Universitetet i Oslo skal velge ny rektor. Her er de første snakkisene

Det er åtte måneder til det skal velges ny rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), men diskusjonene om hvem som bør overta etter rektor Svein Stølen er allerede i gang. Universitetsstyret har nedsatt en søkekomite som også er godt i gang med arbeidet sitt med å finne kandidater, både eksternt og internt ved universitetet.

Den første kandidaten som bekrefter at hun kan være aktuell, er allerede klar.

Prodekan ved Det humanistiske fakultet, Mathilde Skoie, sier at det er langt fram, men bekrefter overfor Khrono at hun vurderer å stille som rektor.

Khrono er også kjent med at det er andre rektorteam som er i gang med å samle seg for å stille til valg. Ett av teamene det snakkes om, er dekan ved Det medisinske fakultet, Hanne Flinstad Harbo, og Morten Dæhlen, tidligere dekan ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet.

På spørsmål om de er aktuelle i det kommende rektorvalget, svarer begge to «Ingen kommentar». 

Det skal også være et tredje rektorteam på gang. Der har Khrono så langt ikke fått bekreftet noen navn, men det jobbes i kulissene. 

Vurderer å stille

Mathilde Skoie er professor i latin og var instituttleder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) i åtte år. Siden januar 2019 har hun vært prodekan for forskning og forskerutdanning ved Det humanistiske fakultet.

— De siste 16 årene har UiO hatt rektorer fra medisin og realfag. Er det på tide med en rektor fra humaniora?

— Rektors fagområde er i seg selv ikke så vesentlig, for man skal være rektor for hele universitetet og ikke bli sett på som advokat for sitt eget fag. Når det er sagt, så heier jeg på humaniora. Jeg er humanist og er stolt av det, men jeg har også tverrfaglig erfaring og har engasjert meg i problemstillinger som går på tvers, slik som grunnforskning og publisering, sier Skoie. 

Noen valgplattform har hun ennå ikke klar.

— Jeg vet jo hvilke verdier jeg eventuelt ønsker å bygge den på, men utformingen av plattformen må være et kollektivt arbeid i et rektorteam, sier hun.

Skoie sier at dersom hun stiller, gleder hun seg til valgkamp og forhåpentligvis stort engasjement i organisasjonen.

— Det blir uansett spennende, kanskje litt for spennende, sier hun.

Skoie sitter som medlem av Det nasjonale publiseringsutvalget og leder underutvalget for humaniora. Hun er styreleder i RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, som er et senter for fremragende forskning, og hun sitter i styrene for UiO: Livsvitenskap og UiO: Energi og miljø.

Mathilde Skoie mener det kan være en fordel at den nye rektoren ikke kommer fra et av fagområdene innen livsvitenskap.

— I forbindelse med livsvitenskapsbygget ligger det fortsatt noen store følgebeslutninger foran oss, og disse vil ha stor økonomisk betydning og vil være viktige for universitetet framover sier hun.

Etter det Khrono erfarer vurderer Skoie å stille sammen med prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Bjørn Jamtveit.

Jamtveit sier til Khrono at han ikke har noen kommentar til dette nå.

Jordheim tenker på saken

Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, mener det finnes mange flinke humanister ved universitetet som er i 40—50 årene og som er internasjonalt orienterte, og kunne gjort en god jobb som rektor.

— Hvis jeg skal nevne et par navn, så vil jeg trekke fram professor Helge Jordheim, eller hvis man ønsker seg en kvinne på topp, Kristin Asdal. De er toppforskere internasjonalt, og med sin forskning er de godt plantet i den humanistiske tradisjonen jeg ønsker meg på toppen ved UiO nå, sier Berge.

Khrono har spurt Jordheim og Asdal hva de tenker om bli nevnt i denne sammenhengen.

— Det er jo veldig hyggelig å bli trukket fram av Berge som en som han kunne ønske seg som rektor. Og det er nok riktig at jeg har brukt og bruker en del krefter på å tenke og jobbe kunnskapspolitisk og strategisk i tilknytning både til UiO og høyere utdanning mer generelt, oftest i HF-perspektiv, skriver Jordheim i en e-post til Khrono.

Han legger til at han i skrivende stund ikke planlegger å stille som kandidat, men:

— Hvis spørsmålet er om det er noe jeg har tenkt på og kommer til å tenke på igjen, er svaret ja — såpass interessert er jeg både i institusjonen og den norske forsknings- og høyere utdanningspolitikken, skriver Jordheim.

Asdal har ikke svart på Khronos henvendelse. 

Bjørn Stensaker: På tide med en kvinne

Bjørn Stensaker er i dag viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo. Han sier at han per i dag ikke har på sin agenda å bli den nye rektoren ved Universitetet i Oslo, og han påpeker at det vel er på tide med en ny kvinnelig rektor ved universitetet.

— Det er lenge siden Lucy Smith. Så er det klart at de kvinnelige kandidatene må ha mer på programmet enn at de er kvinner, men jeg håper vi kan få en bra valgkamp. Det blir en fin test for universitetsdemokratietet, sier Stensaker.

Khrono har også kontaktet dekan ved det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, som er en mulig kandidat som blir nevnt av flere. 

Hennum satt i rektoratet til Ole Petter Ottersen i begge hans perioder. Hennum var viserektor ved Universitetet i Oslo i perioden 2009—2014 og konstituert prorektor i perioden 2014—2017.

I dag svarer Hennum dette om hun kan være aktuell som rektor eller i et team:

— Jeg har foreløpig lite å si om rektorvalget, skriver hun i e-post til Khrono.

Halskov har andre planer

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO, Mette Halskov Hansen, blir også trukket fram av noen som en potensiell kandidat, men hun avviser tanken.

— Jeg har ikke planer om å stille til valg som rektor, og jeg håper og tror det kommer gode kandidater til denne viktige jobben. Det er interessant, utfordrende og gøy å være i et rektorteam ved UiO, og jeg gleder meg over at vi fortsatt har 10 måneder til det er slutt. Etter det skal jeg ha forskningspermisjon, sier hun.

Halskov er professor i Kina-studier og har vært viserektor siden 2021.

Viserektor for forskning og innovasjon, Per Morten Sandset, sier at han ikke stiller, mens sittende prorektor Åse Gornitzka ikke har svart på Khronos henvendelser.

Søkekomiteen er godt i gang

Dag Michalsen leder søkekomiteen for ny rektor. Komiteen er oppnevnt av universitetsstyret og er bredt sammensatt av interne og eksterne medlemmer.

— Vi har hatt ett møte og skal ha vårt neste møte i neste uke, sier Michalsen til Khrono.

— Denne gangen blir det sannsynligvis et reelt valg, lik den situasjonen vi hadde for åtte år siden da Hans Petter Graver stilte opp mot Svein Stølen, sier Michalsen.

— Det er ingen som formelt har meldt seg til komiteen ennå. Fristen er først i februar, så det er nok litt tidlig. Men jeg har ringt rundt og snakket med veldig mange mennesker. For komiteen handler det jo om å få innsyn i og oversikt over hva som er de viktigste sakene som rører seg ved UiO, og gjennom dette arbeidet se etter aktuelle kandidater, sier Michalsen.

Han trekker fram at man enten kan fremme seg selv, og da må man skaffe 20 underskrifter, eller komiteen kan peke på kandidater.

— Kan man se for seg en ekstern kandidat som stiller til valg?

— Søkekomiteen er i hvert fall positiv til eksterne kandidater. Men det er vanskeligere når det er snakk om et valg, og ikke en tilsettingsprosess. Alle stiller likt i et valg, og man kan ikke lage noen særordninger for eksterne, og det gjør nok at ikke så mange forsøker seg, sier Michalsen, selv om han har notert seg at det er populært å hoppe litt mellom ulike rektorstoler.

— Men det er jo helst der det er tilsatte rektorer, sier han.

Debatt om fagbakgrunn

— Vi hører snakk om at det nå er på tide med en rektor med en annen forankring enn i det medisinske eller matematisk-naturvitenskapelige fagmiljøene. Er det en problemstilling for dere?

— Man kan bare se på fakta, så ser man at det er lenge siden UiO hadde rektor med samfunnsvitenskapelig eller humanistisk bakgrunn. Det er åpenbart at det finnes en spenning mellom humaniora/samfunnsfag og matematikk/medisin, men man bør ikke overdrive dette heller, sier Michalsen.

Han legger også vekt på at alle rektorteam nettopp legger vekt på å ha med folk fra ulike fagområder inn i rektoratet.

 — Det finnes også et spenningsfelt mellom profesjonsfagene og disiplinfagene. Det moderne universitet er jo i større og større grad tverrfaglig, og vi ser store forskningsprosjekter med samarbeid fra ulike fagmiljøer, så kort svart: Noe spenning ser vi her, men den bør ikke overdrives, sier Michalsen.

20 år med kandidater fra medisin eller matnat

Siden 2002 har rektor ved Universitetet i Oslo enten kommet fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet eller Det medisinske fakultet. 31. juli 2025 går Svein Stølen av etter to perioder som rektor, og sjefsstolen ved landets eldste universitet blir ledig. Flere spør seg om en snart 20 år lang tradisjon blir brutt under valget av ny rektor våren 2025.

Andre peker på at det er på tide med en kvinnelig rektor, og at det er lenge siden Lucy Smith som første kvinne var rektor ved UiO fra 1993—1998.

Det er åtte år siden det forrige rektorvalget, da kjemiprofessor Stølen danket ut jussprofessor Hans Petter Graver. 

For fire år siden stilte ingen motkandidater mot sittende rektor Stølen, og derfor ble det ikke gjennomført noe valg, kun en godkjenning av fire nye år for Stølen med prorektor Åse Gornitzka i universitetsstyret. Før Stølen satt medisinprofessor Ole Petter Ottersen i åtte år og i tre år før det igjen, matematikkprofessor Geir Ellingsrud.