høyesterett

Utestengt student har fått ny sensur og bestått eksamen. Advokaten krever erstatning

Advokat Magnus Stray Vyrje forventer at studenten som ble utestengt i ett år for selvplagiat, men som siden vant over staten i Høyesterett, får en erstatning, selv om jussen sier nei.

Advokat Magnus Stray Vyrje synes det er naturlig at studenten som vant over Høyesterett får en økonomisk kompensasjon.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Glenn Jensen Mangerøy
Tekst: Glenn Jensen Mangerøy
Sveinung Engeland
Tekst:
Publisert

Hun gjenbrukte 341 ord fra en hjemmeeksamen som hun fikk karakteren F — altså stryk — på, da hun tok en konteeksamen i 2021.

Fusk, mente daværende Høgskolen i Innlandet.

Ikke fusk, fastslo Høyesterett tidligere i høst. Høyesterett la vekt på at studenten ikke hadde fått uttelling for besvarelsen hun kopierte fra.

Nå har studenten, som ikke ønsker å stå fram med navn, fått ny sensur på eksamensbesvarelsen sin ved det som nå er Universitetet i Innlandet: Mandag fikk hun beskjed om at hun har bestått. Det betyr at hun har bestått praktisk-pedagogisk utdanning og er lektor i engelsk.

Kjetil Løvdal er gift med studenten som måtte stå i fuske- og utestengingssaken sin helt til høyesterett.

— Nå har hun fått den siste eksamenen som skal til for at hun er godkjent som lærer i Norge, sier Kjetil Løvdal til Khrono.

Han er den anonyme studentens ektefelle, og uttaler seg på hennes vegne.

To interne sensorer

Løvdal sier at de synes saken har gått ut over alle proporsjoner og blitt mye større enn de hadde tenkt.

— For kona sin del har det vært en veldig tung periode, egentlig helt fra sensuren falt, men enda verre da vi så hvordan saken eskalerte. Det har vært en ganske stor belastning, sier han, og viser til at det har tatt over tre år å få en avklaring.

Universitetet i Innlandet bekrefter at sensuren har kommet, men skriver i en e-post til Khrono at de aldri opplyser om hvilken karakter som er gitt ved en enkelt eksamen.

— Sensur ble gjennomført av to interne sensorer, på samme måte som ved den aktuelle eksamenen. Det ble benyttet nye sensorer, skriver universitetets kommunikasjonsavdeling på vegne av prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

Universitetet opplyser videre at de er fornøyd med at den aktuelle studenten endelig har fått avklart saken sin.

— Vi er også fornøyd med at Høyesterett på en tydelig måte avklarer spørsmålet om gjenbruk av eget arbeid i eksamenssituasjonen. Vi registrerer at Høyesterett har sett til endringer i den nye universitets- og høyskoleloven for å kunne trekke en konklusjon, heter det i e-posten.

Kåret til Årets navn i akademia

Tirsdag ettermiddag ble det kjent at den anonyme studenten, sammen med tidligere BI-student Kristoffer Rytterager, er kåret til Årets navn i akademia 2024.

Om studenten ved tidligere Høgskolen i Innlandet skriver juryen blant annet følgende: 

«Juryen ønsker å anerkjenne hennes utholdenhet og mot ved å stå imot en mektig stat i en sak som kan være viktig også for andre studenter som har blitt utestengt.»

Til stede under prisutdelingen var også Magnus Stray Vyrje, som har vært studentens advokat. Han tok imot beviset på at hun er Årets navn i akademia på hennes vegne.

— Saken har vært en stort belastning for henne. Det har vært vondt å se, sa advokaten.

Forventer erstatning

Hun har følt mye skam over noe hun ikke behøver å føle skam for, sa han.

— Jeg forventer nå at hennes tap kompenseres av det offentlige.

Vyrje fortalte at han har tatt opp med Universitetet i Innlandet at han mener  studenten må få erstatning. Universitetet sendte han videre til Kunnskapsdepartementet.

— Men et erstatningsansvar krever en uaktsomhet. Her er det et hull i loven man bør få rettet opp. Jeg forventer at det ikke er slik i Norge at et økonomisk tap ikke skal kompenseres.

— Når det begås urett, så retter man det opp. Når noen blir urettmessig utestengt fra sitt studium, og ikke får den formalkompetansen som er nødvendig for å komme i arbeid, og det i ettertid viser seg å være feil, da forventer jeg at man kompenserer det økonomisk. Det er ikke noe annet enn rimelig, utdyper han overfor Khrono.

Han synes staten uoppfordret burde ha kommet med et tilbud.

— Ja, jeg synes det. Jeg synes det hadde vært rimelig at man hadde invitert til et møte og sagt vi ønsker nå å finne en omforent løsning, kan vi sette oss ned og se om vi kan finne noe vi blir enige om? Men der er vi ikke.

— Ikke naturlig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) har tidligere uttalt at han forstår at saken har vært en belastning for studenten. Han ville likevel ikke beklage at hun ble utestengt.

— Det er ikke naturlig med en beklagelse fra staten i en sak som dette, sa han til Khrono.

Takket for støtten

Det var Innlandet-studentens sak som gjorde at Kristoffer Rytterager bestemte seg for å se på daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs masteroppgave. Der fant han tekstlikhet.

— Jeg syntes det var litt urettferdig at noe, som mange ikke engang anser for fusk, kunne få så alvorlige konsekvenser. Jeg tenkte at det måtte være en enorm belastning for personen, sa Rytterager nylig til Khrono.

— Vi er veldig beæret over å ha vunnet prisen og vil rette veldig stor takk til advokat Magnus Vyrje spesielt, og i tillegg takke for den store støtten vi har fått rundt omkring i hele akademia og store deler av studie- og forskersamfunnet i Norge, sier Kjetil Løvdal på vegne av sin kone.

Han var med på prisutdelingen på videolink fra Thailand der de er på juleferie.

— Men har kona di lyst til å jobbe som lærer nå da, spurte juryleder og Khrono-redaktør Tove Lie like etter at tildelingen var kjent.

— I løpet av saken har hun vel mistet litt lysten på hele skolesystemet i Norge. Men den er kanskje litt på veg tilbake nå, sa Løvdal.

selvplagiering praktisk-pedagogisk utdanning universitetet i innlandet høyesterett oddmund hoel nyheter årets navn i akademia magnus stray vyrje kristoffer rytterager
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS