Jakten på de riktige visjonene

Nylig sendte styret ved Universitetet i Oslo tilbake ledelsens forslag til en utdanningsvisjon for UiO. Styremedlem og professor Kristian Gundersen la ikke fingrene imellom når det gjaldt visjonsarbeidet og karakteriserte det som «vrøvl» og «bortkastet arbeid» i et intervju i Khrono. Og så var debatten i gang, både på sosiale medier og i Khronos kommentarfelt. 

Les også: Visjoner for UiO: «Man bør ikke bruke tid på sånt vrøvl, det er virkelig bortkastet arbeid»

Flere leter etter visjoner

En rundspørring som Khrono har foretatt viser at Universitetet i Oslo ikke er alene om å lete etter en passende visjon for virksomheten sin. Også ved  Universitetet i Agder, Nord universitet og Høgskolen i Sørøst-Norge er de denne våren i gang med å vri hodene sine for å finne ut hvilken visjon de skal styre skuta etter.

Flere av landets universiteter og høgskoler har allerede en mer eller mindre operativ visjon, eller de vil ikke ha noen. NTNU har en visjon de er veldig fornøyde med, mens UiT Norges arktiske universitet ikke har noen og ønsker seg ingen heller.  

Ung og innovativ i Agder

Ved Universitetet i Agder synes man ikke at visjoner er vrøvl. De er midt i en ny strategiprosess og et forslag til ny visjon er sendt ut på høring med svarfrist 6. april.

Forslaget lyder: «Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.»

Underpunktene er:

• Vi skaper unike læringsopplevelser ved å kombinere fremragende forskning og innovativ utdanning.
• Vi utvikler regionen gjennom kunnskapsutveksling og tverrfaglig samhandling.
• Vi bygger globale allianser som fremmer innovasjon og bærekraftig utvikling.

Visjonen og satsingsområder for UiA skal vedtas på styremøtet 20. april,  mens hele strategien for 2016-2020 skal vedtas i styret i juni.

Åpen og «bottom-up»

En styringsgruppe ledet av rektor Frank Reichert har presentert dette forslaget, mens et strategiråd som består av ansatte, studenter og eksterne er oppnevnt for å bidra med innspill til strategiarbeidet, blant annet visjonen.

— Det er viktig med en visjon som har realisme, samtidig som den er ambisiøs. Det er en vanskelig balansegang, sier Anne Elizabeth Stie, som er leder av strategirådet.

— Vår oppgave er å bidra til en prosess som er mer «bottom-up», der vi tar i mot flere innspill og får inn flere stemmer slik at prosessen blir mer åpen. Så gir vi våre innspill til styringsgruppen, som jeg opplever er lydhøre for det vi kommer med, sier hun.

Stie mener det er viktig at visjonen får fram hva som er universitetskulturen og det spesielle som universitetet kan bidra med i samfunnet.

— Er du fornøyd med visjonen som er foreslått?

— Det er fortsatt en prosess og vi er nok ikke helt i mål, men jeg synes det er viktig at vi får fram verdien av forskningsbasert kunnskap og utdanning, sier hun.

Gjør ting sammen i Sørøst

Også den nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge, ønsker seg en visjon. Forslaget som en prosjektgruppe har lagt fram lyder: «Vi lærer og forsker sammen!» 

Underpunktene er:  

• Stimulerer til nyskapende utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. 
• Utvikler nysgjerrighet, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet. 
• Fremmer et bærekraftig, verdiskapende og velferdsorientert samfunns- og arbeidsliv.
• Utdanner fremtidens profesjonsutøvere i nært samarbeid med praksisfeltet»

Prosjektgruppa som har foreslått visjonen er en av undergruppene i det store fusjonsprosjektet mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark, som fusjonerte 1. januar i år.

Studentene ville ha slagord

Ifølge styrepapirene til et møte i fellesstyret mellom de to høgskolene var det to ulike forslag til visjon. Det ene forslaget var, ifølge dokumentet, av mer konvensjonell karakter med en prosatekst som beskrev Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt.

«Men prosjektgruppa valgte å gå for en mer slagordpreget visjon, som var foreslått av studentene som deltok i prosjektgruppa. Opprinnelig var forslaget «Tett på - Vi lærer og forsker sammen», mens det endelige forslaget ble «Vi lærer og forsker sammen» supplert med fire punkter som beskriver hvordan vi skal lære og forske sammen».

Visjonen og strategien for HSN skal vedtas i høgskolestyret før sommeren.

Uten visjon lengst nord

UiT Norges arktiske universitet har ingen formulert visjon, men kun et strategidokument som har tittelen «Drivkraft i nord» og som ble vedtatt av styret i 2014.

— Styret har ikke sett behovet for å formulere en egen visjon, sier kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes til Khrono.

I stedet innledes strategidokumentet med en beskrivelse av hva universitetet skal være:

«UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet som bidrar til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer.»

Fra ambisjon til visjon i Bodø

Lillebror lenger sør, Nord universitet med hovedcampus i Bodø, jobber derimot med å få på plass en visjon, etter navneskiftet og fusjonen med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna.

Markeds- og kommunikasjonssjef Lotte Grep Knutsen opplyser at arbeidet med strategien fram mot 2020 pågår og vil bli lagt fram for styret i juni.

Det tidligere Universitetet i Nordland hadde ingen formulert visjon, men kalte det i stedet «ambisjon». Den gikk blant annet ut på at universitetet skulle utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen.

Videre står det at universitetet skulle utvikle kreative, kritiske og handlekraftige talenter.

«Ved å skape rom for læring og kritisk refleksjon, skal den enkelte gis økte muligheter for meningsfylt deltakelse i samfunnslivet og bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Universitetet i Nordland er unik som et universitet i og for Nordland, og skal ha et særskilt ansvar for forskning og høyere utdanning i Nordland, for å sikre et kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen.»

NTNU bruker sin visjon

NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden».

Også her er det en forklarende tekst under, som lyder: «NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen og skape verdier – økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.»

Rektor Gunnar Bovim refererer stadig til denne visjonen, og ifølge kommunikasjonssjef Christian Fossen er den tatt i bruk også ellers i organisasjonen.

— Strategidokumentet vårt er blitt et reelt dokument som brukes, og visjonen vår er en rettesnor for den enkeltes arbeid, sier Fossen.

«Yes!» for en bedre verden

Han mener suksessen skyldes at det var en lang og involverende prosess fram mot formuleringen «Kunnskap for en bedre verden», noe som førte til at mange fikk et eierforhold til den.

— Det krever mye medvirkning og tid å få på plass en slik visjon. Hos oss tok det lang tid, og vi gikk fra å ha fokus på oss selv til heller å se på hva vi kan bidra med utenfor oss selv. Plutselig ble det et «yes», og denne visjonen som peker mot en bedre verden falt på plass, sier han.

Ny viten og ny praksis på HiOA

På Høgskolen i Oslo og Akershus står også visjonen fast etter at den ble vedtatt etter fusjonen i 2011, og den lyder: «Ny viten, ny praksis.» Underteksten innledes med: «Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!»