finansiering

— Utdanning bør få mer plass i langtidsplanen

Statsråd Ola Borten Moe vil at utdanning skal ha større plass i ny langtidsplan. Han har også gitt finansieringsutvalget utvidet mandat.

— Skal vi klare omstillingene vi står overfor og løse utfordringene både nasjonalt og regionalt, så må vi nå hele befolkningen med høyere utdanning, sa Ola Borten Moe.
— Skal vi klare omstillingene vi står overfor og løse utfordringene både nasjonalt og regionalt, så må vi nå hele befolkningen med høyere utdanning, sa Ola Borten Moe.
Publisert Oppdatert

Hovedtemaet for UHR-konferansen var langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, mens finansieringsdebatten var et sidespor. Ny revidert langtidsplan for perioden 2023-2032 er under arbeid og skal være klar i oktober neste år.

I sin innledning på konferansen sa forsknings-og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at høyere utdanning burde få en større plass i den kommende planen.

— Høyere utdanning har kanskje ikke helt fått den plassen den fortjener i langtidsplanene til nå, selv om det både er en forutsetning for og en bruker av nettopp forskning, sa han.

Ifølge Borten Moe bør planen si noe om hvilken kompetanse vi trenger fra høyere utdanning, gitt utfordringene vi står overfor, slik som energiomstilling og en stadig eldre befolkning.

Stort profesjonsbehov

I innspillet sitt til langtidsplanen viser Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til at de største behovene for kandidater fra høyere utdanning er innen helsefag, særlig sykepleie, innen IKT, og innen teknisk fagskoleutdanning.

— Så er det mye vi i dag ikke har god nok oversikt over når det gjelder kompetansebehovene. Der hvor det er udekkede behov vil vi fra regjeringen følge særlig godt med, og det kommer vi tilbake til i langtidsplanen, sa han.

Han viste også til at regjeringen er i gang med å kartlegge utdanningsbehovet regionalt.

— Skal vi klare omstillingene vi står overfor og løse utfordringene både nasjonalt og regionalt, så må vi nå hele befolkningen med høyere utdanning, sa han.

Finansiering til debatt

Universitets- og høgskolerådet (UHR) viet også finansiering av sektoren stor plass når langtidsplanen stod på dagsorden. Finansieringsutvalget er ledet av Siri Hatlen.

— Vi kjenner på ansvaret. Det er mange milliarder som går til denne sektoren, sa Hatlen.

Hun ble av Solberg-regjeringen satt til å lede et utvalg som skal se på finansieringen av universiteter og høgskoler. Både sammensetningen og tildels mandatet til utvalget har fått litt pepper.

Hatlen fortalte at de fikk et utvidet mandat fra den nye regjeringen 5. november, og at de har kort tid på seg.

Den nye regjeringen har presisert at de ønsker at basisfinansieringen skal økes, de har presisert at de ønsker en modell der desentrale tilbud og flercampusinstitusjoner skal få bedre uttelling, og de har presisert at de ønsker at det skal bli mer attraktivt å tilby kortere etter- og videreutdanninger.

Siri Hatlen leder arbeidet med å finne fram til nye finansieringsregler for universiteter og høgskoler.
Siri Hatlen leder arbeidet med å finne fram til nye finansieringsregler for universiteter og høgskoler.

Mange spørsmål på dagsorden

I tillegg til den nye regjeringens utvidete mandat ligger det gamle mandatet fast, fortalte Hatlen.

Hun poengterte også at gratisprinsippet ligger fast, at det er uaktuelt å foreslå en omfordeling på tvers og at den nye finansieringsordningen skal kunne gjennomføres innenfor dagens budsjettrammer.

Hatlen fortalte at utvalget har høyt arbeidstempo, de har selv hatt tre møter og skal ha det fjerde 15. desember. De har også hatt fire innspillsmøter med ulike parter i sektoren.

Deretter trakk Hatlen opp spørsmål som utvalget har stilt seg.

— Man skal finne en balanse mellom budsjettrammen og ekstern finansiering, finne en balanse mellom basis og resultatbaserte komponenter, mellom nye og gamle universiteter. Hva er utfordringen for flercampusinstitusjonene og hva med akademisk frihet og midlertidighet?

Dette var blant mange spørsmål Hatlen trakk opp.

Lund, NSO: — Gratisprinsippet må råde

Etter Hatlens innledning var det en paneldebatt.

— Dagens finansieringssystem der basis spiller en vesentlig rolle gir institusjonene handlingsrom og sikrer forskning og utdanning av høy kvalitet, understreket Tuva Todnem Lund, leder for Norsk studentorganisasjon.

NSO-leder Tuva Todnem Lund
NSO-leder Tuva Todnem Lund

Lund trakk fram at studentene også ser at de resultatbaserte komponentene som premierer studiepoeng- og kandidatproduksjon er viktige.

— Og i bunnen må gratisprinsippet rådet. Vi skal fortsatt ha lik rett og like muligheter til å ta høyere utdanning, understreket Lund.

Hagen, UiB: — Kutt i basis vil ramme disiplinfagene

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margaret Hagen, var opptatt av å slå et slag for disiplinfagene.

— Vi trenger en bred vifte av disiplinmiljøer, og disse fagene må beskyttes. Et kutt i basis vil ramme disse og dermed det samfunnsoppdraget vi ved Universitetet i Bergen har, mente Hagen.

Hun la til at det man skal ha et mangfold i sektoren, og at det er viktig at ikke alle gjør det samme.

— Jeg håper regjeringen kan gjenreise basistildelingen til det nivået det var før alle disse avbyråkratiseringskuttene, sa Hagen.

Hun la til at hun ikke ønsker at det skal legges penger i de relativt nyopprettede utviklingsavtalene universiteter og høgskoler har fått.

Aasen, USN: — Ser gjerne at det puttes penger i utviklingsavtalene

I sektoren er det uenighet om utviklingsavtalene.

Margareth Hagen ved UiB syns de skal få sjansen noen år til. Curt Rice ved NMBU syns de ødelegger litt for de strategiske planer og debatter universitetet selv har, mens rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge er blant dem som ønsker seg penger i avtalene.

Et synspunkt han fikk delvis støtte på fra rektor ved Samisk høgskole, Laila Susanne Vars.

Petter Aasen trakk fram noe av det han mener bør være viktig for finansieringsutvalget, som hvordan man bedre kan ivareta desentral struktur, bedre legge til rette for livslang læring og bedre ivareta det faglige mangfoldet mellom institusjonene.

Han trakk også fram at han ønsker en rekonstruksjon av basis, et omstridt tema mellom de nye og de gamle universitetene, der man er uenige om basis er en uforklart svart boks eller ikke.

— Kunnskapsdepartementet har laget et nytt rammeverk for utviklingsavtalene, men skal de fungere etter intensjonen bør det puttes finansiering til avtalene, sa Aasen.

Han foreslo at man tok av de pengene som i dag deles ut på store og små konkurransearenaer gjennom gamle Diku, nå HK-dir, og heller puttet disse pengene inn i slike avtaler.

— Kanskje bør utviklingsavtalene avvikles?

Curt Rice er rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

— Jeg er fristet til å innta et tredje standpunkt når det gjelder utviklingsavtalene, og det er nemlig at de avvikles. Etter mitt syn skaper de støy i vårt arbeid med strategiske planer, og jeg tviler sterkt på om de bidrar til det mangfold og den arbeidsdelingen man omtaler, sa Rice.

Han trakk fram at noen resultatbaserte komponenter etter hans syn fungerer bra, så som studiepoengproduksjonen, men at man trenger gode og robuste finansieringsordninger for etter- og videreutdanning.

— Ellers bet jeg meg merke i at statsråden i sin innledning i dag sa at det var om å gjøre å hente tilbake mest mulig av de EU-midler Norge bidrar med, og da bør man ikke endre eller avvikle de resultatbaserte komponentene som er knyttet til nettopp innhenting av penger fra EU-programmene, sa Rice.

Samisk høgskole: — Trenger nordisk samarbeid

Laila Susanne Vars er rektor ved samisk høgskole. Hun trakk fram at de står i en særstilling. De er en spesialisthøgskole, og den eneste samiskspråklige i Norge.

Dette gir mange ulike utfordringer, deriblant at de rekrutterer studenter fra hele det samiske området, og hadde trengt at kunnskapsdepartementene i Finland, Sverige og Norge samarbeidet langt mer enn det som skjer i dag.

Vars selv er fornøyd med utviklingsavtalene man har i dag, og sier de har gode erfaringer med avtalene.

Ny rektor ved Norges musikkhøgskole, Astrid Kvalbein, minner om behovet for kritisk refleksjon når resultater skal måles.
Ny rektor ved Norges musikkhøgskole, Astrid Kvalbein, minner om behovet for kritisk refleksjon når resultater skal måles.

Musikkhøgskolen: — Kritisk refleksjon

Astrid Kvalbein har bare vært rektor ved Norges musikkhøgskole noen få måneder. Hun trakk fram at hun mente det var viktig at man alltid hadde en kritisk refleksjon rundt hvordan man måler kvalitet og vellykkethet, og stiller spørsmål ved om det er det viktigste man trekker fram til enhver tid.

Kvalbein sa også at hun opplever dagens finansieringssystem som velfungerende, men dog noe maskinelt.

— Produserer vi eksempelvis litt for mange masterkandidater litt for fort, spurte Kvalbein, som også trakk fram at kunstnerisk utviklingsarbeid ikke er synliggjort i dagens finansieringssystem.

Kvalbein nevnte også at det raskt kan bli en utfordring for musikkhøgskolen hvis man legger opp til at etter- og videreutdanning skal betales av rike arbeidsgivere.

— Våre kandidater har ikke rike arbeidsgivere i ryggen sa hun, og la også til at når det gjelder arbeidsrelevans kan det være krevende:

— Våre kandidater ender ofte ut i et lappeteppe av ulike funksjoner, som er vanskelig målbart, poengterte Kvalbein.

Powered by Labrador CMS