Ja til mentorordning for nyutdannede lærere

Arendal (Khrono): Utdanningsforbundet satte lærerrollen på dagsorden i Arendal, og sentrale politikere med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, ble utfordret av forbundets leder, Steffen Handal, på mange punkter.

I tillegg til Isaksen var Trond Giske, nestleder i Ap og leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Audun Lysbakken, leder i SV og medlem i komiteen og Anders Tyvand, stortingsrepresentant fra KrF og medlem av samme komité på plass.

For Pedagogstudentene deltok Silje Marie Bentzen, mens Erling Barlindhaug, stilte for KS og kommunene som landets skoleeiere. 

Utdanningsforbundet, som arrangerte debatten spurte selv om lærerrollen både kan styres og styrkes? I hvilken grad bidrar den utdanningspolitikken vi har i dag til å bygge opp under lærerprofesjonen og lærerrollen, var noen av problemstillingene.

En ekspertgruppe, ledet av NTNUs professor Thomas Dahl, overleverte sin rapport om lærerrollen til kunnskapsministeren mandag denne uken. Dahl var i Arendal også og innledet om hovedinnholdet i rapporten.

Les også: Her er ekspertenes sju punkter for en styrket lærerutdanning

Én kvinne i panelet

I sitt innledningsforedrag trakk Dahl avslutningsvis fram at kjønnsbalansen viser en bedring både i grunnskolen og blant lektorene, men at man ser en ubalanse hvis man ser på lønna.

— I grunnskolen tjener kvinnene 93 prosent av mennene, blant lektorene tjener de bare 85 prosent av mennene, trakk Dahl fram og poengterte at det igjen gjenspeiler at menn i større grad får og tar roller som er bedre betalt i skolen.

— Dette er svært beklagelig og en utfordring, sa Dahl, rett før panelet som skulle diskutere lærerrollen ble trukket fram. Det var seks deltakere, fem menn og en kvinne, Pedagogstudentenes leder, Silje Marie Bentzen.

Veiledningsordning

I sine innlegg var Bentzen opptatt av situasjonen for lærerstudentene, både når de er i praksis, men også når de kommer i jobb som nyutdanna lærere.

— Vi vil ha på plass en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Det trengs en lovhjemmel og midler til å gjennomføre dette. Vi har vært opptatt av dette i mange år, og håper snart dette blir tatt på alvor, sa Bentzen.

Hun trakk fram at en av tre lærere slutter i yrket sitt etter få år, og at det er noe av årsaken til den lærermangelen man nå ser.

Hun fikk støtte fra Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, men også sterk politisk støtte.

Flertall for mentor

Utspillet fikk direkte støtte fra KrFs Anders Tyvand, og også SV-leder Audun Lysbakken og Aps Trond Giske.

— Med Aps støtte kan det være politisk flertall for en slik ordning på Stortinget?

— Vi synes dette er en god idé, og blir gjerne med på å se nærmere på etablering av en slik ordning. Men vi er også veldig opptatt av den praksisen lærerstudentene får mens de er i utdanningen, svarer Giske til Khrono i etterkant av dagens debatt.

— Isaksen sier helt feilaktig at vi er imot en femårig lærerutdanning. Det er ikke sant, men vi er for at en slik utdanning i langt større grad legger vekt på praksis. Når man øker utdanningen med ett år, og bare legger på 10 praksisdager, er det for dårlig, mener Giske.

Behøver ikke være masterbasert

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er oppgitt over at Ap ikke vil ha en femårig masterbasert lærerutdanning.

— Hvorfor skal lærere være de eneste som sitter fem år på skolebenken uten å få den akademiske rammen på den gjennomførte utdanningen, spurte Isaksen.

I etterkant av debatten sier Giske til Khrono:

— Jeg synes man kan se til eksempelvis legeutdanningen når man skal bygge opp den nye lærerutdanningen. Der har man integrert praksis på en svært god måte. Den lengste oppgaven legene skriver er på 20 studiepoeng, og det er mange andre lange utdanninger som sivilingeniør og arkitekt som heller ikke er masterbasert slik Isaksen vil at lærerutdanningen skal bli. Bachelor med påfølgende master er ikke eneste svar på hvordan lage en god lang utdanning, sier han.

Vil også ha bedre praksis

Pedagogstudentene poengterte også at de var opptatt av både mer og bedre praksis for lærerstudentene.

— Utdanningene og praksisskolene må få til et bedre samarbeid rundt praksis og studentene må settes i stand til å møte og utfordre tradisjon og kultur rundt lærerrollen når de kommer ut i skolen, sa Bentzen.

Anders Tyvand fanget raskt opp ballen.

— Jeg møter mange ferske lærere som snakker om praksissjokket, overgangen far å være pedagogstudent til å gå inn i alle de kravene det blir stilt til deg som lærer. En mentorordning for nye lærere er absolutt på plass og et tiltak vi vil støtte.

— Legg ned Utdanningsdirektoratet

— Legg ned Utdanningsdirektoratet. Send økonomene og juristene tilbake til departementet, og etabler et nasjonalt senter for læring i stedet, sa Giske i debatten.

— Det var jo et sprekt utspill?

— Jeg skriver det samme i boken min som ble lansert for et år siden. Poenget er at noe av problemet for skolen og lærerne er et stadig voksende byråkrati med dertil hørende rundskriv og pålegg. Jeg tror oppriktig at det å plassere den delen av direktoratet tilbake i departementet vil bidra til en avbyråkratisering rundt skolen. Og det å omgjøre direktoratet til et senter for læring vil kunne bidra til å styrke fagligheten i skolen, sier Giske til Khrono.

— Å legge ned til Utdanningsdirektoratet er en skikkelig dårlig idé, sa kunnskapsminister Isaksen i debatten.

— Det vil både gjøre departementet dårligere og dagens utdanningsmyndigheter dårligere, la han til.

Isaksen om det videre arbeidet

Innledningsvis ble alle utfordret til å si noe om rapporten fra Dahl og utfordringene for lærerrollen.

— Rapporten er et svært godt grunnlag for å diskutere lærerprofesjonen, sa Isaksen og fortsatte:

— Mange profesjoner, det være seg i skolen, helsevesenet eller i det private arbeidslivet er i et spenningsforhold til politiske myndigheter. Det gjelder kanskje særlig innenfor offentlig sektor, trakk Isaksen fram.

— Både politikerne og profesjonene er opptatt av utvikling og standard på sitt felt. Man kan både bygge opp og ned identiteten innen en profesjon. Etter mitt syn er det en god måte å bygge opp identiteten til lærerprofesjonen og lærerne gjennom å fokusere på skolens kjerneoppgave, nemlig selve undervisningen og utdanningene skolens elever skal få tilgang på, sa Isaksen og han la til:

— Vi har fulgt opp Ludvigsen-utvalget med stortingsmeldingen «Fag, fordypning og forståelse». Og her er vi veldig opptatt av å ta med lærerne på utformingen av framtidens lærerplaner. Det er ikke departementet alene som skal utforme disse, vi vil involvere faglærerne og profesjonene.

Fem reformer på 25 år

Ekspertutvalget som la fram sin rapport om lærerrollen mandag, har viet et eget kapittel til lærerutdanningen.

I rapporten, som i praksis er en bok, og heter Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag, drøfter de ulike sider ved lærrerrollen på vel 200 sider, og har i tillegg over 20 sider med noter og referanseliste. 

I kapitlet som omhandler lærerutdanningen viser ekspertutvalget til at ingen annen høyere utdanning er så hyppig diskutert i Stortinget som lærerutdanningene. Det er også utdanningen som har måtte tåle flest reformer. De viser til at når dagens grunnskolelærerutdanning nå endres igjen fra 2017, til et femårig integrert masterprogram, vil det være den femte reformen på 25 år, nærmere bestemt i 1992, 1999, 2003, 2010 og 2017.. 

«Konsekvensen av et slikt reformtempo har vært at det knapt har vært uteksaminert kandidater fra én reform, før den neste er innført».

Fare for reformtrøtthet

Ekspertgruppen peker også på at de siste tiårenes reformtempo ikke bare innebærer en åpenbar fare for reformtrøtthet i institusjonene, men også «gir et dobbeltsignal til lærerutdannere, studenter, lærere, og allmennheten: Lærerutdanningen er ikke god nok til å møte kravene samfunnet stiller, eller til å skape god nok utdanningskvalitet».

Som et hovedpunkt når det gjelder lærerutdanningen skriver de at man må styrke lærerutdanningen, den må bli mer profesjonsretta og forskningsbasert og samtidig være tettere på hverdagen i klasserommet.

Les hele rapporten: Kapittel 6 omhandler lærerutdanningen

Sju punkter for å styrke lærerutdanningen

I et oppsummerende kapittel 9 kommer de med anbefalinger, og peker på sju punkter til tiltak for å styrke lærerutdanningens bidrag til den framtidige lærerrollen (side: 211-213 i rapporten):

• Styrke partnerskapet mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning
• Styrke samarbeid om oppfølging av nyutdannede lærere
• Styrke samarbeidet om lærernes kontinuerlige profesjonelle utvikling
• Styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap
• Delte stillinger mellom universitet/høgskoler og skoler
• Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningen
• Sikre regional rekruttering til læreryrket 

Utfordrende forskjeller

Thomas Dahl, professor ved Program for lærerutdanning på NTNU, har ledet ekspertgruppen som har jobbet med rapporten det siste året. Mandag overleverte han rapporten til Isaksen, og Khrono spurte han da om:

— Hva mener du er den største utfordringen til lærerutdanningen? 

— En utfordring med dagens lærerutdanning er forskjellen mellom de enkelte utdanningene. Flere forskjeller er åpenbare, som kompetanse hos ansatte, frafall av studenter, inntakskvalitet og studentenes eksamensresultater. Samtidig vet vi for lite om forskjellen i kvalitet, og vi har for liten innsikt i hvordan de enkelte lærerutdanningene legger opp studiene, svarte Dahl til Khrono, etter mandagens pressekonferanse.