Vage svar på globale spørsmål i dekan­valgkamp

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På Det medisinske fakultet ved Universitet i Oslo (UiO) står vi overfor den heldige situasjonen at vi har to dekanlag som stiller til valg i november. Det er vi glade for ettersom de må drive valgkamp og presentere valgprogrammet sitt. Velgerne får også mulighet til å komme med innspill.

Forrige uke presenterte begge teamene sitt kandidatur og program for oss på Institutt for Helse og samfunn (Helsam).

Koronapandemien har vist hvor relevant global helse er for medisinutdanningen, forskning og helsespørsmål. Det pandemien også viste var hvor dyp globaliseringen er, og hvor skjevt og urettferdig kriser rammer. Verdens forsyning av livsviktige legemidler og smittevernutstyr stoppet opp da Kina stengte landegrensene sine. Norske sykehus stod uten tilreisende vikarer og manglet dermed kvalifisert arbeidskraft.

Samtidig viste pandemien hvordan kriser forsterker ulikhet som i fordelingen av vaksiner og tilgang til god behandling for de som ble syke. I dagens situasjon er det åpenbart at vi trenger samarbeid over landegrenser, og vi har like mye å lære som å lære bort. Eller som redaktøren for Tidsskriftet for den norske legeforening sa nylig: «Helsen til alle klodens innbyggere er vårt felles ansvar og vår felles interesse».

Til tross for snart tre år med disse erfaringene, var begge dekanlagene overraskende vage på globale spørsmål i sine presentasjoner. Team Harbo adresserte ikke global helse overhodet i sin presentasjon og foreslo, som svar på et spørsmål om kompetansebygging i sør, at de ville legge til rette for «open science» og digital tilgjengelighet av forskningsressurser. De nevner heller ikke global helse i sin valgplattform.

Team Berg, som har global helse som viktig del av sin valgplattform, nevnte at de vil utvikle global helse i europeiske samarbeidsprosjekter og allianser, og annonserte at de vil gi studentene mulighet til å reise til lavinntektsland og «se forskjellene». Formodentlig for å bli bevisst egne privilegier.

les også:

Starter Norges første master i pandemi

Vi støtter at studenter skal få reise til lavinntektsland som en del av studiet, men mener det er viktig å tenke nøye over hvordan man skal gjøre dette i en postkolonial verden. Hvis man har gode og strategiske partnerskap med universiteter i sør, kan man få til bedre hospitering også på mottakerinstitusjonenes premisser.

Etter vår mening bør hospiteringsprogrammene for studenter derfor primært legges opp slik at studentene kan erfare gode partnerskap og samtidig utvikle kritiske perspektiver på global helsepolitikk i vår tid. Vi mener det er avgjørende at studentene ikke bare lærer at verden er urettferdig, men at de også lærer av lokalt helsepersonell, for eksempel om hvordan de har jobbet med å bedre helsen i sine lokalsamfunn.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Vi etterlyser også en gjennomgang av hvordan Det medisinske fakultet ved UiO kan bidra positivt og strategisk til kompetansebygging i sør. Mens vi tidligere invitere forskere til universiteter i nord, har Norge de siste ti årene fokusert på finansieringsprogrammer som NORHED og NORPART. Det er åpenbart grenser for hvilken kompetanse man kan være med å styrke ved å tilby «open science» og informasjonsspredning gjennom digital teknologi, slik det ble nevnt fra team Harbo.

Vi mener team Harbo bør utvikle strategier for global helse i sin valgplattform. Team Berg har både ambisjoner og eksplisitte planer for global helse i sin valgplattform. Mange av disse er gode, men vi mener de bør styrkes og utvides. De beskriver noen mål for europeisk forskningssamarbeid om global helse, men har ingen eksplisitte strategier for kompetanseutvikling i Sør.

les også:

Medisin og psykologi preger lista med høyest poengkrav. Flest ledige plasser ved lærerstudier

Nylig ga rektoratet ved Universitetet i Oslo sin støtte til mottoet «likeverdig partnerskap i en ulik verden», og viser til det radikale skiftet i EU og EUs satsing på utviklingen av tydelige strategiske politiske partnerskap i sør. Slike partnerskap bør også, skriver Stølen og Gornitzka, inkludere forskning og høyere utdanning. Hvordan vil teamene følge opp dette utspillet fra rektoratet?

Global helse er i vår tid et sentralt tema for medisinsk forskning og utdanning. Vi ønsker de to dekanlagene lykke til med valgkampen, men oppfordrer dem til å utvikle og tydeliggjøre planene for global helse på medisinsk fakultet.

Forfattere: Heidi Fjeld, Anne Kveim Lie, Kåre Moen, Camilla Aukrust, Johanne Sundby, Andrea Solnes Miltenburg, Vibeke Christie, Gunnar Bjune, Ageliki Lefkaditou, Frode Eick, Christoph Gradmann, Ruth Prince, Gerd Holmboe-Ottesen.