ved Fakultet for samfunnsfag (SAM), som er Belsoms eget fakultet og der konflikten oppsto, og høgskolens styre har blitt orientert bak lukkede dører om det som flere kaller personalsaken i varslingssaken.

Ikke på noen av de offentlige innkallingene til møtene sto det at det skulle orienteres om varslingssakens personaldel bak lukkede dører. Begge møtene tok opp karakterdelen av saken i åpne møter. Ved fakultetsstyremøtet var alt en orienteringssak, og ved høgskolestyret var karaktersaken en vedtakssak, mens den øvrige orienteringen om varslingssaken ble ført bak lukkede dører.

Tilrettevisning om personalangrep og trusler

Khrono har lest Belsoms tilrettevisning fra dekanen. Den er på to A4-sider og handler blant annet om det som Jenssen betegner som personangrep, trusler og utskjelling. Episoder som skal ha forekommet ved møter, samtaler og i skriftlig form i diskusjoner om prosessen rundt sensur og fastsetting av karakterer.

— Tilrettevisningen gjelder fortsatt, men den omhandler ikke varslingen, sa Jenssen til Khrono da saken ble kjent i i august. Jenssen uttalte også at han var overrasket over varslingsnemndas konklusjoner. Belsom leverte sitt varslingsbrev til HiOA 3.juni og en måned senere, 2.juli, fikk høgskolen tilsendt varslingsnemndas rapport. 

Ingen informasjon om personalsaken

— Jeg har ikke på noe tidspunkt fått informasjon om at det skulle orienteres eller diskuteres noe rundt noen personalsak knyttet til meg. Jeg oppfatter det som svært spesielt dersom dekanen har fått legge fram sin side av saken all den tid jeg ikke har blitt gitt mulighet til å fremme min side av saken, sier Belsom til Khrono.

— Jeg er frustrert over måten saken er blitt behandlet på. Personalbiten oppfatter jeg som direkte krenkende, sier Belsom.

Han legger også til at han heller ikke formelt er blitt informert om hva som skjedde med karaktersaken i høgskolestyret eller hva som skal skje videre.

Kverulant og arbeidsmiljøproblem 

Til påstandene om at han skal være en kverulant, vriompeis og gjøre arbeidsmiljøet vanskelig, blant annet, sier Belsom:

— Jeg mener argumentasjonen som går ut på at FS er eneste riktige måte å håndtere karaktergivning på, bygger på vrangforestillinger om hva som er lovgivers intensjon bak karaktergivning. Jeg oppfordrer alle de som mener jeg er kverulant om å kontakte representanter for lovgiver slik at de kan si offentlig at de ønsker at karaktergivning skal preges av urettferdighet slik at den beste av to studenter ofte vil få dårligst karakter.

Beskyldningngene mot han om at han skal ødelegge arbeidsmiljøet kommenterer han slik:

— Jeg mener arbeidsmiljøargumentet misbrukes for å undertrykke ytringsfrihet og til å gjengjelde varsling. Jeg har skrevet brev til en offentlig myndighet, en klagenemnd, som også er et rettslig organ. Andre enn meg har så spredd det brevet videre. Etter min oppfatning er forfølgelse av meg på det grunnlaget i strid med viktige rettsprinsipper. Jeg blir faktisk utsatt for represalier for å ha avgitt en forklaring til et rettslig organ. Det foreligger ingen påstand om at jeg har avgitt falsk forklaring. Men noen liker ikke at jeg - etter at jeg uttrykkelig har forklart at jeg ikke ser bort i fra at enkeltpersonene identifisert i saken har handlet i god tro - påpeker at jeg mener det som har skjedd prinsipielt er straffbart og svært klanderverdig, sier Belsom. 

Ytringsfriheten respekteres ikke

— Slik jeg ser det er det virkelige arbeidsmiljøproblemet at administrativt personell utøver makt utover sitt myndighetsområde ved å fremme påstander som det ikke er dekning for. Og det er et alvorlig problem at ytringsfrihet ikke respekteres, sier Belsom.

— I brevet til høgskolen skriver departmentet jo også at flere tilnærminger kan være lovlige. I styresaken blir det til at regneregelen i FS er eneste lovlige mulighet. Men dette er etter mitt syn et sidespor uansett. For i dette tilfellet har vi ett enkelt emne der sensorer kan se hele vurderingsgrunnlaget samlet, og det foreligger ingen god grunn til at ikke sensorer skal sette endelig karakter. Etter min oppfatning er derfor styresaken et partsinnlegg, sier Einar Belsom.

Ifølge han selv har han mottatt mye støtte fra kolleger både ved HiOA og andre utdanningsinstitusjoner. 

Han har selv skrevet brev til Kunnskapsdepartementet og redegjort for sin side av saken, han har også lagt ved hele varslingsnemndas rapport.Ifølge departementet behandler de Belsoms henvendelse utifra vanlige rutiner og regner med at de er ferdige og kan gi et svar i saken medio desember. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS