Kaller Agders visjon for barneregle

«Samskaping av kunnskap» er visjonen styret ved Universitetet i Agder inviteres til å vedta. Barneregle, kaller professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo forslaget.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetsstyret i Agder (UiA) skal vedta visjon og satsingsområder for universitetet på sitt møte 20. april, som første del av arbeidet med UiAs strategi for perioden 2016-2020.

Forslaget universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessens legger fram for styret er «Samskaping av kunnskap». Et forslag som en styringsgruppe har kommet fram til etter å ha gjennomført en bred prosess der ansatte, studenter og eksterne interessenter har deltatt. Det har vært intern høring, allmøter, seminarer, workshops og innspill til nettsidene, og et strategiråd har også bidratt med innspill fra interne og eksterne.

I tillegg til selve visjonen skal styret vedta strategiske satsingsområder, og her er forslaget følgende tre: Best på utdanning, Global mentalitet og Samfunnsengasjert og nyskapende.

«En fornærmelse mot tenkende ansatte»

Professor Kristian Gundersen, som sitter i styret ved Universitetet i Oslo, slaktet nylig sitt eget universitets forslag til visjon og kalte det noe verdiløst vrøvl.

Han er heller ikke nådig mot visjonsforslaget som universitetsstyret i Agder får på bordet 20. april, «Samskaping av kunnskap».

— Visjonen er jo nærmest en barneregle. Hvorfor ikke velge visjonen: «Jo mere vi er sammen jo gladere vi blir?», spør han.

— Dersom de ansatte på UiA ikke vet at de skal skape kunnskap tror jeg ikke man løser det alvorlige problemet ved at styret vedtar en visjon. Det er en fornærmelse mot tenkende ansatte dette her. Hvilket konkrete veivalg blir annerledes om man vedtar eller ikke vedtar denne visjonen? spør han videre.

— Del av stort strategisk arbeid

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen (bildet under) trekker på smilebåndet, men lar seg ikke vippe helt av pinnen, når hun hører noen av Gundersens kommentarer til forslag for visjon for UiA.

— Det viktigste vi har gjort så langt er å komme fram til tre hovedsatsingsområder. Vedtaket vi nå gjør er bare et delvedtak. Hele strategien skal bli vedtatt på vårt junimøte, sier Smith-Tønnessen.

Smith-Tønnessen forteller at tanken bak visjonen er å synliggjøre det helt spesielle samspillet UiA har mellom profesjonsfag og disiplinfag, der de ulike fagområder samskaper kunnskap.

— Forskningsrådets  leder Arvid Hallén snakker også om Agder-modellen, hvor det spesielle er måten vi samhandler direkte med våre omgivelser, både næringslivet og offentlig sektor. Vi er også veldig opptatt av å involvere våre studenter både i undervisning og forskning, poengterer Smith-Tønnessen.

— Med dette som bakteppe synes vi at «Samskaping av kunnskap» kan være en god måte å tydeliggjøre det unike ved UiA, sier hun.

Gir retning og mening

Pr-mannen Ingebrigt Steen Jensen mener at det har mye for seg med visjoner. De skal gi mening, retning og energi, ifølge han.

— De tre beste universitetene i verden har ikke visjoner fordi de er så dumme. Her jobber jo noen av de mest intellektuelle menneskene i verden, sa Jensen da han møtte Kristian Gundersen i Dagsnytt 18 til debatt etter Khronos oppslag om visjonsarbeidet ved Universitetet i Oslo nylig.

Mener det føyer seg inn

Men ifølge Gundersen føyer UiAs visjon seg godt inn i det han kaller «vrøvlet på dette feltet».

— Har ikke styret ved UiA bedre ting å ta seg til? Muligens ikke, men jeg er sikker på at de ansatte har bedre ting å ta seg til enn å studere visjonen i alle fall. Jeg tror visjonen er uten positive virkninger og kan virke negativt ved å irritere ansatte som kan tenke selv, sier han.

Da hans eget universitetsstyre behandlet forslaget til visjon før påske, fikk han protokollført at han mente hele arbeidet med å finne en visjon burde skrinlegges. Det endte med at styret ikke vedtok noen visjon, men bestemte i stedet at arbeidet med å finpusse på forslaget skulle fortsette.

15 sider om visjon

Universitetsstyret i Agder har fått et 15 siders saksframlegg om visjon og satsingsområder før møtet 20. april.

Kristian Gundersen har sett på det og ikke blitt imponert.

— Hele saksfremlegget på 15 sider er forøvrig breddfullt av latterligheter det er vanskelig å ta på alvor, sier han.

Ifølge sakspapirene spiller visjonen «Samskaping av kunnskap» blant annet på at UiA ønsker samhandling innad i universitetet, mellom studenter og ansatte, mellom fagmiljøene, mellom fagmiljøer og administrasjon, og dessuten mellom universitetet og en lang rekke eksterne aktører både i akademia, næringslivet og regionen.

Har hørt på innspill

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen forklarer at styringsgruppens opprinnelige forslag til visjon er betydelig endret etter høringsrunden og alle innspillene som er kommet.

«Satsingsområdenes fokus står allikevel fast. Høringsrunden har ikke vist noen motstand mot at det i denne strategiperioden skal satses særlig på utdanning, samfunnsutvikling med vekt på regionen, og oppmerksomhet på internasjonalisering/ utvikling av en global tenkemåte», skriver hun.

Videre opplyser hun at en del av høringsinnspillene mente at forskning måtte komme sterkere fram, og det var styringsgruppen enig i, men likevel mener gruppen at det er for ambisiøst å si at UiA i løpet av neste fireårsperiode skulle kunne bli en ledende forskningsinstitusjon, slik noen av innspillene gikk ut på.

Ledende eller ikke

«Forskningen ved UiA er i god utvikling, men det er vanskelig å se at UiA i løpet av en fireårs periode skulle kunne utvikles til å bli en ledende forskningsinstitusjon. Det kan UiA oppnå innenfor utdanning og læring, som regional aktør og som en institusjon med sterk internasjonal aktivitet og som bidragsyter i sterke internasjonale nettverk», skriver universitetsdirektøren, som er den som fremmer saken for universitetsstyret.

Hele strategi 2016-2020 skal vedtas på et nytt styremøte i juni, og før dette skal det arrangeres en ny høring. Smith-Tønnessen åpner også for at styret da kan vedta en endelig justering også av visjon og satsingsområder.

Har du fått med deg våre andre visjons-saker?