Bekymret for kvalitet og frafall i høyere utdanning
— Det ser ikke bekmørkt ut, men får vi egentlig nok ut av pengene vi satser i høyere utdanning, sa kunnskapsministeren da han presenterte tilstandsrapporten for 2014 i dag.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsministeren beordret landets ledere i høyere utdanning til å gå i seg selv og se på om de leverer god nok kvalitet. Han kom også med oppfordring til flere fusjoner i sektoren, da han la fram Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 i dag, onsdag 7. mai. Rapporten er en gjennomgang av tall og utviklingstrekk for høyere utdanning, både målt i studentaktivitet, men også utviklingen blant de ansatte og deres aktiviteter.
Kunnskapsdepartementet skriver i sitt sammendrag at de ser flere positive utviklingstrekk på utdanningsområdet. Det har vært økning i antall studenter i høyere utdanning, særlig på prioriterte felter som matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag og helse og sosialfag.
Søkningen til lærerutdanningen burde vært høyere sett opp mot behovet for lærere, heter det i rapporten.
Les også:
Utfordringer på kvalitet
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var litt mindre positiv til tilstanden da han åpnet dagens presentasjon av Tilstandsrapporten og Forskningsbarometeret.
— Tallene vi presenterer i dag viser at vi har en rekke utfordringer på kvalitetsområdet innen høyere utdanning. Alt er ikke bekmørkt, det er mange dyktige mennesker i denne sektoren med vilje til å tenke nytt, sa Røe Isaksen.
— Inntektene i sektoren har hatt en realvekst på 16 prosent de siste ti årene. Men har vi fått mer igjen for pengene som brukes og har vi oppnådd det vi ønsket, spurte Røe Isaksen.
Han la vekt på at tallene viser at vi har fått mer aktivitet. Antallet doktorgradsstudenter har økt og forskerne publiserer mer, men de blir ikke mer sitert.
— Vi ser også at studentene våre bruker lang tid på sine studier, og studiebarometeret som ble lansert tidligere i vinter viste at en gjennomsnittsstudent studerer 27 timer i uka. Etter mitt syn kan dette tyde på at vi ikke krever nok av våre studenter, sa Røe Isaksen.
Vil redusere antall institusjoner
Røe Isaksen la vekt på at tilstandsrapporten viser at mange institusjoner i Norge sliter med å nå opp i den nasjonale konkurransen.
— Vi ser at mange sliter med å tiltrekke seg studenter, de har mange studenter som ikke er på campus og forskerne publiserer ikke nok.
Deretter oppfordret Røe Isaksen til en selvransakelsesprosess hos institusjonene.
— Den 13. mai skal jeg legge fram hvordan regjeringen vil jobbe med strukturen i høyere utdanning, men jeg oppfordrer alle ledere i sektoren allerede nå til å starte arbeidet med å vurdere egen institusjon. Klarer man å levere den kvaliteten som trengs? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, bør dere se dere rundt for å finne fram til mulige framtidige samarbeidspartnere.
Statsråden la vekt på at det ikke er noe mål i seg selv at det skal bli færre institusjoner i Norge, men at han er sikker på at det blir ett av resultatene av den strukturprosessen regjeringen legger opp til.
— Det er ikke en direkte sammenheng mellom kvalitet og størrelse, men tilstandsrapporten viser at det er mange av de små som sliter, sa Røe Iskasen.
Bra samsvar mellom utdanning og arbeidsliv
Departementet skriver i rapporten at det ser ut til å være et godt samsvar mellom tilbudet av kandidater og samfunnets behov for arbeidskraft. Arbeidsledigheten blant høyt utdannede er svært lav, og de aller fleste finner relevant arbeid der de får brukt sin kunnskap og sine ferdigheter. Det gjelder i særlig stor grad de profesjonsutdannede.
Bekymret for gjennomføring
Det er noe svak gjennomføring både på bachelor og masternivå. Bare ca. 40 pst. av de som begynner i høyere utdanning fullfører en grad på normert tid, og frafallet er også for høyt.
Kunnskapen om kvaliteten i utdanningene er noe mangelfull, og det er ikke utviklet anerkjente indikatorer på området, heter det i rapporten. Studiebarometeret, som ble lansert av NOKUT våren 2014, gir et bilde av studiekvaliteten sett fra studentenes side.
Les også:
Internasjonal vekst
Tilstandsrapporten viser at innreisende utvekslingsstudenter til Norge, dvs. utenlandske studenter som tar deler av sin utdanning i Norge, men avlegger graden i hjemlandet ble nesten fordoblet fra 2004 til 2013, og økte fra 3467 i 2004 til 6628 i 2013.
Flertallet av de innreisende utvekslingsstudenter kommer fra Europa og da særlig Tyskland, Frankrike og Spania. I tillegg kommer studenter med utenlandsk statsborgerskap som tar en hel grad ved et norsk lærested. Dette var 21.000 studenter i 2013. De største gruppene studenter som tar en hel grad ved et norsk lærested, er svensker, deretter tyskere og russere.
Mange norske studenter tar hele utdanningen utenlands Antall norske studenter som tar en hel grad i andre land fortsetter å øke, og er dobbelt så høyt som antall utvekslingsstudenter. Mens det var drøyt 8 000 delstudenter i 2013, var tallet for gradsstudenter i utlandet drøyt 16.000. Blant dem som tar hele graden i utlandet er det økonomi- og administrasjonsfag som dominerer bildet, sammen med medisinutdanning.
Norske utvekslingsstudenter reiser primært til USA, fulgt av Australia og Storbritannia. For norske studenter som tar hele utdanningen/en grad i utlandet er Storbritannia mest populært, deretter Danmark, USA, Polen og Australia.
(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene Khrono, På Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning. Det kommer flere saker i løpet av dagen.)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!