Rangering
Universitetenes ryktebørs: Ett norsk blant de beste, ifølge 10.000 akademikere
Fem svenske og ett norsk universitet har plass på fersk omdømmerangering.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Vi gleder oss alltid over gode rangeringer og tar dette til etterretning.
Det sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i kommentar til den siste universitetsrangeringen fra Times Higher Education. Landets eldste universitetet er eneste norske på listen over 200 universiteter som har plass på en fersk rangering fra Times Higher Education (THE), offentliggjort i dag.
Rangeringen er en såkalt reputation ranking, en omdømmerangering, alt er basert på svarene fra utvalgte akademikere, som er spurt om hvilke universiteter de mener har best rykte på seg innen forskning og utdanning. Mer enn 10.000 akademikere har satt opp hver sin liste med 15 universiteter de mener er best på sine felt.
Det skiller seg med andre ord fra den årlige hovedrangeringen fra THE, som kom i september, omdømmerangeringen er samtidig en del av grunnlaget for hovedrangeringen.
— Bruker nok svært begrenset med energi
De 200 universitetene på lista fordeler seg på 29 land, men noen land dominerer. Blant de ti på topp finner vi 7 amerikanske, to britiske og ett kinesisk universitet.
Og på hele lista finner vi altså bare ett norsk universitet, UiO, på plass 126-150. Dette er samme plass som i fjor.
Til sammenligning finner vi fem svenske universiteter på lista, tre av dem over UiO. Øverst av disse ligger Karolinska institutet, der tidligere UiO-rektor Ole Petter Ottersen nå er rektor, på plass 61-70.
Danmark og Finland har begge to universiteter på lista, tre av dem ligger over UiO, begge de to danske og et av de finske. Så hvorfor gjør nabolandene det skarpere?
— Det vet jeg ikke, og jeg bruker nok svært begrenset med energi og oppmerksomhet på dette, er svaret fra Stølen.
Flere kinesiske universiteter
Amerikanske universiteter dominerer altså blant de på topp. Samtidig kommer flere kinesiske universiteter inn på lista, mens noen av de som var der også i fjor klatrer.
— Kina har investert milliarder av dollar på sine ledende universiteter de siste tre tiårene og har implementert en rekke reformer skreddersydd for å trekke til seg akademiske talenter og sikre at forskningsuniversitetene deres er konkurransedyktige på verdensarenaen. Dette har åpenbart lyktes, skriver Phil Baty, Chief Knowledge Officer i Times Higher Education i en kommentar til Khrono.
Han mener det er godt nytt for verden med tanke på forskning og samarbeid for å takle store kriser som pandemien og klimakrisa. Det gjør samtidig noe med maktbalansen, legger han til:
— Det betyr at maktbalansen i kunnskapsøkonomien beveger seg bort fra de kreftene i Nord-Amerika og Vest-Europa, som tradisjonelt har dominert. Det kan bli vanskeligere for ledende universiteter i vest å tiltrekke seg talenter fra øst og de kan miste en del av de internasjonale studentene, og ofte midlene som kommer med dem. Det kan gi ringvirkningen for vestlige økonomier når de henger etter i nye teknologier, som kunstig intelligens.
Han peker også på en endring i toppen av lista, etter at topp ti har vært stabilt i flere år har Oxford klatret. Baty tror det kan være resultat av suksessen med å utvikle en covid 19-vaksine i samarbeid med AstraZeneca.
Mener utvalget er representativt
Rangeringen er altså basert på meningene til utvalgte forskere. Toppen har som sagt vært stabil, dominert av universiteter på den amerikanske øst- og vestkysten, med Harvard som nummer en helt siden den første av disse omdømmerangeringene fra Times Higher Education i 2011.
En sammenligning mellom denne listen og rangeringen THE offentliggjorde i september viser dessuten at atten av de 20 på topp er de samme. Kanskje ikke veldig rart, siden omdømmerangeringen er en del av den andre rangeringen.
Kan det samtidig være en selvforsterkende effekt, ved at akademikerne bare peker på kjente universiteter som allerede ligger høyt på disse listene?
— Omdømmeundersøkelsen er mer sofistikert enn en enkel skjønnhetsparade for verdens ledende universitetsmerkenavn, mener Baty. Han fastholder at forskerne som deltar er sentrale på sine felt, identifisert gjennom publikasjoner og at utvalget skal være representativt.
— Vi ber ikke forskerne om å rangere institusjonene, vi ber dem bare om å nevne de som er ledende på sine felt, skriver han.
Er møtt med kritikk
Det har vært kritikk mot slike universitetsrangeringer, ikke minst mot betydningen av slike omdømmemålinger. En av dem som har kritisert slike rangeringer er professor og viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo.
Stensaker fyrte i fjor av en salve blant annet mot betydningen omdømmerangeringene har for hovedrangeringen fra Times Higher Education. Han pekte på at den utgjør 30 prosent av grunnlaget.
— Det går kort og godt utpå at de vilkårlig sender e-post til akademikere i øst og vest og spør hvilke universiteter man synes er bra, eller i det hele tatt kjenner til. Om sju-åtte flere respondenter har nevnt Tromsø, kan det være nok til å rykke frem hundre plasser – selv om de andre parametrene er mer eller mindre konstante. En slik survey måler kun kjennskap til lærestedet — ikke nødvendigvis kvaliteten. McDonalds er en restaurant mange har kjennskap til rundt i verden — det betyr likevel ikke at maten er bra, sa UiO-professoren.