Universitetet i Bergen skal vedta karriereplan for yngre forskere

«Gode og attraktive karrieremuligheter forskerne er avgjørende for å sikre forskning og undervisning av høy kvalitet».

Det heter det i saken universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) skal behandle torsdag. Tittelen er Karrierepolitikk for yngre forskere ved UiB. En arbeidsgruppe, ledet av prorektor Margareth Hagen, har kommet med innspill til hvordan yngre forskere kan bygge karriere ved UiB.

I saksfremstillingen er både førsteamanuenser, postdoktorer og forskere plassert i kategorien yngre forskere. Det samme er de som har innstegsstillinger.

«Det er vesentlig at UiB har en felles og tydelig politikk og forståelse av rammene, forpliktelsene og forventningene knyttet til disse stillingskategoriene», heter det.

Vil gi mer innhold

I forslaget fra arbeidsgruppen heter det blant annet at et åremål som postdoktor skal være minst tre år, og innholdet i stillingen skal planlegges slik at kandidatene kan kvalifiseres til vitenskapelige førstestillinger. Alle postdoktorer skal ha en karriere- og utviklingsplan.

I forslaget til ny universitets- og høgskolelov heter det at at man ikke skal kunne være postdoktor i mer enn en periode. Forslaget har fått motbør fra flere kanter, men støttes av Forskerforbundet.

— Postdoktor er jo tenkt som et kvalifiseringsløp til en vitenskapelig toppstilling. Slik det er nå er det mange som har flere postdoktor-perioder etter hverandre, og da sier det seg selv at dette ikke brukes etter hensikten. Da brukes det bare som en midlertidig forlengelse, og det kommer da egentlig ingen til gode, sier fagforeningens leder Guro Elisabeth Lind.

Prorektor Margareth Hagen skriver i en epost til Khrono at man i dag bare kan ha en postdok-periode per institusjon.

— En postdok-stilling er en kvalifiseringsstilling. Derfor er det viktig å gi den mer innhold, sier Hagen.

Hun sier at det kreves tilrettelegging av fagmiljøene og gode og tydelige rammer.

Midlertidighet i styret

I dag er 53 prosent av de som er ansatt i forskerstillinger ved UiB midlertidig ansatt. Det kom frem i sakspapirene da universitetsstyret behandlet sak om midlertidighet i fjor høst. Midlertidigheten har gått ned ved UiB de siste årene. Men Eirik Hovden, som representerer vitenskapelig ansatte i midlertidig stilling i styret, var svært kritisk da saken ble debattert.

— Det er litt fiffig at departementet har pålagt UiB å redusere antall midlertidige, og så løser universitetet det med å omdefinere forskerstillingene til å bli faste, selv om de ikke er det. De er «faste» i hermetegn. Det har jeg fått mange tilbakemeldinger på. Det er sterke tilbakemeldinger om at dette er «kreativ bokføring» og fusking med tall, sa Hovden i møtet.

— Hva mener du er den kreative bokføringen og fusking med tall om midlertidighet ved Universitetet i Bergen?

— Det var kanskje litt tabloid sagt, men jeg mener at kreativ bokføring er uheldig i den forstand at man ansetter folk fast i midlertidige stillinger som man vet skal vare kun i tre år, for eksempel, sa han til Khrono.

— Alle som ansettes på over to års prosjektstillinger ved UiB ansettes fast, og så nedbemannes de på en ryddig måte, svarte rektor Dag Rune Olsen den gangen.

Nå heter det i arbeidsgruppens forslag at karriereutviklingsmuligheter for forskerstigen må tydeliggjøres. I tillegg heter det at det bør etableres en mellomfinansieringsløsning for å sikre finansiering ved gap på en til tre måneder mellom utløpende finansiering og innvilget finansiering for faste forskere.

— Det har vært viktig å sikre og bevisstgjøre om at det forplikter å ansette forskere. I påvente av oppstart i nytt prosjekt mener vi at fagmiljøene bør sørge for en brofinansiering, skriver Hagen.

Stor økning

Tallet på både postdoktorer og forskere har økt veldig de siste årene. Arbeidsgruppen har sett på tall fra UiB, UiO, NTNU og UiT tilbake til 2000. Da hadde NTNU 52 postdoktorer og 31 forskere, UiB hadde 42 og 58. 19 år senere er tallene 445 postdoktorer og 251 forskere ved NTNU, 255 og 1818 ved UiB. Veskten i førsteamanuensisstillinger og professorstillinger er mye mindre.

«Antall forskere og postdoktorer gjenspeiler omfang og økning i eksternfinansiering. Eksternfinansierte forskningsprosjekt er i sin natur midlertidige og volumet på forskningen i ulike tematikker og fag vil variere både på kort og lang sikt. Den sterke veksten i forskere og postdoktorer forteller at UiB har lykkes med eksternfinansiering», heter det i rapporten.