Ferske universiteter anbefaler lettelser for de som kommer etter

Verken OsloMet eller Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ville hatt noen problemer med å klare kravene hvis de skulle søkt universitetsstatus i dag, men begge sliter med å nå sine egne mål om antall disputaser og tiden det tar å gjennomføre en doktorgrad.

I dag overleverer ekspertgruppen som har vurdert om kravene for å bli akkreditert som universitet, sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Utvalget er ledet av Ingvild Marheim Larsen ved USN og fikk sitt oppdrag rett før sommeren 2022. Utvalget skulle vurdere om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet i dag.

— Dette med å kreve at man skal ha fire ulike doktorgradsprogram er et særnorsk krav, som jeg var imot den gangen, og som jeg fortsatt er imot. Det er et krav jeg håper man nå forlater, sier Curt Rice, rektoren som i dag er sjef for NMBU, men som ledet daværende Høgskolen i Oslo og Akershus fra å være høgskole til å bli universitetet OsloMet.

Sliter med å nå egne mål

OsloMet har slitt med for få disputaser i forhold til sine egne mål og har flere år fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å sørge for at doktorgradsstudentene bruker kortere tid fram til disputas.

I 2022 var det 45 disputaser på universitetets programmer, viser tall Khrono har hentet inn fra fakultetene. Målet for året var 66 disputaser.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er det andre av de to som ble universitet i 2018, noen måneder etter OsloMet. Også USN ligger noe bak egne målsettinger for produksjon av doktorgradsstudenter, men ligger godt innenfor universitetskravene.

Viserektor for forskning ved OsloMet, Per Martin Norheim-Martinsen, sier dette om at antallet disputaser i 2022 ligger langt under målet:

— Dette har med korona og andre mindre utsettelser å gjøre, som gjør at noen disputaser har blitt dyttet over i 2023. Over tid forventes ikke disse utsettelsene å ha noen større betydning.

akkreditering

Forventer at det slakkes på kravene for å bli universitet

Sju programmer på OsloMet

Da OsloMet ble akkreditert som universitet i januar 2018, hadde universitetet seks egne doktorgradsprogrammer. I dag har universitetet sju, etter at to er slått sammen, et nytt i ingeniørvitenskap er kommet til og et nytt program i innovasjon og bærekraft er vedtatt opprettet.

Tall for årene 2019-21 viser at fem av doktorgradsprogrammene ved OsloMet har uteksaminert mer enn fem i snitt per år disse tre årene, og slik sett ligger godt over dagens krav for å bli universitet.

I dag må man ha minst fire programmer, og minst to av programmene må ha uteksaminert minst fem doktorander i snitt per år over en treårsperiode.

Norheim-Martinsen sier at doktorgradsprogrammene i hovedsak har greid seg godt, men at det har vært nødvendig å jobbe kontinuerlig med gjennomstrømming.

Dette er også en sak universitetsstyret er opptatt av, senest på styremøtet rett før jul, der styret ba om å få en ny sak om gjennomstrømming i rekrutteringsstillinger på bordet.

— Det er en styrke for oss at vi har ganske store programmer. Vi har slått sammen to innen samfunnsvitenskap og har en tilsvarende prosess på gang innen helsevitenskap. Vi ser at mindre programmer med få stipendiater er sårbare for utsettelser, og særlig kan det gjelde innen helse- og utdanningsvitenskap der vi opplever en del utsettelser, sier han.

USN: — Bra med faglige kriterier

Petter Aasen, rektor ved USN, mener de forskriftsfestede kriteriene fungerte godt – både som føringer for institusjonell utvikling og for søknadsprosessen.

— Jeg mener det var og er riktig at kriteriene krever en viss faglig bredde – også når det gjelder doktorgrader. Det er viktig både for den faglige institusjonsutviklingen i forkant og etterkant av akkrediteringen, og for bredt faglig engasjementet i søknadsprosessen. Dagens kriterier bidrar til å styrke og stabilisere kvalitet både i forskning og utdanning, understreker Aasen.

Han har likevel en del innspill til prosess rundt det å bli universitet, slik det fungerte for USN i forkant av akkrediteringen.

— Nokuts og ikke minst den enkelte vurderingskomites operasjonalisering av kriteriene, har vi stilt spørsmål ved og gitt innspill til – både under akkrediteringsprosessen og i etterkant, sier Aasen.

— I vår sammenheng gjaldt det for eksempel dokumentasjon av høy internasjonal kvalitet i utdanning på bachelornivå, av forskningsbasert utdanning og av anvendelsen av kriteriene i vurdering av en flercampusinstitusjon.

Anbefaler større fleksibilitet

Da USN og OsloMet ble universiteter, fikk de dispensasjon fra kravet om antall uteksaminerte kandidater uteksaminert fra egne doktorgradsprogram blant annet fordi spillereglene ble endret underveis i søknadsprosessen.

— Vi fikk derfor anledning til å inkludere egenfinansierte stipendiater som hadde disputert på tilsvarende doktorgradsprogram ved annen institusjon, når vi skulle dokumentere uteksaminerte kandidater de siste fem år. Den type fleksibilitet synes jeg man skal legge til grunn også framover. Det viktigste er å dokumentere stabil doktorgradsutdanning – om det er fire eller fem som har disputert på et program det siste året, bør ikke være utslagsgivende, sier Aasen.

Antall disputaser ved USN årlig ligger på rundt 35-40. Rektor Aasen er ganske fornøyd med dette nivået.

— Gitt egenfinansierte stipendiatstillinger og utsettelser på grunn av pandemien synes jeg det er en rimelig uttelling og en økning siden 2018. Vi håper selvsagt på et større volum gjennom flere eksternfinansierte stipendiater og bedre finansiering av profesjonsrettede doktorgradsprogram rettet mot samfunns- og arbeidslivets kompetansebehov fra Kunnskapsdepartementet, sier Aasen.

Han legger til at USN nå implementerer en omorganisering og revisjon av doktorgradsprogrammene, som de håper vil resultere i bedre gjennomstrømning og enda mer attraktive forskerutdanninger – både for den enkelte kandidat og for arbeidslivet.

OsloMet: Gjennomføring er utfordrende

Ved OsloMet er det særlig kravet om andel som må ha gjennomført ph.d.-løpet innen seks år, viserektoren ser som utfordrende.

— Jeg skulle gjerne sett at man tok høyde for legitime fravær, som for eksempel foreldrepermisjoner, sier Per Martin Nordheim-Martinsen.

Han viser også til Brobyggerprosjektet, der stipendiater er på deltid på OsloMet ved siden av jobb i kommunehelsetjenesten og sykehus. Disse bruker fem år på doktorgraden, to år lenger enn ordinært løp. Andre lignende ordninger er nærings-ph.d. og offentlig ph.d.

— Det blir feil at vi skal være skadelidende for at vi har satt i gang disse ordningene, og dermed kommer dårligere ut på gjennomføring. Jeg forventer at Kunnskapsdepartementet følger med på dette, sier Nordheim-Martinsen.

— I lys av OsloMets erfaringer som nytt universitet, hva tenker du bør komme av endringer når det gjelder universitetsakkrediteringer?

— Vi ser at akkrediteringskravet om at minst to av programmene må ha uteksaminert minst fem doktorander per år over en treårsperiode, kan være vanskelig i en startfase. Det vil kanskje være fornuftig å se på om dette kravet kan endres, slik at man kan bruke lengre tid på å oppnå et slikt resultat, sier han.

Curt Rice: Håper på en forenkling

Curt Rice var rektoren ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som utrettelig stod i spissen for prosessen på vei mot å bli et universitet. 12. januar 2018 kom daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på besøk og stadfestet at HiOA hadde blitt til et universitet med navnet OsloMet.

— Vi opplevde både Nokut og den sakkyndige komiteen som flinke og profesjonelle. Det gikk litt sakte, kanskje, men prosessen var forutsigbar, sier Rice i dag, ganske nøyaktig fem år senere.

— Dette med å kreve at man skal ha fire ulike doktorgradsprogram er et særnorsk krav, som jeg var imot den gangen, og som jeg fortsatt er imot. Det er et krav jeg håper man nå forlater, sier Rice.

Han er i tillegg enig med Petter Aasen at man ikke skal skille på om doktorgradsstudentene man utdanner ved institusjonen er en del av egne programmer eller andres. Rice håper dette kriteriet også blir lettet på.

— Men når dette er sagt: Kravene vi møtte gjorde at forskning og ikke minst forskningsbasert utdanning fikk en større plass, og det var bra. Det bidro helt åpenbart til en videre utvikling av institusjonen, sier Rice.

Samtidig mener han at det var en del unødvendig i prosessen etter hans syn, og han anslår at man uten dette kunne klart seg med halvparten av ressursbruken i søknadsarbeidet.

— Vi skulle dokumentere at vi hadde en strategi, og vi skulle dokumentere et kvalitetssikringssystem. Det sistnevnte systemet hadde Nokut gjennom en annen komite godkjent bare få måneder før vi igjen skulle dokumentere dette, sier Rice.

— Vanskelig å dokumentere

Et annet punkt Curt Rice opplevde som noe utfordrende, var kravet om høy internasjonal kvalitet.

— Dette er jo et overordnet begrep hentet fra universitets- og høgskoleloven, men et begrep som er svært vanskelig å dokumentere. Det er jo ikke slik at man kan hente ut fakta noe sted for å sannsynliggjøre at man har en slik kvalitet, sier Rice.

Han trekker samtidig fram et annet prinsipielt poeng.

— I 1995 fikk universiteter og høgskoler felles lov. Vi har altså i snart 30 år betraktet universiteter og høgskoler på lik linje i lovens forstand. Det at man i en slik kontekst samtidig skal bevise at man ikke lenger bare er en høgskole, men skal kunne kalle seg et universitet, var litt pussig, og skapte en litt kunstig ramme rundt det hele, forteller Rice.

Han håper på en forenkling, og da ser han for seg at det blir ytterst få igjen av det vi i dag kaller høgskoler.

— Da blir det et åpent rom for fagskolene, som jeg er sikker på vil skaffe seg muligheten til en bachelorgrad for å kunne bli høgskole. Jeg hadde ønsket at dette utvalget så på hele løpet etter videregående skole og dermed så på helheten i strukturen innen all høyere utdanning, men slik ble det ikke, sier Rice.

Nord: Nær avskilting

Det eneste universitetet som har opplevd å kunne bli degradert, er Nord universitet. Nord har fire doktorgradsprogrammer, og ett av dem havnet under lupen hos Nokut.

Kvalitetsorganet ville vurdere om doktorgradsprogrammet i ph.d. i studier av profesjonspraksis, senere kalt ph.d. i profesjonsvitenskap, virkelig var av høy nok internasjonal kvalitet. Det var også en utfordring med få studenter og få disputaser gjennom programmet.

Høsten 2018 bestemte Nokut å sette i gang tilsyn med ph.d.-programmet, og det endte med at Nokuts styre 13. februar 2020 vedtok at programmet ikke oppfylte kravene til akkreditering av ph.d.

Nord universitet fikk frist til 13. februar 2022 med å rette opp manglene i programmet og dokumentere endringene, og like etter at rapporten var levert, ble en ny sakkyndig komité under ledelse av professor Elaine Munthe ved Universitetet i Stavanger nedsatt. 12. mai ble det kjent at den sakkyndige komiteens innstilling var å godkjenne programmet og at Nord derfor trolig ville beholde universitetsstatusen.

— Nord universitetet har vist at de har rettet opp manglene som var i doktorgradsstudiet, og Nokut ønsker lykke til i det videre arbeidet. Det har vært en lang prosess for universitet, og det er gledelig at vi nå kan avslutte saken, konkluderte Nokuts direktør Kristin Vinje i juni 2022.

Endringslogg: 10.01.2023, kl. 9.00: Nytt tall for antall disputaser ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Fra 9 til 11. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 10. Da går totaltallet fra 42 til 45.

doktorgradsprogrammer

Vurderer tiltak for å få stipendiatene raskere i mål