Utdanning der folk bor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For å vise sitt distriktspolitiske engasjement har Arbeiderpartiets leder lovet å sørge for statlig finansiering av fylkeskommunale studiesteder der hvor folk bor. Der skal de få den utdanningen de ønsker og som regionen trenger. Hva disse studiesentrene skal være er høyst uklart, men det er høyere utdanning det gjelder. På Nesna skal det igjen bli høgskole. Det har også Senterpartiets leder lovet. At potensielle statsministerkandidater tror de med et vedtak kan trylle fram en ny høgskole, avslører en mangel på forståelse av de regelverk de selv har vært med på å utvikle. Klar tale fra NOKUTs direktør forteller at det skal mer til enn god vilje og penger for å skape en høgskole som holder gjeldende mål for kompetanse og kvalitet.

Vi har mistet de fleste høgskolene våre i et universitetsjag – ikke bare den på Nesna. Høgskoleoppdraget, utdanning for regionens nærings- og samfunnsliv, er historie. Men vi har over 80 fagskoler i dette landet – nettopp for å tilby utdanning det er behov for i regionene. Dessverre har ikke yrkesfaglig utdanning like høy status som akademisk utdanning, og dermed tydeligvis ikke noe for politikere å tilby i valgkampen. Men her kan regjering og fylkeskommune levere utdanning det er behov for. Hva med studietilbud i fag som IKT, turisme eller akvakultur? Det er vel ikke bare lærerutdanning som trengs på Helgelandskysten?

Det er stort behov for høyere yrkesfaglig utdanning, som for mange kan være et alternativ til lange universitetsstudier.

Vi har om lag 300.000 studenter i universiteter og høgskoler (UH), bare drøyt 20.000 i fagskolen. Dette til tross for at «alle» roper om behovet for mer yrkesfaglig utdanning. Nå må vi bygge ut høyere yrkesfaglig utdanning så det monner. LO vil ha 100.000 studieplasser for korte (1-3 år) yrkesrettede utdanninger, som et alternativ til enda flere bachelor- og masterstudenter. Dette er ikke urealistisk – vi har gjort noe lignende før: For femti år siden fikk vi et nytt skoleslag som fikk navnet høgskole. Det skulle være et alternativ til universitetsstudier. Formålet var å kvalifisere den tids artianere direkte for arbeidsoppgaver i næringsliv og samfunn. Målet ble satt til 100.000 studieplasser i postgymnasial utdanning innen 1995. Få år senere var det i en periode flere enn 100 000 bare i høgskolesektoren. Da hadde man oppgradert en rekke yrkesutdanninger til høgskolenivå, bl.a. for lærere, ingeniører og helsepersonell. Nye ett- og toårige studier som bedriftsøkonomi (BI) og økonomi/administrasjon (DH) ble fort populære. Høgskolene ble samtidig et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Det var i en periode flere studenter i høgskolene enn i universitetene.

I 1995 kom høgskolene under samme lov som universitetene. Også høgskolene skulle nå drive forskning. Og etter at kvalitetsreformen i 2001 åpnet for at høgskoler kunne søke om opprykk til universitet, ble erfaringskompetanse i økende grad fortrengt av forskning som basis for undervisningen. Dette fortsatte med strukturreformen i 2015. Mange statlige høgskoler er senere blitt slått sammen til større institusjoner eller med et av universitetene. Vi har ikke lenger to forskjellige løp i vår høyere utdanning. Det yrkesrettede løpet er forsvunnet. Det må vi nå bygge opp igjen.

Når høgskolene blir universiteter, må høyere yrkesfaglig utdanning bli et alternativ til universitetsutdanningene. Dette skal være kortere yrkesrettede utdanninger med lærere som har erfaringskompetanse framfor doktorgrad. Vi har et godt grunnlag i fagskolen.

Fagskolesektoren har utviklet seg fra noen få, teknisk rettede utdanninger til en allsidig utdanningssektor, med mange programmer for videreutdanning av helsefagarbeidere samt programmer bl.a. i økonomi og administrasjon, IKT, mediefag og kunstfag, utdanninger som også kan bygge på studiekompetanse. Det er flest studenter på de teknisk relaterte fagene (43 prosent) og de helserelaterte fagene (24 prosent).

I juni 2021 la regjeringen fram en ny strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Strategien åpner for å gjøre denne utdanningen til høyere utdanning og et likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanningen, slik Stortinget har ønsket. Strategien slår fast at fagskolene skal ha en bred plass i utdanningssystemet: de skal både styrke kompetanse i arbeidslivet for dem som allerede er i arbeid, og de skal tilby utdanning for de som har ambisjoner om mer utdanning etter videregående opplæring. Fagskolene skal også gi muligheter for videre karrierevei for fagskoleutdannede som ønsker det.

Regjeringen vil gjøre det mulig for fagskoler å søke om rett til institusjonsakkreditering for alle fagområder, slik de fleste universiteter og høgskoler har i dag. Regjeringen vil etablere sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Her oppfylles ønskene til LO og andre som har tatt til orde for at fagskoler kan vurderes for opprykk til faghøgskole. Regjeringen åpner også for at enkelte utdanninger innen høyere yrkesfaglig utdanning kan plasseres på et høyere nivå enn nå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). NKR-nivåene 6-8 har hittil vært forbeholdt universitets- og høgskoleutdanning.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Den største og viktigste utfordringen som står igjen i 2021-2022 til en ny regjering og et nytt storting er å vedta en forpliktende opptrappingsplan for kapasiteten i fagskoleutdanningen. LOs mål om 100.000 studieplasser er ikke urealistisk. Det er stor pågang på studiestedene og det er et sterkt ønske om flere tilbud regionalt. Fagtilbudet i høyere yrkesfaglig utdanning kan utvides til å omfatte de fleste yrker hvor erfaringsbasert kompetanse står sentralt. Kanskje kan dette også omfatte yrker som tidligere ble tuftet på en erfaringsbasert høgskoleutdanning.

Med voksende studenttall vil vi få flere store fagskoler, både offentlige og private. Institusjonsakkreditering vil muliggjøre raske tilpasninger av studietilbudet til skiftende regionale behov. Opprykk til faghøgskole (senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning) vil sikre kompetanse for studietilbud på høgskolenivå. Fagskolesektoren vil framstå som et regionalt supplement til universitets- og høgskolesektoren. Vi kan igjen få et dualt system for høyere utdanning i Norge med en forskningsbasert universitets- og høgskolesektor og en yrkesfaglig sektor med hovedtyngden på erfaringskompetanse. La oss heller ikke utelukke muligheten for to utdanningsveier til samme yrke, slik som vi har for ingeniør. Kunnskaper og ferdigheter kan være forskjellige, den generelle kompetansen kan likevel være likeverdig. Dette kan man ta hensyn til ved den forestående revisjonen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Forøvrig bør man ved revisjonen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk etablere separate beskrivelser for akademiske studier og yrkesfaglige studier på det enkelte nivå. Dette for å sikre de akademiske studiers egenart og for å hindre en akademisering av de yrkesfaglige utdanningene.