universitetet i oslo

Starter Norges første master i pandemi

Fra høsten 2023 kan du ta en master i epidemiologi ved Universitetet i Oslo. Det blir Norges første.

Universitetet i Oslo vil utdanne flere spesialister innen pandemihåndtering og sykdomsspredning.
Universitetet i Oslo vil utdanne flere spesialister innen pandemihåndtering og sykdomsspredning.
Publisert Oppdatert

Gjennom pandemien har epidemiologer fått sin renessanse. De er blant med å planlegge responsen ved epidemier og studerer hvordan sykdommer sprer seg. En yrkesgruppe som har blitt flittig brukt de siste to årene.

Nå vil Universitetet i Oslo (UiO) utdanne flere. De starter opp landets første masterprogram i epidemiologi fra høsten 2023.

— Pandemien har med all tydelighet vist at samfunnet har behov for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Den nye masteren gir bakgrunn for å drive forsknings- og utredningsarbeid i epidemiologi og til å iverksette og måle effektene av folkehelsetiltak, sier Eivind Engebretsen, studiedekan for bachelor og masterstudiene ved Det medisinske fakultet ved UiO.

Masterprogrammet lar deg også spesialisere deg på folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester.

Første masterutdanning

Flere av universitetene tilbyr fra før av epidemiologi som eget emne. Men UiO forteller at masterprogrammet i Folkehelsevitenskap og epidemiologi blir landets første med egen fordypning i epidemiologi

— Jeg syns det er veldig inspirerende – og en utrolig viktig utdanning. Fordypningen i epidemiologi gjør den unik nasjonalt. I tillegg vil solid metodekompetanse og faglig bredde være utdanningens særmerke. Jeg håper dette kan bli et studieprogram som rekrutterer bredt, og at leger og andre helsearbeidere vil velge dette programmet for ekstra faglig påfyll i stedet for å betale for dyre utdanninger i folkehelse i utlandet, sier Engebretsen til Khrono.

Epidemiologi er mer enn bare pandemi, understreker han.

— Epidemiologi er en statistisk tilnærming til forekomsten av sykdom i befolkningen. Det er derfor en metodekompetanse som gir kunnskap om en rekke ulike sykdommer og helsetilstander, og er altså mye bredere enn pandemihåndtering, sier han og legger til:

— Dessuten er ikke studiet bare fokusert på epidemiologi. Å utdanne studenter til bærekraftig helsearbeid er også et viktig mål med programmet. Dette innebærer blant annet utjevning av sosial ulikhet i helse, tiltak for å motvirke økende psykiske problemer og livsstilssykdommer, etablering av kvalitetsmessig gode tjenester for en aldrende befolkning og utvikling av helsetjenester som er økonomisk bærekraftige. Studentene vil derfor kunne gå inn i en rekke ulike oppgaver i helsetjenesten.

Svar på kunnskapsbehov

Pandemien har blant annet vist at Norge må utdanne flere intensivsykepleiere, noe som kom frem i Koronakommisjonens rapport. Engebretsen påpeker at de nå kan tette et annet kunnskapsbehov med denne masteren.

— Pandemien har også vist at helse påvirker og påvirkes av forhold langt utenfor helsesektoren slik so9m fattigdom og ulikhet. Gjennom den nye masterutdanningen får studentene kompetanse til å se folkehelsetiltak i en bred sammenheng som blant annet omfatter implementering, etikk, erfaringer med tiltak og helseøkonomiske analyser. Slik sett er utdanningen et svar på kunnskapsbehovene pandemien har avdekket.

Powered by Labrador CMS