Debatt ● 112 ansatte og studenter ved UiA

Universitetets styringsmodell – unødvendig omkamp om egne vedtak

Vi mener at en endring der rektor ansettes i stedet for å bli valgt er et skritt i retning av en foretaksmodell. Dette vil vi på det sterkeste advare mot, skriver en stor gruppe ansatte og studenter ved Universitetet i Agder.

Sunniva Whittaker er valgt rektor ved Universitetet i Agder. Nå er det på nytt debatt om hvilken ledelsesmodell UiA skal ha i framtiden.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For fire år siden hadde vi en viktig prinsipiell debatt ved Universitetet i Agder (UiA). Skulle man fortsette den eksisterende ordningen med at ansatte og studenter velger rektor, eller skulle styret gis fullmakt til å ansette rektor? Etter stort engasjement blant ansatte og studenter, og påfølgende behandling i styret, ble det vedtatt at UiA forsetter med sin nåværende modell med valgt rektor. Vi er stolte over å være blant universitetene i landet som har klart å bevare en slik ordning. Saken dreier seg nemlig om noe større enn spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Den dreier seg om å sikre en god økonomisk forvaltning uten å svekke akademiske, demokratiske og faglige verdier.

Nå har universitetsstyret satt saken på dagsorden en gang til, uten at dette er begrunnet i interne behov. Vi stiller oss undrende til dette, og velger derfor å gjenta de samme argumentene som sist, i håp om at styret også denne gangen lytter til oss. Spørsmålet om styringsmodell henger nemlig sammen med et annet spørsmål, nemlig om universitetene skal være regulert av staten slik de er i dag, eller organiseres som selvstendige foretak der styret gis fullmakt til å styre universitetenes økonomi. Vi mener at en endring der rektor ansettes i stedet for å bli valgt er et skritt i retning av en foretaksmodell. Dette vil vi på det sterkeste advare mot.

Saken dreier seg nemlig om noe større enn spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Den dreier seg om å sikre en god økonomisk forvaltning uten å svekke akademiske, demokratiske og faglige verdier.

112 ansatte og studenter ved UiA

For det første har universitetene som en viktig oppgave å forvalte demokratiske tradisjoner. Argumentene for ansatt rektor bygger på ambisjoner om «enhetlig» ledelse, og antakelser om at det vil føre til mer «effektive» og «lønnsomme» beslutningsprosesser i organisasjonens interesse. Slike formål bryter med en demokratisk tankegang, som vektlegger at flere syn skal representeres. Selv om en enhetlig ledelse kanskje kan ta beslutninger raskere enn en sammensatt ledergruppe, betyr ikke det nødvendigvis at ansatte og studenters interesser – som jo er de som utgjør organisasjonen – blir bedre ivaretatt. Den vellykkede norske velferdsmodellen er fundert på de demokratiske verdiene som blant annet universitetene forvalter. En overgang til ansatt rektor vil svekke universitetets demokratiske praksis, være et steg nærmere enn foretaksmodell og gjøre universitetets helhetlige samfunnsoppdrag utydelig. Å verne om demokratiet er en verdi i seg selv - noe vår samtid har vist oss at vi ikke må ta for gitt. Valgt rektor ivaretar også studentenes stemme, og muligheten til å utøve sin demokratiske rett. Rektor er den øverste faglige lederen ved et universitet, og studentene har rett til å bestemme hvem som skal lede dem.

For det andre skal universitetene verne om forskingens autonomi. For å sikre at dette skjer på et faglig grunnlag må universitetene ha ledere som kjenner sektoren «innenfra», og som forstår verdien av langsiktig og fri kunnskapsutvikling. Det har vært mye debatt om hva slags kunnskap Norge trenger i fremtiden. Diskusjoner om hvilke studier som er «nyttige» og «unyttige» har ofte et kortsiktig markedsperspektiv. Når man legger et slikt nytteperspektiv til grunn, står mange disiplinfag for fall. Deres økonomiske verdi er ikke like lett å få øye på som for eksempel profesjonsutdanninger. Men det er disse som utgjør grunnlaget for profesjonsfagene. Disiplinkunnskap gjør det mulig å reflektere og utvikle profesjonsstudiene i møte med samfunnsutfordringer. Universitetene trenger slike studier som er uavhengige, som ikke kun svarer til kortsiktige nytteperspektiver. Selv om noen fag opplever svingninger i søkertallet, bør ikke det brukes mot dem. Både krigen i Ukraina og pandemien har vist oss hvor viktig og nødvendig grunnforskning er for samfunnets beredskap og krisehåndtering. Finansieringen av nødvendig faglig beredskap kan ikke overlates til eksterne aktører eller markeder, noe som vil skje dersom man beveger seg i retning av foretaksmodellen.

Vi mener at en endring der rektor ansettes i stedet for å bli valgt er et skritt i retning av en foretaksmodell. Dette vil vi på det sterkeste advare mot.

112 ansatte og studenter ved UiA

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

For det tredje finnes det lokale forhold styret bør ta på større alvor. UiA har i dag et fortrinn ved at vi er store nok til å dyrke sterke fagmiljøer, samtidig som den enkelte ansatte kan ha reell innflytelse på organisasjonens retning og profil. Undersøkelser viser at universitetsansatte opplever tap av eierskap og medvirkning i organisasjonen når ledelsen ikke kommer innenfra fra sektoren selv. Istedenfor å styre mot et slikt tap, bør UiA diskutere hvordan universitetet i en tid med sterk økonomisk styring kan gjøres enda mer demokratisk. Kan man forbedre dagens ordning og sikre at en demokratisk valgt rektor får større innflytelse over organisasjonen? Kanskje bør også fakultetenes dekaner velges av de ansatte?

I stedet for å presse gjennom en omkamp om egne vedtak bør UiA-styret utrede hvordan dagens ordning kan gi de ansatte større opplevelse av medvirkning og eierskap til organisasjonen.

Listen over alle som har underskrevet innlegget finner du her.

universitetet i agder valgt eller tilsatt meninger foretaksmodell debatt autonomi valgt rektor
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS