Redusert faglighet i styringen av universitetene

Valgt eller tilsatt rektor ved universitetene har vært ett betent spørsmål i mange år. Den nye UH- loven lar den ballen ligge, men vil til gjengjeld lovfeste ekstern styreleder. Dette er løsningen på ett ikke-eksistrende problem, og vil gitt dagens forskningspolitiske klima kunne svekke vår samfunnskritiske og samfunnsbærende rolle, og kunne øke trykket på umiddelbar nytte.

Utvalgsleder Helga Aune fremhevet ved lanseringen av den nye UH-loven i dag at en ekstern styreleder vil være en sparringspartner for rektor, men tydeliggjorde også at Kunnskapsdepartementet er vår eier. Signalene er utydelige. Tror utvalget en rektor mangler sparringspartnere? Mener utvalget at Etatstyringen ikke representerer nok eierstyring?

Nå skal vi selvfølgelig lese NOU-en nøye, men alt tyder på at forslaget svekker den faglige innflytelsen på styringen av et universitetet som UiO. Lavere vekting av vitenskapelige ansattes stemmer ved valg bidrar også i denne retningen.

La det ikke være noen tvil: Vi vil bli stilt krav til og bli møtt med høye forventninger. Universitetet i Oslo er et ledende europeisk universitet og rangeres høyt på kvalitet (59 i verden på Shanghai rangeringen), høyt på innovasjon (51 i Europa og best i Norge på Reuters rangering), høyt på internasjonalisering (43 i verden) og høyt på synlighet (16 i Europa). Vi fikk 93 forskerprosjekter fra Forskningsrådet før jul, og vi har fått totalt 21 ERC i 2018 og 2019. Vi fikk i 2019 to av fire nye Sentere for Fremragende Utdanning. Det er langt flere enn andre norske institusjoner. Våre forskere deltar i viktige offentlige utredninger og vi er mer tilstede enn noen gang i samfunnsdebatten (UiOs tekster i Store Norske Leksikon ble feks lest 17.910.721 ganger i 2019). Vi har vedtatt en ambisiøs klimagasstiltaksplan, vi utvikler nå en klima og miljøstrategi, vi utvikler norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, vi har etablert Oslo Peace Days, Oslo Bystudio, er klare til å følge opp Grimstadutvalgets innstilling og utdanne langt flere leger i Oslo (med regionalt samarbeid), vi har redusert midlertidigheten for forskere med over 5 % på to år, og vi går igjennom hele virkemiddelapparatet for innovasjon (IPR, TTO etc).

Ekstern styreleder kan likevel virke tilforlatelig, men det må være rimelig klart at en ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet vil farges av den til enhver tid dominerende politiske tenkning. Hva er de store tema i våre dager? Jo, innovasjon, verdiskaping, livslang læring og åpen vitenskap. Hvem hever røsten for fremragende forskning, for langsiktig grunnleggende forskning, for universitetet som en demokratiets pilar?

UiOs styreleder gir retning og setter ambisjonsnivået for institusjonen. For å kunne lede sterke, uavhengige fagmiljøer er styreleder avhengig av tillit og innsikt i fagmiljøene og forskernes hverdag. En valgt rektor har denne tilliten, og forvalter den til daglig i sitt virke som rektor. En ekstern styreleder vil mangle denne legitimiteten.

Vi vil bli stilt krav til og bli møtt med høye utfordringer. Vi har stor respekt for at vi finansieres med offentlige midler, men vi etterlyser en tillitsbasert ledelse fra våre politikere hvor universitetene selv kan velge den styringsform og organisasjonsmodell de mener er formålstjenelig.

UiO leverer og skal levere. Vi blir gjerne sett i kortene, men forventer tillit, ikke kontroll.