Universiteter og høyskoler evner ikke å ta vare på ph.d-studenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er veileder som er ansvarlig for at oppgaven ikke er for utfordrende. Det er fristende å sette unge mennesker på store oppgaver man selv ikke har klart å løse, men det er ikke det ph.d.-studentene er til for.

Ph.d.-studenter er nemlig under opplæring. De skal forsøke å internalisere den vitenskapelige tenke- og skrivemåten. Det betyr at de skal få opplæring i den vitenskapelige metoden som hviler på kritisk tenkning. I praksis betyr dette etterprøving av rådende kunnskap og teorier. Det er noe helt annet enn å følge opp nye ideer. Det siste oppleves nok som mest spennende, men sannsynligheten for å lykkes er svært liten.

Les også

En doktorgradsutdanning i krise?

Vitenskapshistorien lærer oss at forskere alltid har oversett noe som senere viste seg å være viktig. Derfor vet vi mer i dag enn før. Det å lete etter noe et fagmiljø kan ha oversett, er en naturlig oppgave for en vordende forsker. Når man skal lære seg et fag er man nemlig ikke opphengt i vedtatte «sannheter».

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det var denne ungdommelige naiviteten som gjorde at Werner Heisenberg foreslo at det fantes halve kvantetall. Han uttalte senere at hvis han hadde visst at det bare kunne være hele kvantetall, hadde han ikke turt å foreslå det.

Heisenberg var spesielt talentfull og bør trolig ikke være en modell for dagens ph.d.-studenter. De kan la seg inspirer av ham, og alle de andre «ungdommene» som bidrog til kvantemekanikken, men de bør nok vente med å ta den type steg til de har fått seg en fast jobb.

Mange ph.d.-studenter har problemer med å bli ferdig i tide, eller i det hele tatt. For å løse dette må vi altså tenke «nytt». Vi må ta på alvor at det dreier seg om opplæring, senke kravet til nytekning og legge mer vekt på dokumentasjon av kritisk tenkning.

For å få til det, må vi trolig avstå fra kravet om at kandidaten skal ha fått et visst antall artikler i aksepterte tidsskrifter med fagfellevurdering. Tidsskrifter foretrekker nemlig artikler som bygger på nye ideer. Fagfellevurderinger er inntil videre kun en overflatisk vurdering av et arbeid, og virker hemmende på de største talentene som evner å komme opp med nye ideer som truer det etablerte fagmiljøet.

Les ogå

Doktorgradstipendiater: - En villedende rapport

Det er nemlig lett for de som utfører fagfellevurderingen å nekte publikasjon av slikt arbeid, hvis man ønsker det (og mange gjør det). Slikt har ph.d.-studenter simpelthen ikke tid til. Løsningen kan være å la de studentene som vil, skrive en avhandling.

Tiden får vise om de klarer det siste steget: å etablere seg som (selvstendige) forskere. Det færreste gjør det. Ikke bare fordi de mangler talentet, men fordi universiteter og høyskoler ikke evner å ta vare på dem.