LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
årets navn i akademia
Hun vant over staten i Høyesterett. Nå er hun en av finalistene til Årets navn
«Juryen ønsker å anerkjenne hennes utholdenhet og mot ved å stå imot en mektig stat i en sak som kan være viktig også for andre studenter som har blitt utestengt», heter det i begrunnelsen.
Publisert
Sist oppdatert
Hun vil være anonym og har aldri uttalt seg i norske medier, men er likevel hovedpersonen i en av de mest omtalte og debatterte sakene i norsk akademia de siste årene.
Som student ble hun først utestengt for fusk for såkalt «selvplagiat», eller «skjult gjenbruk», som det etter hvert ble kalt.
Det nektet hun å godta. Saken gikk helt til Høyesterett, der hun fikk fastslått at hun ikke hadde fusket.
For det er hun nominert til Khrono-prisen Årets navn i akademia 2024.
«Juryen ønsker å anerkjenne hennes utholdenhet og mot ved å
stå imot en mektig stat i en sak som kan være viktig for andre studenter som har blitt utestengt», heter det i begrunnelsen.
Kvinnen ønsker ikke å stille til intervju i denne artikkelen, men Khrono har vært i kontakt med både mannen hennes og advokaten så hun er klar over at hun er med i finale-heatet.
— Jeg vil ha rettferdighet
Da saken hennes ble behandlet i lagmannsretten, spurte regjeringsadvokaten henne hvorfor hun saksøkte den norske stat. Utestengelsesperioden var da over, og kvinnen hadde sagt at hun ikke ønsket å studere igjen.
— Fordi jeg vil ha rettferdighet, sa kvinnen på engelsk.
Studenten er i 40-årene og flyttet til Norge i 2013.
Fra før av har hun mastergrad i engelsk fra hjemlandet, tilsvarende seks års utdanning. På Høgskolen i Innlandet tok hun en årsenhet i praktisk pedagogisk utdanning (PPU), som skal kvalifisere til læreryrket.
Hun tok en konteeksamen i «Fagdidaktikk engelsk II» høsten 2021, etter å ha strøket på denne eksamenen tidligere. På denne hjemmeeksamenen gjenbrukte hun to større avsnitt, som til sammen var på 341 ord, fra den tidligere ikke beståtte besvarelsen.
Hun hadde ikke oppgitt den tidligere besvarelsen som kilde.
Da Høgskolen i Innlandet oppdaget dette, felte de henne for fusk og stengte henne ute fra høgskolen i to semestre. Dette med henvisning til høgskolens eksamensforskrift, som sier at det er fusk å «sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger».
Studenten godtok ikke dette og tok saken videre. Men hun tapte både i Felles klagenemnd og Oslo tingrett.
Underskriftskampanje
Saken vakte mye oppmerksomhet.
Mange, både i og utenfor akademia ristet på hodet over at dette ble regnet som fusk, og det ble dratt i gang en underskriftskampanje mot praktiseringen av regelverket.
Man kan ikke stjele fra seg selv, ble det hevdet. Og i hvert fall ikke hvis du ikke har fått uttelling for det du har kopiert. Det hun ble felt for, ville dessuten ikke vært ulovlig dersom hun hadde vært forsker.
Studenten ga seg ikke, og anket til lagmannsretten.
I vitneboksen sa hun blant annet at hun trodde hun sjekket eksamensreglene før eksamenen. Men hun trodde ikke at det var ulovlig å hente fra den tidligere, ikke beståtte besvarelsen.
— Jeg fikk «F». Det er «søppel», og det telles ikke, sa hun.
Og lagmannsretten ga henne medhold.
Hun hadde ikke fusket. Retten la blant annet vekt på at gjenbruken var av begrenset omfang og hovedsakelig parafrasering av eksterne kilder med korrekt kildehenvisning.
Vant i Høyesterett
Flere reagerte på at staten ikke slo seg til ro med dette, men anket saken til Høyesterett. Kunnskapsdepartementet, ved daværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch (Sp), mente dommen skapte uklarheter i hvordan fusk skal forstås, og ville ha «avklart viktige rettslige spørsmål.»
Saken ble behandlet over to dager i september. Kvinnen var ikke selv til stede.
16. oktober kom dommen, og saken fikk et punktum.
Høyesterett konkluderte med at hun ikke fusket. Utestengengelsen av henne var ugyldig, fastslo landets øverste domstol.
Høyesterett la vekt på at hun ikke hadde fått uttelling for besvarelsen hun kopierte fra.
- Les også: Hele dommen her
Formålet med forbudet mot å gjenbruke egen tekst er å hindre dobbel uttelling for studenter, understreket Høyesterett. Og det hadde ikke studenten fått, siden hun strøk på den første eksamenen.
Nå har det kommet en ny universitets- og høgskolelov. I forarbeidene til den fastslås det eksplisitt at såkalt selvplagiat skal straffes mildere enn «vanlig» plagiat, og at det ikke er fusk å kopiere ting du ikke har fått uttelling for.
Etter dommen har Kunnskapsdepartementet vurdere nye saker, avgjort etter den nye loven trådte i kraft 1. august i år, og se om vedtakene bør endres til fordel for studentene i lys av Høyesterettsdommen.
— Flere slike justismord?
Studentens advokat Magnus Stray Vyrje har tatt til orde for at man også bør se på eldre saker, for å unngå forskjellsbehandling.
— Spørsmålet som departementet forsøker å feie under teppet, er følgende: Finnes det flere slike justismord? har han uttalt til Khrono.
Selv om studenten selv ikke har frontet saken i mediene eller deltatt i debatten, er hun sterkt preget av alt hun har vært igjennom i forbindelse med den langvarige fuskesaken, framgår det av juryens begrunnelse.
For henne har hele saken gått på helsa løs. Hun er i dag arbeidsledig og har knapt klart å glede seg over seieren i Høyesterett, skriver juryen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) uttalte at han forstår at saken har vært en belastning for studenten. Han ville likevel ikke beklage at hun ble utestengt.
— Det er ikke naturlig med en beklagelse fra staten i en sak som dette, sa han til Khrono.
Juryen har nominert fire personer til finaleplass i Årets navn i akademia 2024:
Forsker Eirik Hovden fra UiB for å ha satt søkelys på lite transparente ansettelsesprosesser og spørsmål rundt kvalifikasjonsprinsippet i akademia
Professor Hege Hermansen, fra OsloMet, for innsats og engasjement for palestinske kolleger og spørsmål om akademisk boikott.
Tidligere BI-student, Kristoffer Rytterager, for å ha avslørt at Sandra Borch fusket på sin masteroppgave.
Og her altså: den anonyme studenten som vant over staten og Kunnskapsdepartementet i Høyesterett.
Vinneren av Årets navn i akademia 2024 blir offentliggjor tirsdag 17.desember kl. 15.00.