Her er ekspertenes sju punkter for en styrket lærerutdanning

Ekspertutvalget som la fram sin rapport om lærerrollen mandag, har også viet et eget kapittel til lærerutdanningen. I rapporten, som i praksis er en bok, og heter Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag, drøfter de ulike sider ved lærrerrollen på vel 200 sider og har i tillegg over 20 sider med noter og referanseliste. 

Mest diskutert i Stortinget

I kapitlet som omhandler lærerutdanningen viser ekspertutvalget til at ingen annen høyere utdanning er så hyppig diskutert i Stortinget som lærerutdanningene. Det er også utdannignen som har måtte tåle flest reformer. De viser til at når dagens grunnskolelærerutdanning nå endres igjen fra 2017, til et femårige integrert masterprogram, vil det være den femte reformen på 25 år, nærmere bestemt i 1992, 1999, 2003, 2010 og 2017.. 

«Konsekvensen av et slikt reformtempo har vært at det knapt har vært uteksaminert kandidater fra én reform, før den neste er innført».

Fare for reformtrøtthet

Ekspertgruppen peker også på at de siste tiårenes reformtempo ikke bare innebærer en åpenbar fare for reformtrøtthet i institusjonene, men også «gir et dobbeltsignal til lærerutdannere, studenter, lærere, og allmennheten: Lærerutdanningen er ikke god nok til å møte kravene samfunnet stiller, eller til å skape god nok utdanningskvalitet».

Som et hovedpunkt når det gjelder lærerutdanningen skriver de at man må styrke lærerutdanningen, den må bli mer profesjonsretta og forskningsbasert og samtidig være tettere på hverdagen i klasserommet.

Les hele rapporten: Kap.6 omhandler lærerutdanningen

Sju punkter for å styrke lærerutdanningen

I et oppsummerenede kapittel 9 kommer de med anbefalinger, og peker ut sju punkter til tiltak for å styrke lærerutdanningens bidrag til den framtidige lærerrollen (side: 211-213 i rapporten):

• Styrke partnerskapet mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning
• Styrke samarbeid om oppfølging av nyutdannede lærere
• Styrke samarbeidet om lærernes kontinuerlige profesjonelle utvikling
• Styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap
• Delte stillinger mellom universitet/høgskoler og skoler
• Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningen
• Sikre regional rekruttering til læreryrket 

Utfordrende forskjeller

Thomas Dahl, professor ved Program for lærerutdanning på NTNU,  har ledet ekspertgruppen som har jobbet med rapporten det siste året. 

— Hva mener du er den største utfordringen til lærerutdanningen? 

— En utfordring med dagens lærerutdanning er forskjellen mellom de enkelte utdanningene. Flere forskjeller er åpenbare, som kompetanse hos ansatte, frafall av studenter, inntakskvalitet og studentenes eksamensresultater. Samtidig vet vi for lite om forskjellen i kvalitet, og vi har for liten innsikt i hvordan de enkelte lærerutdanningene legger opp studiene, sier Dahl til Khrono, etter mandagens pressekonferanse.

Etterlyser tettere samarbeid

— I rapporten deres sier dere også at man må styrke lærerutdanningen, den må bli mer profesjonsrettet og forskningsbasert og samtidig være tettere på hverdagen i klasserommet. Vil ikke alle være enige i dette? 

— Det kan være, men det er delte meninger om i hvor stor grad man lykkes med å koble lærerutdanningen opp mot praksis og hvor god praksisopplæringen er. Det er mange eksempel på god integrering, men det  som skjer på campus og det som skjer i skolene fremstår ofte som to separate løp, sier Dahl, og legger til: 

— Lærerutdanningene og skolene der de utdannede lærerne skal jobbe, har for liten kontakt med hverandre. Lærerutdanningene har ikke alltid kjennskap til problemstillinger som råder i skolene, og mange skoler er for lite interessert i lærerutdanningen og engasjerer seg lite i den. 

— Et tettere samarbeid mellom lærerutdanningene og skolene ville gi skolene større forståelse for utdanningen og motsatt, sier Dahl. 

Han mener at det også hadde vært viktig med mer samarbeid om forskning også mellom skoler og lærerutdanning, og at videreutdanning av lærere kan gjøres skolebasert.

Delte stillinger mellom skoler og lærerutdanningen

— Ett av tiltakene dere mener man bør se nærmere på er delte stillinger mellom universitet/høgskoler og skoler. Muligheten for å tilby delte stillinger til lærere med mastergrad bør vurderes, skriver dere. Er det en del av samme tankegangen? 

— Ja, det er det. Med delte stillinger kan man bedre sikre at skolens utfordringer og problemstillinger blir ivaretatt på campus og man kan tydeliggjøre ansvaret for lærerutdanning i skolene. Det er viktig at skolene og lærerutdanningsinstitusjonene oppfatter seg som likeverdige partnere i lærerutdanninga.

— Rektoren din, Gunnar Bovim, har sagt at hvert eneste lærerværelse i Norge burde huse minst én person med doktorgrad. Hva tenker du om det? 

— Jeg er ikke så sikker på om det å få inn folk med doktorgrad i seg selv vil gjøre verken lærerutdanningen bedre eller bidra positivt til utvikling av skolen. Det som er viktig er at man klarer å bygge en kultur som viser interesse for forskningsfeltet, sier Dahl.

— En person med doktorgrad kan bidra her, men doktorgrad er ingen garanti for det, legger han til.

Alle må huske på lærerrollen sin

— Folk har lett for å tenke på lærere og lærerrollen på noe som kun finnes i grunnskole og videregående skole, men hva når man kommer høyere opp? 

— Som professor er jeg lærer. Nå underviser jeg ikke lærere, men jeg tenker det er viktig at man som lærer, uansett hvilket nivå det skjer på, reflekter over hvordan man underviser og hvilken lærerrolle man inntar. Det er viktig at alle de som underviser på lærerutdanningen også husker på det: Hvilken rolle de har og hvordan de framstår overfor studenter som selv skal bli lærere, sier han og fortsetter: 

— Det handler blant annet om hvilket syn på kunnskap man formidler og hvordan kunnskap kan tilegnes. Det handler også om å vise respekt for elever og studenter og være åpen for både spørsmål og kritikk.

Kritikk fra UiO-professor

På mandagens pressekonferanse hadde man også invitert professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, Kirsti Klette, til å komme med kommentarer til rapporten. Hun ga mange positive tilbakemeldinger, men var også sterkt kritisk på enkelte områder, blant annet det de skriver om definisjon av profesjon og mente også at rapporten var for lite analytisk.

—  Tar du kritikken til deg? 

— Jeg mener hun leste rapporten vår med for akademiske øyne. Vi er en gruppe med forskere som står i forskjellige teoritradisjoner med forskjellig begrepsbruk. Vi har ønsket å vise bredde i forståelsen, ikke snevre inn en analytisk ramme som gjerne er krav i akademisk sammenheng. Jeg mener at en slik tydelig definisjon som Klette etterlyste ville snevret inn arbeidet vårt og gjort besvarelsen av mandatet vanskelig, for ikke å si umulig, sier Dahl.

— Så du oppfattet at hun evaluerte rapporten deres som en vitenskapelig publikasjon? 

— Ja, og det er den ikke, selv om den i all hovedsak støtter seg til vitenskapelig kunnskap, sier Dahl, og han legger til at den største diskusjonen internt i ekspertgruppa gikk nettopp ut på å finne en god analytisk ramme for arbeidet, fordi medlemmene står i forskjellige tradisjoner og har ulik bakgrunn. 

4 i matte for å bli lærer?

Det er mye snakk om lærerutdanning og hva som skal til for å komme inn på lærerutdanningen om dagen. 

— Hva mener du om krakterkravet til 4 i matte for å bli en god lærer? 

— Jeg vet ikke hvor positivt det vil fungere, men vi har i rapporten sett på og sammenlignet lærerstudiene over tid. Det har vist seg at lukkede studier gjennomgående har hatt høyere inntakskvalitet enn åpne studier. Det å sette en begrensning på opptak til lærerstudiet, kan virke positivt. Om kravet til 4 i matematikk vil fungere godt vet jeg ikke, men nå synes jeg man skal se hva kravet bidrar til og få kunnskap om effekten, før man konkluderer.

— Men man kan bli en god samfunnsfaglærer selv med 3 i matte? 

— Dette er ikke et spørsmål vi har diskutert i ekspertgruppa, men jeg har uttalt meg om dette tidligere i en annen sammenheng. Selvsagt kan man det, blant annet fordi karakter ikke sier alt om ferdighetene i et fag, sier professor Dahl, men legger til: 

— Samtidig mener jeg at det er riktig at det settes krav til matematikkunnskaper. For meg er matematikk like mye et dannelsesfag som et realfag, og jeg mener lærere bør være bredt orienterte. Men matematikk er et vanskelig fag å undervise i. Ansvaret for tallforståelse blant annet, bør derfor ikke bare ligge på matematikklærerne. Samfunnsfaglærere må jo blant annet lære elever å lese tabeller og tolke figurer og grafer, og de kan derigjennom bidra til utvikling av tallforståelse hos elevene og vise nødvendigheten av å kunne lese tall.

Pedagogstudentene fornøyd

Også Pedagogstudentene, lærerstudentenes «fagforening», var tilstede ved mandagens pressekonferanse. Leder Silje Marie Bentzen (bildet under) var i all hovedsak fornøyd med det hun fikk presentert.

— Jeg er spesielt fornøyd med det som står i rapporten om lærerutdanningen, sier hun og konkretiserer det med at de tar opp problemstillingen med rammeplanstyring vs institusjonenes autonomi, koblingen mellom teori og praksis, samt veiledningsordningen for nyutdannede, sier Bentzen.

— Politikerne sier jo at man trenger mindre detaljstyring, men likevel ser man det motsatte, sier hun, og er glad for at ekspertgruppen virkelig tar opp og problematiserer dette, fortsetter hun og legger til:

— Bedre forhold mellom teori og praksis har vi etterlyst lenge, samt at de må styrke veiledningsordningen, sier hun. 

Flere yrkesgrupper inn i skolen

— Vi er også glade for at ekspertgruppen, på linje med oss studenter, ønsker flere yrkesgrupper inn i skolene, sier studentlederen. 

— Hvilke tenker dere på? 

— Vi tenker for eksempel på rådgivingstjenesten, helsesøster og sosionomer, sier Bentzen, og hun fortsetter: 

— Profesjonsfellesskapet er også viktig å utvikle allerede fra utdanningen starter. Det er mange ulike lærerroller og det kan være vanskelig å forholde seg til. Jeg er glad for at ekspertene understreker at en endt lærerutdanning ikke er slutten, men begynnelsen på noe, sier hun, som mener det bør finnes en kvalitetssikret veiledningsordning med nasjonale retnignslinjer for å sørge for at kommunene følger opp. 

Les også: Pressemeldingen fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen