Cinzia Progida er en av åtte kvinnelige forskere som får spesiell oppfølging på Instituttet for Biovitenskap. Hun sier hun ser en økt bevissthet rundt likestilling på arbeidsplassen.
Cinzia Progida er en av åtte kvinnelige forskere som får spesiell oppfølging på Instituttet for Biovitenskap. Hun sier hun ser en økt bevissthet rundt likestilling på arbeidsplassen.

Vil ha flere kvinne-professorer

De har kjønnsbalanse på lavere nivå, men bare 20 prosent av professorene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitet i Oslo er kvinner. Det vil de gjøre noe med.

Publisert   Sist oppdatert

Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på bachelor- og master-nivå har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitet i Oslo (UiO) under 20 prosent kvinnelige professorer.

— Det er et problem for fagenes utvikling at de domineres av menn, sier Svein Stølen, prodekan og likestillingansvarlig på dette fakultetet. Nå har de satt igang flere tiltak for å få kvinner på professornivå.

Ledelsen omtaler problemet som «saksing», altså at det er mange kvinner som begynner å studere ved fakultetet, men at de faller av på vei opp til professornivå. Et annet problem er at det er et kjønnet faghierarki mellom og innenfor fagene.

Fakultetet har nå opprettet en gruppe på åtte unge, kvinnelige forskere ved Instituttet for Biovitenskap (IBV), som skal følges opp spesielt. En av dem er Cinzia Progida.

Viktig å ta debatten

Det er et problem for fagenes utvikling at de domineres av menn.

Svein Stølen
Prodekan, MatNat, UiO

Jeg synes dette er et bra tiltak, og jeg tror det er en god måte å støtte kvinner som ønsker en karriere i forskning.

Cinzia Progida
Stipendiat, MatNat, UiO

Progida er italiensk, men har arbeidet som forsker på IBV i åtte år. Her forsker hun på celler, både innsiden av cellene og cellebevegelser.

Hun sier hun setter pris på oppfølgingstiltaket, og at hun ble glad da hun fikk høre at hun var en av åtte utvalgte.

— Jeg synes dette er et bra tiltak, og jeg tror det er en god måte å støtte kvinner som ønsker en karriere i forskning, sier Progida.

Gjennom oppfølgingstiltaket får de åtte kvinnene spesiell veiledning, såvel som et forum der de kan diskutere faglige problemstillinger.

Gjennom ordningen har Progida også fått finansiell støtte til å arrangere en internasjonal konferanse om forskningsområdet hennes.

— Jeg har fått denne oppfølgingen i et par år nå, og jeg føler det har vært til stor hjelp, sier hun.

Når det kommer til spørsmålet om hvorfor det er så kvinner i forsker- og professorstillinger på fakultetet, har ikke Progida noen klare svar.

— Det er vanskelig å si noe om hvorfor det er sånn, men jeg tror kanskje forskning er et krevende yrke for mange, og kanskje spesielt kvinner. Det krever mye innsats, og selv når du er ferdig på jobb fortsetter du å tenke på problemene og utfordringene du har foran deg. I tillegg er det en usikker karrierevei som kanskje blir en ekstra utfordring for kvinner som ønsker å stifte og prioritere familie, sier hun.

Norden dårligere enn andre land i Europa

— Vi ser at oppfølgingstiltaket gir resultater, og de åtte kvinnene vi gir ekstra veiledning har alt i alt gitt positive tilbakemeldinger, sier Svein Stølen (bildet under).

Stølen forteller at fakultetet også har startet et likestillingsprosjekt som de kaller FRONT (Female researchers on track), hvor de arbeider med å endre kulturen rundt kjønn på fakultetet, såvel som å kunne tilby utvikling av karriereplaner og seminar for erfaringsdeling til utvalgte kvinner i postdoktorstillinger, midlertidige forskerstillinger og førsteamanuenser.

Fakultetet bruker også midler på å forske på kjønnsfordelingen og de ønsker blant annet å kartlegge hva som gjør at kvinner forsvinner før professornivå.

— Det er noe som skjer som gjør at vi ikke rekrutterer kvinner i professorstillinger, men menn. Hele grunnlaget for prosjektet har å gjøre med denne ubalansen, som er ikke rimelig eller i tråd med samfunnets utvikling, sier Stølen, og legger til:

— Likestilling er viktig i hele samfunnet, men så utmerker akademia seg i Norden i å være dårligere på det enn akademia i andre europeiske land. Man skulle kanskje tro vi var et foregangsland, men så ligger vi heller litt etter.

Stølen sier han håper FRONT-prosjektet vil legge et trykk på likestilling.

— Uten et press fra lederlinja går nok prosessen veldig mye saktere, sier han.

— Vi må gjøre likestilling

Studiedekan og prosjektleder for FRONT, Solveig Kristiansen, understreker viktigheten av å synliggjøre kjønnsdebatten i akademia, og sier hun håper prosjektet vil bringe med seg ringvirkninger.

— Vi tenker at selv om vi har fokus på faste ansatte har det en sekundæreffekt. At begge kjønn er tilstede i undervisningsstillingene og veiledningsstillingene er viktig i rekrutteringen av studenter. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass for alle, sier hun.

Kristiansen forteller at FRONT er et relativt nytt prosjekt, som de begynte å bygge på instituttet høsten i fjor.

FRONT er en del av BALANSE-prosjektet som forskningsrådet har, forteller Kristiansen.

Program for kjønnsbalanse

BALANSE er et program Forskningsrådet etablerte i 2013, som har som mål å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning.

— Forskningsrådet kom med en utlysning, og da tenkte vi at vi ønsket å arbeide med likestilling gjennom et eget prosjekt. Vi har arbeidet med likestilling på fakultetet tidligere, men arbeidet har vært fragmentert. Så vi søkte om midler til et eget prosjekt gjennom utlysningen, og noe av det første vi gjorde var å ansette en prosjektkoordinator, sier Kristiansen.

Denne prosjektkoordinatoren ble Lotta Snickare, som er konsulent innen organisasjon- og lederutvikling. Hun sier det viktig at vi tar aktive grep i kampen om kjønnsbalanse i akademia.

— Likestilling er ikke bare en mening man har. Vi pleier å si at vi gjør likestilling, eller ikke gjør likestilling. Likestilling er noe vi gjør når vi ansetter noen, og det er noe vi gjør som en del av kulturen. Det handler om forestillingene til har til hvorfor kvinner hører til visse steder og menn til andre, sier Snickare (bildet under).

Snickare sier at likestilling handler om små mikrosituasjoner som skjer i organisasjonen når vi snakker om å gjøre eller ikke gjøre likestilling.

— På en likestilt arbeidsplass er det ikke snakk om at man bare gjør likestilling kvart på tre på ettermiddagen, og så jobber man vanlig ellers. Man må få likestillingstekingen inn i alle de ulike situasjonene vi er i i løpet av en dag, sier hun.

Mener ubalansen sitter i samfunnet

Snickare understreker at når vi gjør som vanlig gjør vi ikke likestilling, fordi vi er styrt av underbevisste vaner om kjønn.

— Vi har for vane å velge en mann som key-note speaker på en konferanse, og vi har som vane at hvis det er en mannlig og en kvinnelig opponent på en doktrograd er mannen førsteopponent og kvinnen andreopponent, sier hun.

Hun sier noe grunnen til at de har problemer med å rekruttere kvinner til professornivå kan være at noen yrker i samfunnet er øremerket menn og noen kvinner.

— Det er for eksempel enklere for en mann å sette seg og lese på Instituttet for Informatikk enn kvinner. Hvis kvinner sier de studerer der får de gjerne spørsmål som «Hva? Gjør du det?». Det er ikke nødvendigvis negative kommentarer, men det viser at man bryter med et mønster, mener Snickare.

Utfordring stikker dypere

Også Kristiansen er enig med Snickare i at problemet stikker dypere enn bare fakultetet i seg selv.

— Det som skjer i studietiden, og det unge mennesker velger av yrker, det handler ikke bare om oss. Det er forestillinger som sitter dypt i samfunnet, sier hun.

Hun trekker blant annet fram at det er flere kvinner som blir forskere i land som Italia og Frankrike.

— Det er tall som dette som viser oss at kjønnsbalanse ikke er et spørsmål om gener eller biologi, men et spørsmål om samfunnet, påpeker Snickare.

Lysere framtid

Stølen sier han har en klar tanke om hva som de bør gjøre på fakultetet for å jevne ut kjønnsbalansen.

— En av de første tingene vi ble enige om da Snickare kom inn som likestillingskoordinator var at vi skal jobbe hardere i utlysningen av faste stillinger. Nå har vi kvalitetssikring av alle utlysninger, og sikre oss at det blir gjort likestilt. Finnes det kandidater der ute må vi se etter begge kjønn, sier han.

Kristiansen utdyper at de også ønsker letekomiteer på fakultetet, slik at de enklere kan finne aktuelle kandidater av begge kjønn. Hun sier de har begynt å se positive endringer på fakultetet, men at dette er noen quick fix.

— Her er det snakk om tiårsperspektiv og tjueårsperspektiv, sier Kristiansen.

Snickare sier at en av de viktigste utfordringene de har foran seg er å arbeide med ledelsen for å skape en kulturendring i organisasjonen.

— Forskning viser at kunnskap alene er ikke nok for å endre adferd. Vi må gå aktivt inn hvis vi skal bli mer likestilte i akademia, sier hun.

Er optimist

Progida ved Instituttet for Biovitenskap er optimistisk for fremtiden.

— Jeg ser at det har blitt mye større bevissthet rundt dette med likestilling, og å få kvinner inn i forskning, sier hun.

Hun sier hun tror tiltakene som ledelsen på hennes fakultet er med på å hjelpe.

— Jeg tror alle lurer på hva som skal til for at vi kan få et helt likestilt samfunn. Men jeg ser at folk reflekterer mer over dette spørsmålet nå, så jeg tror vi kommer til å se endringer i fremtiden, selv om det trolig kommer til å ta lang tid, sier hun.