Ut mot nedsnakk av undervisning. — Alt var ikke bedre før

Det kan virke som om «alle» er enige om at vitenskapelige ansatte i Norge har for liten tid til å forske. Og de er overarbeidet. Det viste tidsbruksundersøkelsen i 2021.

Denne undersøkelsen viste også at mengden tid forskere og førsteamanuenser brukte på forskning hadde gått betydelig ned på fem år, stikk i strid med intensjonene.

Khrono har den siste tiden skrevet ulike saker om dette. Flere har valgt å forlate akademia og privilegerte posisjoner på grunn av det de selv mener er uutholdelige forhold.

— Jeg ble ganske provosert av å lese disse sakene, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund til Khrono, fra landsmøtet deres i Tønsberg, som startet torsdag.

— Alt var ikke bedre før, legger hun til.

les også:

Han sa opp en fast stilling. Mener flere bør gjøre opprør

Ønsker ansatte som syns undervisning er gøy

Studentlederen mener ressursmangel og overarbeidede ansatte ender opp med å gå ut over studentene, enten i form av overarbeidede og uengasjerte forelesere eller fordi undervisningstilbudet blir kuttet i.

Lund reagerer også på hvordan kontakt med studenter og undervisning blir omtalt nærmest kun som pliktarbeid.

— Vi ser at det snakkes om at det går for mye tid til undervisning. Det kjenner vi oss ikke igjen i. Vi ønsker oss dessuten vitenskapelig ansatte som ønsker å undervise, og som syns det er gøy, sier hun, og fortsetter:

— Det virker som om mange ser på studentkontakt og undervisning som noe man egentlig ikke har så lyst til å gjøre. Vi kan godt diskutere opptak til høyere utdanning og karriereveiledning, men alle studentene som har kommet inn på høyere utdanning skal ses på som en ressurs, og ha lik mulighet til å fullføre. Jeg syns det er synd at man skylder på studentene.

Lund mener utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for at de vitenskapelig ansatte får den tiden og de ressursene de trenger for å gjøre en god jobb — både som forskere, undervisere og formidlere.

— Vi vet at mange undervisere har en presset hverdag, og vi er helt enig i at det er viktig at det også er nok tid til å forske. Forskning og undervisning henger sammen med hverandre.

les også:

Førsteamanuenser underviser dobbelt så mye som de forsker. Stikk i strid med intensjonen

Må fortsette å jobbe for å heve statusen til undervisning

Førsteamanuensis og programstyreleder ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, Frode Helmich Pedersen, sa nylig til Khrono at alle hos dem har så mye undervisning at det går ut over forskningstiden.

Det eneste man kan gjøre for å få regnskapet til å gå opp, er ifølge han å skjære ned på undervisningen.

— Så må man prøve å unngå dublering av kurs, og skjære undervisningstilbudet ned til beinet. Helst uten at det går utover kvaliteten på studieprogrammene, sa han.

Professor ved NTNU, Aksel Tjora sa også nylig til Khrono at studentene «er i ferd med å tilegne seg en rettighetstenkning, og i mange emner legges det opp til at de skal be om begrunnelse og klage, uten at det kommer ekstra ressurser til de ansatte».

— Det har blitt ganske mange flere studenter de siste tiårene. Studenter krever også sin plass på institusjonene. I de senere årene har det også kommet flere tiltak for å løfte statusen til undervisning. Bør vitenskapelig ansatte innstille seg på at dette er den nye normalen?

— At studenter er opptatt av rettighetene sine og krever ting — ja, sånn er det. Alt var ikke bedre før! Men det er fortsatt noen strukturelle problemer knyttet til hvordan folk ser på undervisning kontra forskning. Den debatten må vi fortsette å ha, sier Tuva Todnem Lund.

les også:

Gules farvel til akademia:— Det er mange som går på universitet som ikke har noe der å gjøre

Undervisningen kan ikke alltid være taperen

— Det rapporteres om at det må kuttes i undervisningstilbud for å få ting til å gå opp. Hva tenker du om det?

— At det er undervisning det kuttes i når det er trange tider er ekstremt problematisk. Det er ikke mulig å kutte veldig mange timer uten at det går på bekostning av noe. Undervisning er en av kjerneoppgavene til vitenskapelig ansatte, så dette ansvaret bør de ta på alvor. Det sier noe om hvordan man ser på utdanning, og hvordan systemene er lagt opp, sier hun.

Mange vil si det har vært et økende fokus på verdien av god undervisning de siste årene. Man har blant annet begynt å belønne undervisere som gjør en ekstra god jobb, gjennom meritteringsordninger.

— Det har skjedd mye. Det har vært nødvendig, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å heve statusen til undervisning. Utdanning er jo tross alt noe av det aller viktigste man driver med på universiteter og høgskoler. Det kan ikke være slik at det er undervisningen som alltid skal tape, sier hun.

les også:

OsloMet-rektor vil ta Gules systemkritikk på alvor